Kongsberg: Nasams kan videreutvikles til å bekjempe ballistiske missiler

Regjeringen vil tette et hull i Norges luftvernberedskap: Vi står uten utstyr for å kunne skyte ned ballistiske missiler.

Alternativene er nå enten å kjøpe hyllevare internasjonalt – eller å jobbe videre med norskutviklede Nasams, ifølge eksperter.

Hyllevaren internasjonalt er blant annet amerikanske Patriot, som Sverige har kjøpt, eller fransk-italienske SAMP/T.

– En naturlig videreutvikling

Kommunikasjonssjef Ivar Simensen i Kongsberg Defence & Aerospace forteller at de i fjor høst signerte en ny samarbeidsavtale med Norge og Raytheon om videreutvikling av Nasams.

– Det vil være en naturlig videreutvikling av Nasams å utvide kapasiteten til å inkludere områdebeskyttelse mot ballistiske missiler, skriver Simensen i en e-post til TU.

Ifølge ham er systemet forberedt for dette allerede.

– Nasams-arkitekturens digitale løsninger gjør at vi kan utvide kapasiteten enklere enn de fleste andre systemer, fortsetter Simensen.

«Samfunnet er særlig sårbart»

I langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt frem fredag forrige uke, går Regjeringen inn for å kjøpe langtrekkende luftvern mot kortholds ballistiske missiler, etter at dette har vært diskutert i en årrekke.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte i fjor å styrke Forsvarets eksisterende luftvern, samt å investere i nye systemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler. «Styrkingen bør skje i rammen av dagens Nasams-system og eksisterende planer der det er mulig», het det i fagmilitært råd.

I fjor svarte direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace følgende, da han ble spurt om hva som ligger i dette:

– Det jeg kan si, er at Nasams med sin åpne arkitektur er svært tilpasningsdyktig med tanke på å skifte ut kommunikasjon, sensorer og våpensystemer. Det er naturlig at man viderefører Nasams som ryggrad for luftvernsystemer i Norge, og det er naturlig at Kongsberg blir involvert, kommenterte han.

Forvarssjefen poengterte også at samfunnet er særlig sårbart for angrep med langtrekkende missiler. «Forsvaret må derfor prioritere tilstrekkelig evne til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur og samfunnsfunksjoner mot angrep fra kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede systemer», het det.

Patriot vanligst

Regjeringen vil nå øke kapasiteten til det eksisterende luftvernet ved å kjøpe fire nye batterier med Nasams-systemer til Luftforsvaret og Hæren, i tillegg til dagens fire batterier. For å få effekt av flere systemer skal det også kjøpes nye radarer til Nasams-systemet, ifølge langtidsplanen.

Nasams i dag fungerer mot fly, helikoptre, større droner, og kryssermissiler, men ikke mot ballistiske missiler.

Årsaken er at et ballistisk missil har en helt annen bane enn et kryssermissil, med langt høyere maksimal hastighet.

– Det blir som om du kaster en stein. Den går til et toppunkt i banen, og så faller den ned, forklarer forskningsleder Halvor Bjordal ved FFI.

Per nå må vi utenfor landets grenser for å kjøpe inn luftvern mot ballistiske missiler.

Amerikanske Patriot er i dag det vanligste systemet mot slike missiler, ifølge Bjordal. Fransk-italienske SAMP/T er også et alternativ. Israel produserer også slike systemer.

Sverige kjøpte nylig Patriot. Tyskland, Italia, Nederland og Spania er også land som har Patriot.

Bjordal mener det også kan tenkes en videreutvikling av NASAMS.

– Nasams kan integrere andre sensorer og missiler. Det kan tenkes å utvikles til et system som også har kapasitet mot ballistiske missiler. Da ville man fått enda mer i ett system, som antakelig ville vært gunstig bemanningsmessig, forteller han.

Langtidsplanen legger opp til innfasing av langtrekkende luftvern fra 2029. Bjordal mener det er vanskelig å svare på om det er mulig å videreutvikle systemet innen den tid.

– Det tar tid å utvikle noe nytt, men det tar også tid å anskaffe et eksisterende system. Det er ikke gitt at å utvikle noe selv vil ta veldig mye lengre tid, sier han.

– Skuffet

Luftmilitært samfund har i en årrekke advart mot at Norge mangler forsvar mot de mest alvorlige truslene fra Russland: Taktiske ballistiske missiler og kryssermissiler. Pensjonert brigader Øyvind K. Strandman har frontet kritikken.

Nå er de veldig godt fornøyd med nyhetene om flere Nasams batterier i langtidsplanen.

– Men når det gjelder langtrekkende luftvern, er jeg skuffet, sier Strandman til TU.

Han viser til at regjeringen nå vil skaffe langtrekkende luftvern som kan utplasseres i «ett geografisk område». Organisasjonen mener det bør være langtrekkende system mot ballistiske missiler i Oslo-området, Trøndelags-området og Indre Troms. De viser til at tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslo «tre langtrekkende luftvernbatterier» mot ballistiske missiler i sitt fagmilitære råd for 2019.

– Da vil kritisk infrastruktur, allierte mottaksområder og våre tre viktigste flystasjoner hvor F 35 skal operere gis en tilfredsstillende lagdelt luftverndekning, forteller Strandman.

Han tror dette kan bli et diskusjonstema når planen skal behandles i Stortinget.

– Vi må være villige til å beskytte sivilbefolkningen når vi ser hva som skjer i Ukraina, sier han.

Han mener det er et vanskelig spørsmål hvorvidt Norge bør kjøpe hyllevare innen langtrekkende luftvern, for eksempel Patriot eller utvikle Nasams videre. Et sentralt spørsmål er hva vi kan få først, ifølge ham. Når det gjelder logistikk, mener han det ville vært enklere å videreutvikle Nasams.

Han tror det blir vanskelig å innfase langtrekkende luftvern fra 2029, som er regjeringens plan. Kjøper de Patriot eller den fransk-italienske løsningen, mener Strandman at de kanskje kan få det til innen 2029.

– Hvis de skal videreføre Nasams, må de putte ganske mye penger inn for å få det klart før 2033-2034, tror han.

– Dersom vi hadde fått Patriot, kunne vi utdannet oss sammen med svenskene, sier han.