Hva betyr det når Nato vil vi skal bruke 1,5 prosent av BNP på sivil beredskap?

Tirsdag og onsdag denne uken møttes ledere fra Nato-landene på toppmøtet i Haag. Finansiering var blant temaene som ble diskutert.

Nato-landene har blitt enige om et nytt mål om at medlemslandene skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kalte avtalen «stor» da han møtte pressen i Haag onsdag morgen.

– Husk at vi har slitt med å komme over 2 prosent, sa Støre ifølge NRK.

Han bekreftet at alle land stiller seg bak slutterklæringen, selv om Spania har fått unntak fra selve 5-prosentmålet.

Initiativet innebærer en betydelig økning i hvor mye Nato-landene bruker på forsvar. Allerede i 2014 ble medlemmene enige om å øke forsvarsbudsjettene sine til 2 prosent av BNP.

Det nye målet er betydelig høyere, men også langt bredere i omfang. Mens 2-prosentmålet i praksis var hvor stort forsvarsbudsjettet skulle være, er 5-prosentmålet hvor mye som til sammen skal brukes på forsvar og sivile tiltak som understøtter forsvarsevne.

3,5 prosent skal brukes på forsvarsbudsjettet og 1,5 prosent på sivile tiltak.

I 2025 tilsvarer 1,5 prosent av BNP rundt 90 milliarder kroner.

Tilsvarer nær hele transportbudsjettet

Sivile tiltak kan inkludere investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, økt kapasitet i forsvarsindustri og vern mot hybride og digitale trusler.

90 milliarder kroner tilsvarer nesten hele transportbudsjettet, altså utgiftene til vei, jernbane, kollektivtransport, lufthavner, havner og statlige etater i transportsektoren.

Selv om rammen nå er vedtatt, er det i skrivende stund uklart hvilke konkrete tiltak som skal inngå i de 1,5 prosentene og hvordan etterlevelse skal måles.

Det er uklart om dette vil føre til økte bevilgninger, eller om eksisterende budsjettposter skal markeres som Nato-relevante.

Dette betyr at mye av det som allerede ligger i offentlige budsjetter, som jernbane eller energiberedskap, i prinsippet kan telles med om det vurderes som relevant for forsvarsevne.

Vil tolke 1,5 prosent bredt

Regjeringen legger opp til at 1,5 prosent-segmentet skal tolkes bredt, skriver statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet i en e-post til TU:

– Fra norsk side legger vi til grunn at 1,5 prosent-segmentet skal ha en bred definisjon og gå til det som støtter opp under alliert og nasjonal forsvarsevne.

Han skriver at kategorien blant annet bør inkludere tiltak for styrket motstandsdyktighet, sivil beredskap, evne til å ta imot alliert forsterkning, beskyttelse av kritisk infrastruktur og tiltak for å styrke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien.

– For de tilfeller der investeringer i jernbane, vei, havner for alliert mottak støtter opp om Norges forsvarsevne, vil det også kunne tas med. Andre sivile beredskapstiltak vil også kunne inngå i denne gruppen, hvis de støtter opp om forsvarsevnen, skriver Flåm.

Under en pressekonferanse 20. juni sa statsminister Støre at utgiftene skal gå til tiltak som styrker forsvarsindustriens evne til å produsere og levere, vern av kritisk infrastruktur som strømforsyning og transportknutepunkter, samt beskyttelse mot hybride trusler. Det inkluderer digitale angrep og desinformasjon.

Han viste også til at helsesektoren i enkelte tilfeller kan omfattes, for eksempel dersom det handler om beredskapskapasitet knyttet til forsvarsformål. Totalforsvaret og samfunnets samlede motstandsdyktighet, inkludert politi, redningstjeneste og frivillige ressurser, kan i denne sammenhengen spille en rolle.

Forsvarsindustri og produksjonskapasitet sentralt

Nato legger vekt på at forsvarsindustrien og produksjonskapasitet blir en sentral del av 1,5 prosent-segmentet.

Under toppmøtet ble det kunngjort en rekke fellesanskaffelser og samarbeid om kritiske råmaterialer, der Norge og elleve andre Nato-land signerte avtaler om felles anskaffelse og lagring av forsvarskritiske råmaterialer.

Prosjektene skal blant annet sikre lagring, transport og gjenvinning av materialer som litium, titan og sjeldne jordarter. Dette er innsatsfaktorer som er avgjørende for forsvarsindustrien.

Nato la også frem sin første offentlige produksjonsplan, og signaliserte at både tradisjonelle og nye industriaktører vil være sentrale i opptrappingen.

Industriell oppskalering

I forkant av Nato-toppmøtet i Haag understreket generalsekretær Mark Rutte at det «ikke finnes noe forsvar uten en sterk forsvarsindustri», og at de nye kapabilitetsmålene innebærer en massiv oppskalering av produksjonslinjer og industrielle investeringer på tvers av allierte.

Under toppmøtets forsvarsindustriforum tirsdag la Nato fram en oppdatert handlingsplan for produksjon og oppfordret medlemslandene til å fjerne hindre for transatlantisk samarbeid og investere bredt i både eksisterende og nye kapasiteter.

Rutte har tatt til orde for at det er behov for flere pansrede kjøretøy, mer luftvern og mer artilleriammunisjon. Han har også etterlyst støtte til alliert forsvarsindustri.

I skrivende stund har imidlertid heller ikke Nato lagt frem noen presis og tallfestet definisjon av hvilke typer sivile budsjettposter som kvalifiserer under 1,5 prosent-segmentet, eller hvordan etterlevelse skal måles.