Kongsberg-sjefen: – Norge får et unikt luftvernsystem

Regjeringen varslet onsdag morgen at de planlegger å kjøpe inn luftvern for 12,5 milliarder kroner.

Dette går til å erstatte «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» (Nasams), som er donert til Ukraina, med oppgraderte versjoner og anskaffe tre nye missiltyper med forskjellig rekkevidde.

– Dette er en viktig satsing for Norge. Nasams utgjør en fundamental forsvarskapasitet, og vi ser fra Ukraina at systemet absolutt har stor betydning for forsvarsevnen, sier Eirik Lie, direktør i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), til Teknisk Ukeblad.

Mange og nye missiler

Første generasjon Nasams ble tatt fram på 1990-tallet av det som i dag er KDA, sammen med Luftforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og industripartneren Raytheon i USA.

De åtte nye utskytningsenhetene og fire nye ildledningssentralene Forsvaret skal motta fra 2026, blant annet som erstatning for materiell donert til Ukraina, er vesentlig videreutviklet, blant annet for å kunne håndtere flere missiltyper samtidig.

En av nyvinningene er multimissilkapasitet, der utskytningsrampa («canister launcher» mk. II) kan håndtere tre ulike missiler: AIM-9X Sidewinder block 2 og Amraam extended range (ER) i tillegg til «standardmissilet» AIM-120 «Advanced Medium-Range Air-to-Air Missiles» (Amraam).

For de sistnevnte skal Norge oppgradere fra AIM-120B til AIM-120C. Dette kommer i tillegg til at Forsvarsmateriell for ett år siden bestilte AIM-120D for fem milliarder kroner til F-35-flåten.

Stordelen av luftverninvesteringa, cirka 9,4 milliarder kroner, går til anskaffelse av nye missiler som kan leveres fra 2028.

– Unikt

Disse «skyt-og-glem»-missilene har ulike karakteristika når det gjelder rekkevidde, høydedekning og søkeregenskaper, og Nasams kan utføre samtidige engasjementer med alle tre.

– Å ha tre ulike missiler med hver sine egenskaper i én og samme launcher, er unikt i verdenssammenheng, påpeker Lie.

Amraam-ER, hvis fulle navn er «Advanced Medium Range Air-to-Air Missile Extended Range», ble første gang skutt 31. august 2016 på Andøya, og det ble også gjennomført testfyring i våren 2021.

Kort fortalt er dette framdelen av et AIM-120 C-7, med radarsøker og stridshode, satt sammen med bakparten fra et ESSM (RIM-162 «Evolved Sea Sparrow Missile»).

Lie sier at det å benytte allerede velkjente komponenter har bidratt til at utviklings- og testtiden har gått betraktelig ned.

– Det er en fin måte å ta fram nye kapasiteter på, og med dette missilet får Nasams enda større dekningsvolum mot trusler vi ser i dag. Også Amraam-ER er resultatet av et god samarbeid mellom oss, norske myndigheter, Nammo og Raytheon, sier Lie.

Nødvendig langsiktighet

Selv om Lie understreker at det ennå ikke er inngått noen kontrakter, mener han dagens melding fra regjeringen er viktig også med tanke på langsiktigheten industrien trenger for å fortsette å øke produksjonskapasitet og leveringsevne.

Han legger til at det også er svært viktig at den norske underleverandørkjeden får ta del i denne forutsigbarheten, for lettere å sikre at disse kan tilpasse seg den leveringstakten KDA behøver.

– Det er ikke bare en topp moderne missilfabrikk vi nå setter opp, vi har også bygget opp Nasams-produksjonskapasiteten på Kongsberg og er god forspent for den økte etterspørselen vi allerede har og som vi ser for oss at kommer.

Han opplyser at KDA i tillegg har gjort egne investeringer, der de bygger noen enheter som er klare for eventuelle påkrevde tidligleveranser.

Det oppgraderte Nasams-systemet Norge etter planen skal fase inn om tre års tid, er fra før under levering til Australia, Qatar og Ungarn, mens Nederland i likhet med Norge håper å ha det på plass fra 2026.

Det amerikanske flyvåpenet vurderer tilsvarende system til beskyttelse av flybasene de opererer fra både i Europa og ellers i verden.

Den ferskeste brukeren er Ungarn, som hadde mottaksseremoni for Nasams i slutten av oktober.

Fleksibilitet

General Eirik Kristoffersen anbefalte før sommeren å styrke Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde, for å kunne beskytte både sivile og militære områder samtidig.

I tillegg ba han om nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som gir beskyttelse mot ballistiske missiler.

Ifølge Kristoffersens fagmilitære råd bør investering i nye langtrekkende luftvernsystemer skje «i rammen av dagens Nasams». Lie er noe tilbakeholden med å kommentere dette temaet:

– Det jeg kan si, er at Nasams med sin åpne arkitektur er svært tilpasningsdyktig med tanke på å skifte ut kommunikasjon, sensorer og våpensystemer. Det er naturlig at man viderefører Nasams som ryggrad for luftvernsystemer i Norge, og det er naturlig at Kongsberg blir involvert, sier KDA-sjefen.

Teknisk Ukeblad har tidligere fått opplyst at kommende nye komponenter på sensorsida kan være GaN aesa-radaren fra Raytheon, Ghost Eye MR, mens nye effektorer for eksempel kan være laser og mikrobølger for dronebekjempelse på kortere hold.

For mer langtrekkende kapasitet er det naturlig å tenke på missiler som tar i bruk den nye ramjetmotoren Nammo utvikler i Thor ER-prosjektet.

I oktober meldte regjeringen at det var inngått en ny samarbeidsavtale mellom Norge, KDA og Raytheon om videre utvikling av Nasams.

Ifølge Forsvarsdepartementet legger dette grunnlaget for å videreutvikle luftvernsystemet for å møte framtidas trusler.

For øvrig kommer fleksibiliteten i Nasams-infrastrukturen også Norge til gode i forbindelse med at Iris-T-missilene, som var påtenkt som effektorer i Hærens nye kampluftvern, nå er donert til Ukraina.

I stedet anskaffes flere AIM-9X og KDA får jobben med omvæpning. Ifølge Lie er ikke dette en spesielt stor eller komplisert jobb, men det må påregnes en testperiode. Leveranseplanen tilsier 2024-2025.

Demonstrerte mangler

I mars gjennomførte Forsvaret en ikke-varslet beredskapsøvelse, kalt Oslo Shield, der et Nasams-batteri fra Luftvernbataljonen på Ørland fikk ordre om å forflytte seg sørover for å beskytte sentrale deler av hovedstaden mot kryssermissiler.

Forrige gang Luftforsvaret deployerte Nasams til Oslo, var da Barack Obama mottok Nobels fredspris i 2009. Siden Nikebataljonen ble lagt ned for over 30 år siden, har ikke hovedstadsområdet hatt fast tilstedeværelse av luftvern.

Øvelsen i seg selv var vellykket, men den synliggjorde også hvor lite luftvern som finnes her til lands, påpekte oberst Martin Thu Tesli, sjef for 132 luftving på Ørland, i en kronikk i Teknisk Ukeblad i etterkant. Ved å flytte luftvernet ned til hovedstaden, var det ikke lenger mye beskyttelse igjen for andre viktige objekter i Norge.

– Jeg er veldig godt fornøyd med dagens melding fra regjeringen. Det er svært gode nyheter. Jeg har tidligere vært veldig tydelig på at vi trenger mer luftvern og mer langtrekkende luftvern, skriver Tesli i en e-post til TU.

Han understreker at det er svært viktig at materiellet som er donert til Ukraina, blir erstattet så raskt som mulig. Det haster, skriver han.

– Den andre delen er at dette er en modernisering av dagens system, og det er også helt essensielt at vi kommer i gang med dette så raskt som mulig, slik at vi sikrer at Norge har et best mulig luftvern, skriver luftvingsjefen.

Kuwait og Taiwan

Det er i dag 13 nasjoner som bruker, eller er i ferd med å ta i bruk, Nasams: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ukraina, Ungarn og USA.

De heteste kandidatene til å supplere denne lista i nær framtid, er Kuwait og Taiwan.

Kuwait fikk for snart et år siden grønt lys fra amerikanske myndigheter til å anskaffe Nasams, der en potensiell avtale har en oppgitt totalramme på opp til tre milliarder dollar.

Taiwan har et uttalt ønske om å anskaffe Nasams, som her vil utfylle det langtrekkende Patriot-luftvernet og kortholdssystemer som FIM-92 Stinger.

Litauen har startet andre fase av sin anskaffelse av medium rekkevidde-luftvern og har besluttet å anskaffe mer Nasams. Det litauiske forsvarsdepartementet meldte i september at de forventet å signere kontrakt med KDA i løpet av dette året.