Hvorfor skyter vi ikke uidentifiserte droner ned?

Natt til tirsdag ble luftrommene over både Oslo lufthavn Gardermoen og København lufthavn Kastrup midlertidig stengt i flere timer som følge av mulige observasjoner av droner.

Vi spurte droneekspert Nils Håheim-Saers, overingeniør og flytryggingsleder ved forskningsinstituttet Norce, om hva hendelense kan bety, og hvordan vi kan beskytte oss.

– Hva vet vi om dronene som ble observert over København lufthavn Kastrup?

– Vi vet jo ingenting om verken form eller farge som har kommet åpent ut. Av det lille som har kommet i media av film og bilder, er det egentlig umulig å si hva slags drone det er,» sier Håheim-Saers.

Han sier at video fra Kastrup viser en farkost som klatrer rett opp, slik helikopter- eller multikopterdroner gjør, men understreker at det også finnes fastvingedroner som kan ta av vertikalt.

– Så vi kan ikke utelukke noe, sier han.

Vanskelig å avgjøre størrelsen

– På videoene ser det ut som dronene i København var utstyrt med strober. Sier det noe om størrelsen på dem?

– Alle smådroner kommer med ulike strober. Det du kjøper i butikken er lovpålagt å merkes med lys, sånn at du kan operere i mørket. Da er det lovpålagt å ha lys på dronen. Så dette er ikke noe unikt, eller noe som karakteriserer størrelse av dronen, sier han.

– Hvordan kan droner styres?

– Droner kan enten kontrolleres med en radiosender fra bakken, som et fjernstyrt fly, eller man kan bruke mobilnettet som radionettverk og sitte et helt annet sted i verden. Man kan også forhåndsprogrammere en rute, slik at det ikke er noen operatør i nærheten, sier han.

Han viser til eksempler fra Ukraina, der nedskutte droner er funnet med SIM-kort fra andre land, som illustrerer på hvilken måte slike droner ikke trenger egen avansert infrastruktur.

Derfor skytes de ikke ned

– Hvorfor blir ikke dronene bare skutt ned?

– Når man skal bruke makt, så er det staten som har voldsmonopol i Norge, sier Håheim-Saers.

Han viser til at dette var oppe da regjeringen la fram sin stortingsmelding om droner for litt over et år siden. Da ble det foreslått å gi Avinor utstrakte fullmakter til å håndtere droner fysisk.

– Det ble fra politisk hold avklart veldig greit at det er politiet og Forsvaret som driver med maktanvendelse i Norge, sier han.

Han understreker at maktbruk må være forholdsmessig, og minner om at verken politiet eller Forsvaret kan være til stede overalt.

Som eksempel trekker han fram at turister i dag kan bli bøtelagt og utvist for å ha fløyet en kameradrone for nært en flyplass. Å skyte ned småfly eller smådroner ville være en helt annen skala, og derfor vanskeligere å forsvare som forholdsmessig.

Kan oppdages med sensorer

– Hvilke teknologier finnes for å oppdage droner?

– Det finnes flere typer sensorer, forklarer han.

Passive systemer som radiopeiling kan lytte etter signalene mellom drone og operatør.

– Da kan man sammenligne radiosignaturen med et bibliotek og få indikasjoner på hva slags drone det er og hvor stor den er, sier han.

Aktive systemer som radar kan også brukes.

– Radar vil i noen grad kunne bestemme størrelsen på et flygende objekt, avhengig av hvilken radar man har. I tillegg kan visuelle sensorer som kameraer og kikkerter inngå i systemet, forklarer Håheim-Saers.

Han legger til at menneskelige observasjoner ofte spiller en rolle.

– Det vi har fått oss fortalt fra Kastrup og fra Gardermoen, er at folk også oppdager det med det blotte øye. Det understøtter en teori om at man flyr droner for å bli oppdaget og skremme, sier han.

Norge mangler effektive mottiltak

– Er vi maktesløse mot denne typen angrep?

– Nei, vi er ikke maktesløse. Vi har få, men flinke folk i Norge, og vi har politi og forsvar som driver med myndighetsutøvelse, sier han.

– Men vi er kanskje ikke kommet så langt som vi burde i forhold til å realisere en kapasitet for å håndtere dronetrusselen.

– Hva slags mottiltak kan være aktuelle?

– Vi har veldig lite på lager av det. Vi har for eksempel ingen avskjæringsdroner. Avskjæringsdroner burde Forsvaret løpe og kjøpe snarest. Det kan man improvisere, og det kan vi produsere i Norge, sier han.

Håheim-Saers forklarer at slike droner, særlig multikoptere, kan avskjære og skyte ned angripende droner uten å bruke missiler.

– Delene som avskjæringsdronene består av, er mye mer tilgjengelige, mye billigere og lettere å masseprodusere enn luftvernmissiler, som har lang leveringstid og er mekanisk og teknisk avanserte systemer, påpeker han.