Kampflyforsker: – Utrolig spennende at de ser verdien av dette her

USA har fått mye oppmerksomhet for det kommende kampflyet F-47, til tross for at det er ganske begrenset hva som har blitt offentliggjort av bilder og detaljer om dette.

Men USA er ikke det eneste landet i verden i som ser behovet for en ny generasjon med kampfly. Det samme gjør Kina og flere europeiske land.

Allerede i 2019 skrev TU om to europeiske kampflyinitiativer som begge startet noen år tidligere.

Samarbeidsproblemer

Det ene, Future Combat Air System (FCAS), er et samarbeid mellom Frankrike, Spania og Tyskland, og selskapene Dassault Aviation, Airbus, Indra Sistemas, for å utvikle en arvtaker til Eurofighter Typhoon og Dassault Rafale, med mål om operativ bruk innen 2040.

Prosjektet sliter med store samarbeidsproblemer og er nå i fare for å bli oppløst, ifølge Breaking Defense. Euroactiv skriver at den franske regjeringen truet med å fortsette alene. Men så kollapset regjeringen, noe som har forsinket et planlagt møte om å utarbeide et veikart videre.

Dersom Frankrike velger alenegang, kan Spania og Tyskland velge å fortsette prosjektet videre, inngå samarbeid med GCAP-programmet (se nedenfor) eller starte på nytt med nye partnere.

GCAP/Tempest

Det andre kampflyinitiativet som TU omtalte i 2019, Tempest, ledes av britiske BAE Systems. I 2019 investerte Saab i prosjektet, og kort tid ble Italia med.

Men da prosjektet utviklet seg til Global Combat Air Programme (GCAP) i 2022, var Saab og Sverige blitt erstattet av Japan. Selskapene som deltar er BAE Systems, Leonardo og Japan Aircraft Industrial Enhancement. De eier like deler av joint venture-selskapet Edgewing, som ble etablert i år. Målet er at flyet, som BAE Systems fortsatt kaller for Tempest, skal være klar for tjeneste i 2035.

Saab, da?

Saab inngikk nylig en avtale med Försvarets materielverk (FMV) og GKN Aerospace om å videreføre Konceptprogram Framtida Stridsflygsystem (KFS), hvor målet er å utvikle en etterfølger til Gripen E, som Flygvapnet i Sverige nettopp har tatt i bruk. Programmet startet i 2024.

Kontrakten har en verdi på opptil 2840 milliarder kroner. Konseptarbeidet og teknologiutviklingen skal pågå fram til tredje kvartal 2026. Arbeidet med et demonstratorfly vil fortsette ut 2027. Dette skal inkludere de første flyvningene.

Viktig kompetanse

TU har intervjuet Stian Betten om sjettegenerasjons kampfly fra USA, Europa og Kina. Betten er forskningsleder hos Forsvarets forskningsinstitutt.

– Det er viktig for Europa å opprettholde kompetansen på fly. Og opprettholde kompetansen på både bemannede fly og det å kunne produsere og vedlikeholde i Europa. For vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut, sier Betten.

Han mener at de europeiske kampflyprogrammene vil gå direkte inn på en sjettegenerasjonstankegang, siden de også vil ha muligheten til å samvirke med ubemannede plattformer.

– Det er en stor nytte at du utvikler de nye flyene samtidig som du tenker på de ubemannede flyene, og at de skal kunne samarbeide.

Dyrt med folk

En sentral utfordring er hvordan man kan redusere vedlikeholdsbyrden med den nye generasjonen av fly.

– For det aller dyreste vi har, det er folk. Det er de vi har færrest av, og de må trenes opp og opplæres, for det blir mer og mer avansert. Derfor må vi komme til en måte å bryte den kostnadsspiralen på, sier Betten.

Ifølge Betten kan løsningen være å kombinere kapable, bemannede fly med en ubemannet komponent som går tilbake til å være enkeltrolle, eventuelt som en del av en sverm hvor man har flere forholdsvis enkle farkoster, som hver har spesialiserte oppgaver.

– Da er det svermautonomien og distribuerte sensorer som gir den avanserte kapabiliteten, forklarer Betten.

Kinesisk trio

Tilsynelatende kan det se ut til at Kina har kommet lengst når det gjelder neste generasjons flytyper. På ett år har det dukket opp tre fly som Betten omtaler som «nesten-sjette-generasjons-plattformer».

Ingen av bildene eller videoene stammer fra offisielle kilder, men har i stedet blitt publisert av mer eller mindre anonyme brukere i sosiale medier. Om det er de samme brukerne som har tatt bildene, er også ukjent. Materiale kan være KI-generert eller redigert på andre måter.

Flyet som omtales som J-36 fra Chengdu Aircraft Corporation, dukket første gang opp i bilder i sosiale medier i desember 2024. Det har senere blitt avbildet flere ganger.

Under 24 timer senere kom det flere bilder og videoer av nok et nytt fly som omtales som J-50 eller J-XDS. Det skal være produsert av Shenyang Aircraft Corporation. Dette ser ut til å være et noe mindre fly enn J-36.

Bilder av det tredje flyet dukket først opp i begynnelsen av august i år. Det ser ut til å være et stort fly, men bildene som virker mest troverdige, er så uskarpe at det er en viss usikkerhet om det dreier seg om et kampfly eller en ubemannet drone.

Kina har nemlig også vist fram en rekke temmelig store, ubemannede droner i det siste, blant annet i paraden i september (se videoen nedenfor).

Haleløst

– Det er utrolig spennende at de ser verdien av dette her – kanskje mest spennende for amerikanerne, som lurer på hva som skjer. Som flyingeniør syns jeg det er spennende å se disse forskjellige måtene å løse det på, sier han.

Selv om de tilgjengelige bildene og videoene av flyene, ikke er så skarpe og gode at det er mulig å se mange detaljer, kan man se noen av de designvalgene som er gjort.

Ingen av de tre flyene har vertikale halefinner. Slike finner kan gjøre det vanskeligere å kontrollere radarrefleksjoner, noe som øker risikoen for at flyet blir oppdaget.

– Men for å kunne fly gjennom lufta, må du ha en form for retningsstabilitet. Hvis du ikke har en haleflate som skal gjøre det, så må du løse det på en annen måte.

Styrbar skyvekraft eller split flaps, slik det ene av de kinesiske flyene har, er alternativer. Men de kommer med egne ulemper, slik som økt vekt eller mer refleksjon av radioenergi.

Utrolig vanskelig

– Da må du optimere konfigurasjonen til å være akkurat der du ønsker den. Det er også en kunst å kunne legge opp flyets konfigurasjon sånn at når du trenger å ha lav signatur, så har du ikke utilsiktet tilbakespredning fra noe, sier Betten.

Han peker også på at det med fly er slik at dersom vekten endres, så vil de ønske å endre angrepsvinkel på vingene.

– Så det er rett og slett en utrolig vanskelig øvelse å få dette til å virke.

Betten understreker at det er godt mulig at de de tre flyene som har dukket opp det siste året, er eksperimentelle plattformer.

– Og så får vi jo se hvor mange av dem som til syvende og sist faktisk blir i operativ drift.

Ukjent kapabilitet

Om de tre flyene sier Betten at det er ukjent for ham hvor mye av dette som er teknologidemonstratorer, hvor mye som faktisk den kinesiske regjeringen ligger bak og ønsker å utvikle, hvor mye som også er private initiativ fra disse flyfabrikkene og hvor mye som er signalisering til omverdenen om den teknologien de utvikler.

– Men det er jo helt klart, uansett om det bare er signalisering eller ikke, at de utvikler teknologi fort, og at de har kommet langt, sier han.

– Men til syvende og sist, hva er det som er på innsida? For utsiden kan være veldig fin og veldig flott. Spørsmålet er jo hva som er den faktiske kapabiliteten på innsiden.

Noe annet som kjennetegner noen av de kinesiske kampflyplattformene, er at de ser ut til å kunne fly ubemannet, selv om de har cockpit.

Betten forklarer at plattformene kan testes med flygere, men at de i operativ bruk kan fjernes.

– Det betyr at du får lavere sårbarhet og har mulighet til å gå inn i mye farligere områder med plattformene dine, forklarer Betten.