Iran kan i praksis holde Hormuz stengt i måneder

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet har bremset kraftig opp etter krigsutbruddet i Iran. Det amerikanske og israelske angrepet har ført til at flere store forsikringsselskap har trukket eller begrenset krigsrisikodekningen i regionen.

Det stopper i seg selv handelsskip, selv om Iran ikke gjennomfører noen klassisk militær blokade i stredet.

– Det er stengt, ikke først og fremst på grunn av konkrete iranske handlinger, men på grunn av trusselbildet og forsikringsvilkårene, sier orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen.

Det har vært et fåtall bekreftede angrep på skip i området.

– Men den viktigste grunnen til at det i praksis er stengt, er at forsikringsselskapene ikke vil dekke seilas, eller har skrudd premiene så høyt at det blir uaktuelt, sier han.

Har verktøykasse

Iran har ikke tatt i bruk hele sin verktøykasse for å stenge stredet. Det er ikke den regulære overflatemarinen som er den største trusselen.

– Overflatemarinen har i stor grad blitt senket til kai i overraskende angrep første døgnet fra amerikansk side. Det de fortsatt har intakt, er volumet av småbåter.

Den iranske Revolusjonsgarden har over tid bygget opp en flåte bestående av tusenvis av hurtiggående små fartøy.

– Mister du 50 småbåter, er ikke det en katastrofe når du har 2500 å ta av, sier han.

Disse små båtene kan utstyres med raketter, mindre sjømålsmissiler eller sprengladninger. Noen kan brukes i selvmordsangrep, og enkelte kan opereres uten mannskap om bord.

– Det finnes et utall varianter og konfigurasjoner. Volumet er det sentrale, sier Strømmen.

Minelegging er også en mulighet Iran kan ta i bruk. Den kapasiteten er betydelig, vurderer han. Samtidig er det svært begrenset mineryddingskapasitet i området.

Miner kan legges raskt, fra småbåter, sivile fartøy eller ubåter, som Iran også opererer.

– Det trenger ikke være et stort eller tett minefelt. Et fåtall miner lagt spredt og uten fast mønster kan være nok til å stanse trafikken i uoverskuelig tid, sier han.

Krevende å rydde

Kombinasjonen miner og andre våpen gjør minerydding krevende.

– Skal du rydde miner må du ha omfattende nærsikring. Og da eksponerer du deg for droner, missiler fra land og selvmordsbåter. Det er en svært risikofylt operasjon.

Om Iran tar i bruk sine ubåter, gir det en potent kombinasjon som vil etablere et nektelsesområde det blir krevende å operere i. Iran har mange droner og sjømålsmissiler i sitt arsenal.

– Det meste av teknologien som houthiene har brukt i Rødehavet, er iranskutviklet. Iran har både større volum og mer kapable varianter tilgjengelig, sier Strømmen.

Det er ikke nødvendig å gjennomføre massive angrep for å oppnå effekt. Strømmen forklarer at det holder å gjennomføre dem sporadisk for å demonstrere trusselen. Det vil holde trafikken nede.

Dersom Iran beslutter å ta bruk alle midlene de har til disposisjon, tror ikke Strømmen at amerikanske styrker raskt kan sette inn effektive mottiltak.

– Antallet enheter, spesielt hos Revolusjonsgarden, er så stort at selv massiv amerikansk innsats over tid vil ha liten sannsynlighet for å kunne redusere kapasiteten på mange uker.

Det er særlig Revolusjonsgardens sjøstyrker som har volum. Den paramilitære Basij-militsen kan også mobiliseres til støtteoppgaver.

Eskorte mulig

En midlertidig løsning kan være amerikansk eskorte for å få skip ut av Persiabukta. Men det vil være ressurskrevende og innebære stor risiko for tap av både sivile og militære skip.

Ifølge Strømmen er den umiddelbare faren ikke miner, men missil- og droneangrep. Miner kan bli et neste steg dersom konflikten eskalerer ytterligere.

– Hvis de velger å legge miner, kan dette i praksis holde stredet stengt i uker eller måneder.

Konsekvenser for verden

Det vil få store konsekvenser utover trafikken i stredet. En betydelig del av verdens tankflåte befinner seg til enhver tid i Persiabukta. Får de ikke seile ut, bindes en stor mengde tonnasje opp bak Hormuzstredet.

Hormuzstredet er den viktigste eksportveien for olje fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Irak og Qatar. Det finnes rørledninger som omgår stredet, men de kan de ikke håndtere volumene som normalt passerer gjennom Hormuz.

– Det finnes alternative leveranser på verdensmarkedet, men de fleste store produsentene ligger også i Gulfen. Selv en delvis stans får raskt globale ringvirkninger, sier Strømmen.

Ifølge Reuters får situasjonen i Gulfen særlig påvirkning på oljeleveranser til Asia.

Sanntidsoversikt over skipstrafikken i og rundt Hormuzstredet. Flere tankere har ankret opp i Persiabukta etter angrepene.

Trafikken gjennom Hormuz har falt kraftig etter angrepene. Ifølge The Straits Times falt trafikken 70 prosent 28. februar. Mange tankere har ankret opp i stedet for å forsøke å passere stredet, viser data fra MarineTraffic.