– Langtidsplanen er underfinansiert

Regjeringen har foreslått å øke kostnadsrammen for Norges nye ubåter fra 52 til nær 99 milliarder. Den vil også handle inn langtrekkende våpen for inntil 19 milliarder kroner, tidligere estimert til mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner. Alt er prosjekter som er vedtatt i langtidsplanen for Forsvaret.

– Langtidsplanen er underfinansiert slik den er nå, sier nestleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Arne-Markus Svendsen til TU.

Han mener dette «med all tydelighet» kommer frem i de nye forslagene fra regjeringen om ubåter og langtrekkende våpen forrige fredag.

– Dette er et politisk anliggende. Regjeringen må ta dette inn over seg og se at vi har dårlig tid. Og at ting kommer til å bli dyrere fremover, sier han.

Forbundet er den største fagforeningen for militært ansatte.

Ser frem til revidering

Allerede i mars, to måneder etter at planen trådte i kraft, medgikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det måtte endringer til.

«Langtidsplanen ble laget i en endringstid og det ble lagt til grunn at endrede rammebetingelser vil medføre behov for justeringer og omprioriteringer underveis», het det da regjeringen redegjorde for status for planen i mai.

– Vi ser fram til en revidering av langtidsplanen og en ny finansiering, sier Svendsen til TU.

Norges offisers- og spesialistforbund ønsker ikke å mene noe om hva som eventuelt må endres eller omprioriteres i planen for å få råd.

Svendsen svarer at organisasjonen har tiltro til at Forsvarsledelsen kommer med gode forslag til endringer til planen basert på erfaringene fra Ukraina og den teknologiske utvikling som vi nå er vitne til.

Mangler 78 milliarder

Forsvarsanalysen for 2025 slår fast at det mangler penger, nærmere bestemt 78 milliarder kroner, for å gjennomføre hele langtidsplanen. De 1635 milliardene som Stortinget sommeren 2024 gikk inn for å bruke på langtidsplanen i perioden frem til 2036, strekker ikke til, ifølge FFI.

Siden den gang har kostnadsrammen for flere av prosjektene i langtidsplanen, for eksempel ubåter, blitt utvidet.

Hos FFI kan de ikke svare på om beløpet som mangler er blitt større eller mindre på grunn av dette. De viser til at de ikke har gjort noen helhetlig oppdatert kostnadsberegning siden analysen ble publisert.

–Vi har ikke tallet. Vi trenger å gå gjennom hele regnestykket, og det har vi ikke gjort i år, sier forskningsdirektør Espen Skjelland til TU.

– En rebalansering

Det er ennå ukjent hva endringene i langtidsplanen kan gå ut på. Regjeringen har startet samtaler med alle partiene på Stortinget for å justere planen, har forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) tidligere bekreftet til VG.

– Vi må ha en rebalansering av langtidsplanen. Det har for så vidt Stortinget allerede vedtatt, da man vedtok langtidsplanen, at vi skulle rullere den hvert år. For vi så at det var en enorm teknologisk utvikling, uttalte Sandvik under et pressemøte i forrige uke.

– Men den rebalanseringen har blitt større enn det man hadde tenkt seg, så den jobben har vi startet på, fortsatte han.

På møtet fortalte Sandvik om hvordan en ekstraordinær kostnadsvekst på fronter i samfunnet er hovedårsaken til at prislappen går opp.

Må trekke ned

Forsvarssjefen har tidligere omtalt langtidsplanen som en plan som svarer ut alt det Forsvaret har bedt om, og litt til. I sommer hadde han ikke tro på at det ville komme mer penger:

– Jeg tror ikke det vil komme mer penger for å være helt ærlig, men det kan bli noen justeringer, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Arendalsuka i år.

Han utdypet med å si at for hver ting de ønsker å øke ambisjonen på, må de trekke ned ambisjonen et annet sted.

Høyre har tidligere gitt utrykk for at det vil bli tøffe politiske tak fremover om langtidsplanen på grunn av pengemangel.