forsvar
Her flyr Andurils «wingman»-drone for første gang
Har bare brukt 556 dager på å utvikle den delvis autonome dronen.
Det amerikanske teknologiselskapet Anduril kunne fredag i forrige uke melde at dronen selskapet har utviklet for USAF, det amerikanske luftforsvaret, har blitt testfløyet for første gang. Dronen heter YFQ-44A og har blitt vist fram tidligere.
YFQ-44A er den ene av to kandidater som USAF har fått utviklet hos amerikanske teknologiselskaper. Den andre – YFQ-42A fra General Dynamics – fløy for første gang 27. august.
To kandidater
Etter omfattende testing skal USAF i 2026 velge én av de to kandidatene som følgedrone til femte og sjette generasjonskampfly. Dette inkluderer det framtidige F-47-kampfly, men også F-35, som Norge har.
Det skal produseres minst 1000 eksemplarer av den endelige kandidaten.
Hvilken betydning dette droneprogrammet – som kalles Collaborative Combat Aircraft (CCA) – potensielt kan få for Norge, har TU skrevet om i denne saken.
Utviklet på rekordtid
Begge de konkurrerende dronene har blitt utviklet på svært kort tid. Anduril oppgir at selskapet gikk fra blanke ark til den første delvis autonome flyvningen på 556 dager.
I pressemeldingen viser Anduril til utviklingen i Kina når det forklares hvorfor utviklingshastighet er viktig.
– Bare det siste året har luftforsvaret til Folkets frigjøringshær gitt glimt av, introdusert og fløyet neste generasjons fly i et hektisk tempo, inkludert minst to avanserte bemannede fly og flere ubemannede plattformer, heter det i pressemeldingen.
Trykk på en knapp
Under testflyvningene av CAA-dronene, skal dronene bevise hva de er gode for. Blant det som testes, er at de møter alle krav knyttet til egenskaper som fart, rekkevidde, manøvrerbarhet, autonomi, stealth og integrasjon av våpensystemer.
Autonomien er viktig, for kampflypiloter har en travel hverdag allerede. Derfor kan ikke det å kontrollere én eller flere følgedroner være veldig krevende.
Ifølge Anduril vil YFQ-44A kunne gis en oppdragsplan som den utfører på egenhånd. Dronen vil selv styre flykontrollene og gasspådraget. Å lande den innebærer et trykk på en knapp. En operatør vil følge med på sidelinjen, uten å være involvert i selve operasjonen.
Under operasjonen skal dronen også kunne identifisere mål og styre våpen ved hjelp av integrerte våpensystemer og prosessering av data.
Den innebygde programvaren, kalt ArsenalOS, skal også kunne bidra til enklere service og vedlikehold på bakken.