forsvar

Kongsberg utvikler langtrekkende luftvern: Skal være klart for innfasing om fem år

Norge skal kjøpe langtrekkende luftvern. Videreutvikling av Nasams er én av to mulige løsninger, ifølge Forsvarsdepartementet.

Kongsberg Gruppens sjef Geir Håøy (til venstre) og Kongsberg Defence and Aerospaces sjef Eirik Lie på Kongsberg Campus under kapitalmarkedsdagen denne uken.
Kongsberg Gruppens sjef Geir Håøy (til venstre) og Kongsberg Defence and Aerospaces sjef Eirik Lie på Kongsberg Campus under kapitalmarkedsdagen denne uken.

Kortversjonen

  • Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utvikler langtrekkende luftvern for Nasams, som skal kunne skyte ned ballistiske missiler.

  • Ifølge langtidsplanen for Forsvaret skal Norge starte innfasingen av langtrekkende luftvern i 2029. KDA-sjef Eirik Lie sier til TU at utviklingen av langtrekkende luftvern holder seg innen for langtidsplanen.

  • Forsvarsdepartementet vurderer to muligheter for å gi Norge langtrekkende luftvern: Enten å videreutvikle Nasams til langtrekkende luftvern, eller å anskaffe et eksisterende system brukt av allierte.

Tirsdag fortalte Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) at de utvikler langtrekkende luftvern for Nasams. Luftvernsystemet skal kunne skyte ned ballistiske missiler, noe Norge mangler beskyttelse mot i dag.

Langtidsplanen for Forsvaret, som stortingspartiene ble enige om tirsdag, angir at Norge skal anskaffe langtrekkende luftvern. KDA-sjef Eirik Lie sier at de ser for seg å bli leverandøren av langtrekkende luftvern til Norge.

– Vi anser at Nasams blir ryggraden for all luftvern i Norge, og da er det naturlig at vi integrerer anti-ballistisk forsvar i Nasams, sier Lie til TU.

Nasams brukes i dag av 13 nasjoner, blant annet Norge og Ukraina. Systemet kan allerede skyte ned trusler på kort og middels avstand ved hjelp av missiler produsert av den amerikanske samarbeidspartneren Raytheon (se faktaboks). Med integrasjon av langtrekkende luftvern kan Nasams tilby beskyttelse av alle typer trusler i lufta i ett system, sier Lie.

Nasams missiler

  • AIM-9X Block II: Et missil ment for å bekjempe trusler på kortere distanser.
  • AIM-120 AMRAAM: Bekjemper trusler på mellomlange distanser
  • AMRAAM ER: ER står for «extended range», og er en modifisert utgave av AIM-120 med lengre rekkevidde og bedre høydedekning.
  • Alle missiltypene kan være klare til avfyring samtidig, slik at operatøren kan velge hvilken missiltype han vil benytte mot ulike mål.

Skal være klart til innfasing om fem år

– Hvor langt er utviklingsløpet for å integrere langtrekkende luftvern i Nasams?

– Utviklingsløpet er ikke så langt, det er mer et integrasjons- og testløp. Mye av den tekniske løsningen ligger klar. Vi er nå i en diskusjonsfase hvor vi må beslutte hvordan vi skal gå fram og hvordan Norge ser for seg en slik type anskaffelse, sier han.

Nasams (utskytingsrampen til venstre) skal utvikles til å bli et langtrekkende luftvern. Til høyre er våpenstasjonen RS6 montert på et Mowag kjøretøy. Begge var utstilt under Kongsberg Gruppens kapitalmarkedsdag 4. juni 2024. Foto: Mathias Klingenberg
Nasams (utskytingsrampen til venstre) skal utvikles til å bli et langtrekkende luftvern. Til høyre er våpenstasjonen RS6 montert på et Mowag kjøretøy. Begge var utstilt under Kongsberg Gruppens kapitalmarkedsdag 4. juni 2024.

Langtidsplanen angir at innfasing av langtrekkende luftvern skal skje fra 2029 og ut 2034. Lie vil ikke anslå hvor mange år det tar før Nasams kan fylle rollen som et langtrekkende luftvern.

– Men vi holder oss absolutt innenfor angivelsene i langtidsplanen, sier Lie.

Det betyr at langtrekkende luftvern for Nasams nødvendigvis må være klart for innfasing i løpet av fem år.

Lie sier selskapet nå er i diskusjon med norske myndigheter om veien videre.

– Norske myndigheter har selv vært med å ta fram Nasams i sin tid. De er tydelige på at Nasams skal være en ryggrad i det norske luftvernforsvaret, sier Lie.

Fra Nasams kontrollstasjon kan operatørene skyte ut missiler med varierende rekkevidde. Foto: Mathias Klingenberg
Fra Nasams kontrollstasjon kan operatørene skyte ut missiler med varierende rekkevidde.

Regjeringen vurderer langtrekkende Nasams

Pressevakt Emil Bremnes i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til TU at det ikke er avgjort hvorvidt Norge vil anskaffe Nasams langtrekkende luftvern når det eventuelt er klart.

Han sier at regjeringen vurderer to mulige veier for å utvikle langtrekkende luftvernkapasitet:

  • Å videreutvikle dagens Nasams-system til å kunne beskytte mot ballistiske missiler, dersom dette blir en mulighet, eller:
  • Å anskaffe et eksisterende system som andre allierte bruker.

– Forsvarskomiteen har i sin enstemmige innstilling bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om anskaffelsesprosessen. Dette arbeidet er i gang. Anbefalingen vil avgjøre hvordan og når et slikt system anskaffes, og når Forsvaret kan ta det i bruk, skriver Bremnes i e-posten.

Andre kandidater

  • Det finnes enkelte langtrekkende luftvernsystemer på markedet i dag, blant annet amerikanske MIM-141 Patriot og fransk-italienske SAMP/T.
  • I tillegg har for eksempel Finland bestilt israelske David's Sling. Øyvind Strandman i Luftmilitært Samfund har imidlertid tidligere sagt til TU at han ikke tror det er politisk mulig i Norge å kjøpe luftvern fra Israel.

Trenger nye missiler og radarer

KDA har tegnet avtale med amerikanske Raytheon for å samarbeide om å utvikle Nasams til et langtrekkende luftvern. Lie i KDA angir ikke hvilke missiler som er aktuelle å integrere.

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen sier til TU at Nasams trenger nye missiler og nye sensorer for å bli et langtrekkende luftvern.

– Et av salgsargumentene for Nasams er at kommando- og kontrollarkitekturen er generisk, slik at man kan integrere forskjellige typer missiler og sensorer, sier Haga.

Nye sensorer betyr i dette tilfellet store radarer, forteller Haga.

Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. Bildet er tatt på Akershus festning 17. april 2024. Foto: Mathias Klingenberg
Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. Bildet er tatt på Akershus festning 17. april 2024.

– For å skyte langt, må man kunne se langt. Andre langtrekkende systemer, som amerikanske Patriot og THAAD, drar rundt på gigantiske radarer, sier Haga.

Gitt at KDA satser på å rekke tidsangivelsen i langtidsplanen, tror Haga at Kongsberg videreutvikler noe Raytheon allerede har. Han viser til at Raytheon allerede produserer det langtrekkende luftvernsystemet Patriot.

– Det er dyrt og komplisert å utvikle noe nytt. Det høres ut som de vil bruke eksisterende missiler og sensorer, eller noe i slutten av en utviklingsfase. De tror ikke de rekker å utvikle noe sånt fra bunnen av, sier Haga.

Powered by Labrador CMS