Justisministeren: Politiet mangler metoder for å oppdage terrordroner

Oljeanlegg i Saudi-Arabia er blitt angrepet av droner og Gatwick flyplass måtte stenge i flere dager på grunn av droner som fløy innenfor sikkerhetssonen. Nå har også miljøaktivister skaffet seg et flyvende våpen i klimakampen og truet flytrafikken på Heathrow.

Det fikk stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl i Senterpartiet til å stille justisministeren spørsmål om hvordan han vil sikre norsk sivil infrastruktur mot droneangrep.

Nå har Jøran Kallmyr gitt sitt skriftlige svar.

«Politiet har per i dag begrensede muligheter til å detektere droner. Når det gjelder reaksjonsmidler for å ta ned ulovlig droner, har politiet et nært samarbeid med Forsvaret, som bistår med relevante kapasiteter til løsning av konkrete situasjoner uten at jeg kan gi detaljert informasjon om samarbeidet»

Justisministeren skriver videre at departementet ikke bare vurderer fysiske løsninger, men også de rettslige rammene.

Geofencing

Operativ leder for droner i NORCE Norwegian Research Centre, Nils Håheim-Saers, mener regjeringen er altfor passiv.

– Virkemidlene er tilgjengelige og i drift hos land vi normalt sammenligner oss med, sier Håheim-Saers til TU.

Alle norske flyplasser har allerede fem kilometers soner med restriksjoner eller forbud mot droneflyging.

– Det finnes ingen grunn til at uvøren bruk eller uaktsomhet med drone skal stenge norske flyplasser eller andre objekter med restriksjonssoner for droner rundt seg.

Droner kan hindres å fly inn i disse sonene via for eksempel geofencing, ifølge Håheim-Saers.

Han viser til at alle droner er roboter som må vite sin posisjon via kartsystem og posisjonssystemer, som GPS, Glonass, Galileo eller andre. Når en dronepilot skal fly, lastes normalt kart og dronens posisjon ned til bakkestasjonen som kontrollerer dronen.

Gjennom smart bruk av denne bakkestasjonen som alle droner har, kan dronen hindres i å starte og fly dersom den er i et restriksjonsområde.

– Den kinesiske droneprodusenten DJI har allerede lagt det inn som standard i sine droner, forteller Håheim-Saers.

Han sier at alle droner kan oppdateres med samme geofencing-system, men at det må forankres via lovhjemler og forskrifter.

Bør gå foran

– Det kan Norge gjøre på eget grunnlag, men vi velger heller å la være, sier Håheim-Saers.

Et felles europeisk droneregelverk som innføres 1. juli 2020 inkluderer geofencing, men der kommer det ikke noe krav om fysisk hinder av flyvning, såkalt «hard geofencing», bare at dronepilot skal gjøres oppmerksom i bakkestasjonen på restriksjoner i luftrommet.

– Norge har full anledning til å innføre særnorske regler i tillegg til EASA-reglene når disse blir norsk forskrift, sier den operative lederen. Et slikt tiltak som hard geofencing vil adressere uaktsomhet, pøbelstreker og miljøaktivisme med droner inne i områder med restriksjoner, sier Håheim-Saers.

Mykt luftvern

Hard geofencing vil likevel ikke stanse angrep på kritisk infrastruktur fra dem som virkelig har onde hensikter.

– Politiet har ansvar for å sikre sivile objekter og områder i fredstid. De må ha verktøy i form av lovhjemler og mykt luftvern til å gjøre jobben. Forsvaret kan støtte politiet med de ressursene forsvaret har. Dog er forsvarets ressurser i form av luftvernmissiler og mitraljøser kanskje ikke alltid riktig middel, og de er som kjent tilgjengelig i et meget begrenset antall, påpeker Håheim-Saers.

Han bruker et eksempel:

– Dersom noen med overlegg bruker droner for å hindre flytrafikk fra norske lufthavner og helikopterlandeplasser ved landets sykehus, kan dette gå på liv og helse løs når for eksempel ambulansefly og ambulansehelikopter står låst fast på bakken over flere dager.

På samme måte vil viktige samfunnsfunksjoner som kampfly og overvåkingsfly enkelt kunne låses fast på bakken av droner over de flystasjonene de er stasjonert ved.

– Da hindres Kongeriket Norge i å hevde sin suverenitet. Også i fredstid.

Han forteller at mykt luftvern i form av laservåpen og drone mot drone er virkemidler som allerede er i drift og fungerer hos vestlige land i dag.

Forsprang

– RF-mottiltak (jamming/spoofing) er rett og slett et teknologisk stadium som dronetrusselen har passert. Dronene opererer lett og uhindret til tross for at de blir jammet og/eller spoofet. Sensorsystemene i et slikt mykt luftvern som skal detektere dronene må være robuste nok, ikke bare basere seg på en forutsetning om at dronene kommuniserer og navigerer med radiosignaler, sier flyvelederen.

Han trekker fram rørbaserte, billige politi-droner og politi-laser for fysisk å ta ut trusseldronen, som tiltak som fysisk kan fjerne en trussel, ikke bare hindre den i å operere.

– Denne verktøykassen i form av teknologi finnes, er velprøvd og er daglig drift. Det er verktøyene i form av lovhjemler og ressurser til politiet her i Norge som mangler, sier Håheim-Saers.

Olje og gass

Et velorganisert drone- og missilangrep slo lørdag 14. september ut store deler av raffineri- og oljeproduksjonskapasiteten til Saudi-Arabia. Det satte dronetrusselen på agendaen.

TU skrev da at radarsystemer og akustiske sensorer kan varsle om dronetrusler. Jamming og mikrobølger skal hindre at de kan brukes til terror.

Norske myndigheter beroliger og sier at de er klar over faren og jobber med teknologi og systemer for både deteksjon og teknologi for å hindre at angrepene lykkes.

Det er mye hemmelighetskremmeri om detaljene rundt deteksjon av terrortrusler som kan komme med droner. Det er heller ikke så mye konkret å få ut om sikringstiltak.

Operatøransvar

Avdelingsdirektør Rune Ytre-Arna i Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at det generelle ansvaret for terrorberedskap og vurdering av trusselbildet ligger hos både politiet, forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). For offshoreinstallasjoner og petroleumsanlegg ligger ansvaret på operatørene.

De har plikt til å etablere og håndheve sikkerhetssoner, med Petroleumstilsynet (Ptil) som tilsynsetat. Ifølge petroleumslovens bestemmelser, har rettighetshaverne plikt til å ha beredskap mot «bevisste anslag». Installasjoner og anleggs kal ha sikkerhetssone på 500 meter, både vertikalt og horisontalt, det vil si både til lands og sjøs.

Ytre-Arna i Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i departementet skriver i en e-post til TU at operatøren har plikt til å overvåke all aktivitet i sikkerhetssonen (rammeforskriften § 57). Regler om «anrop» og varsling ved krenking av sikkerhetssonen finnes i forskriften § 58. Ved krenking av sikkerhetssonen, skal operatøren avvise fartøy eller gjenstander så langt dette er mulig og forsvarlig. Dersom krenkingen medfører alvorlig fare for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, kan avvisningen bestå i fysiske tiltak. Tilsvarende gjelder hvis fartøy eller gjenstander utenfor sikkerhetssonen medfører slik fare (§ 59).

Sier lite konkret

Equinor kan av sikkerhetshensyn ikke gå i detalj på hva slags tiltak de har for å sikre landanlegg og offshoreinstallasjoner mot eventuelle terrorangrep.

Pressetalsperson Morten Eek påpeker likevel at anleggene selskapet driver, både på land og offshore, er sårbare for målrettet terror eller forsøk, og at de er opptatt av å følge de råd og retningslinjene som myndighetene har satt.

– Det er myndigheter og politi som skal gjøre trusselvurderinger og iverksette terrorsikring, men vi følger opp med fysiske sikringstiltak og overvåking av de områdene vi har ansvaret for og trafikken til og fra, sa han til Teknisk Ukeblad.

Skeptisk generalløytnant

Generalløytnant Robert Mood med lang fartstid fra ulike avdelinger og stillinger i Forsvaret, er ikke beroliget. Han sa til NRK sist uke at norske oljeinstallasjoner ikke er sikret mot terrorangrep med droner.

– Anleggene våre er sårbare og ligger i praksis ubeskyttet.

Det blir også referert til en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i 2016. Der ble det slått fast at hele åtte norske olje- og gassinstallasjoner var svært dårlig sikret mot terror. Generalløytnanten etterlyser en plan fra forsvaret og politiet på hvordan vi kan beskytte norske anlegg.

Tar høyde

Equinor prøver å berolige ved å vise sikringssonen rundt installasjonene, som de til enhver tid følger med på. Selskapet har oversikt over hva som befinner seg innenfor sonen og rundt den.

– Terrorsikring er et viktig arbeid, og det er også arbeid vi har intensivert over tid, med økt fysisk sikring av anlegg og oppgradering av ulike systemer. Hva disse tiltakene består i kan vi ikke gå i detalj om. Men vi er oppdatert på hvilke typer mulige scenarioer vi må ta høyde for. Droner vil være slike relevante scenarioer, sier Eek.

For landanleggene er responstid et viktig aspekt. Disse ligger gjerne langt fra det meste annet, og det er viktig at politi og forsvar kommer seg raskest mulig fram dersom det skulle skje noe. Derfor har de jevnlige øvelser med politi og forsvar, hvor de trener på responstid.

Forsvarsarbeid

Forsvarsbygg har en egen avdeling med rundt 50 ansatte som jobber med sikring og tiltak. Opprinnelig var oppgaven kun å sikre Forsvarets egne bygg, men er nå utvidet til også å omfatte kritisk infrastruktur.

Senioringeniør Jostein Godø i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg sier at senteret også kan ta oppdrag for sivil sektor dersom de har kapasitet. Det er ikke all verden av detaljer han kan avsløre av hva som kommer inn under definisjonen «kritisk infrastruktur».

Ifølge Godø er jamming av kommunikasjon mellom operatørens kontrollkonsoll og dronen mest aktuelt. Utfordringene er større om det dreier seg om preprogrammerte eller selvstyrende droner.

Da må direkte-energivåpen tas i bruk, det vil si våpen som kan rettes direkte mot målet, enten i form av mikrobølger, laser eller partikkelstråler.

Det amerikanske forsvaret finansierer utviklingen av et system for å beskytte flyplasser, Vigilant Eagle Airport Protection System. Raytheon, som produserer både våpensystemer og elektronikk for sivile og militære formål, har fått oppgaven med å utvikle systemet. Målet er at det skal danne et usynlig mikrobølgeskjold som skal kunne blokkere missiler på vei mot inngående og utgående fly.