Helge Ingstad-ulykken: Beskylder spansk verft for sikkerhetskritiske konstruksjonsfeil

I sommer saksøkte Forsvarsdepartementet det spanske verftet Navantia, som bygget fregatten KNM Helge Ingstad, og de andre fregattene i Nansen-klassen. TU kan nå avdekke hva saken dreier seg om:

«Erstatning etter kontrakt som følge av sik­ker­hets­kri­tis­ke kon­struk­sjons­feil. Tolkning av kontrakt», skriver Oslo tingrett om saken i berammingslisten.

De har satt av hele 10 uker til erstatningssaken, som skal starte 22. september 2025.

– Vi ønsker ikke å kommentere denne saken nå, skriver spesialrådgiver Birgitte Syvertsen Frisch i Forsvarsdepartementet i en e-post.

Natt til 8. november 2018 kolliderte KNM Helge Ingstad med det 250 meter lange tankskipet Sola utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. En uke etter ulykken sank fregatten.

Ordknappe parter

Heller ikke Regjeringsadvokaten eller motparten vil si noe om hva søksmålet baserer seg på.

– Det pågår en rettslig prosess mellom Forsvarsdepartementet og verftet Navantia, men på nåværende tidspunkt er det ikke naturlig å gi flere detaljer om søksmålet, uttalte advokat Ole Kristian Rigland hos Regjeringsadvokaten til VG i august, da søksmålet ble kjent.

– Vi har ingen ytterligere kommentarer til denne saken nå, skriver Rigland til TU.

Navantia ønsker ikke å kommentere opplysningene. Tidligere har verftet sagt dette:

– Navantia kan bekrefte at det pågår en juridisk prosess. Utover det ønsker vi ikke å kommentere ytterligere, skrev kommunikasjonsdirektør Carolina Jiménez Mozo til TU i august.

Vanntetthet er tema

TU omtalte tidligere i høst at Forsvarsmateriell ikke har fulgt opp to sikkerhetstilrådinger fra Havarikommisjonen etter Helge Ingstad-ulykken. En av dem gjaldt rutiner og metoder for å sikre kontroll med den vanntette integriteten til fartøyet. Forsvarsmateriell har ikke villet kommentere dette og har vist til Regjeringsadvokaten, «ettersom tematikken berører en pågående rettslig forhandling».

Nettopp vanntetthet har vært tema flere ganger etter ulykken.

Kort tid etter kollisjonen, 29. november 2018, påpekte Havarikommisjonen at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger. Dette kom frem i en foreløpig rapport. Dette var også sentralt for at Forsvarsdepartementet saksøkte DNV, som hadde klasset skipet og varslet et krav på 15 milliarder kroner. Søksmålet ble senere trukket.

To og et halvt år senere, i 2021, konkluderte så Havarikommisjonen med at hule propellakslinger ikke var avgjørende for at fregatten forliste. Det kom frem i den andre og siste delrapporten fra kommisjonen.

– Vi er enige med Havarikommisjonen om at vannfylling gjennom hule propellakslinger ikke var avgjørende for at fartøyet sank. Dette er også i tråd med våre egne funn fra vår interne undersøkelse, og vi er tilfreds med at kommisjonen kom til samme konklusjon, skrev Navantia til TU den gang.

Men i samme rapport skrev Havarikommisjonen om bakgrunnen for sikkerhetsrådet om vanntetthet, som Forsvarsmateriell nå ikke vil kommentere, fordi tematikken berører en rettssak.

– Et sårbart design

Det gjelder det aktre fortøyningsdekket, det såkalte Q-dekket på fregatten. Her var et stort antall luker og gjennomføringer, som kan stenges. De fire andre fregattene som fortsatt er i drift har tilsvarende dekk.

«Dette er et sårbart design der verifikasjon av vanntetthet er nødvendig for å ha kontroll med fregattens sjødyktighet», skrev kommisjonen i rapporten fra 2021.

Kommisjonen viste videre til at et vanntett Q-dekk var av stor betydning for fregattens overlevelsesevne, spesielt ved skade i akterskipet. Døren til slepesonaren på dekket var ikke vanntett, viste Havarikommisjonens test etter ulykken. Og her var Navantia uenig, kommer det frem i rapporten:

«De undersøkelser som, ved utgivelse av denne rapporten, var utført for å finne årsaken til lekkasjen, indikerer at dette skyldes forhold knyttet til design og konstruksjon. Dette er Navantia uenig i, og mener at den akterste seksjonen var vanntett da fregattene ble levert», heter det i rapporten.

Verken Forsvarsdepartementet eller Regjeringsadvokaten vil svare på om vanntett integritet er tema i saken.

Hemmeligholder

Postlistene til Forsvarsmateriell viser at de har sendt flere dokumenter om fregatten Helge Ingstad til Regjeringsadvokaten de siste månedene.

«Estimerte gjennomføringskostnader FMA ved re-anskaffelse av ny Nansen-klassen fregatt - oppdatert versjon», er tittelen på et av dem, som ble sendt til Regjeringsadvokaten i slutten av juni.

Forsvarsmateriell hemmeligholder dokumentene, fordi de er rettssakdokumenter. «Dokumentene gjelder en nylig anlagt sak, og dokumentene gjelder den interne dialogen mellom oss og vår advokat», heter det i begrunnelsen for at TU ikke skal få innsyn i dokumentene.

Forsvarsmateriell viser til Regjeringsadvokaten for svar på spørsmål i saken.

TU er avhengig av tips fra forsvarssektoren både om denne og andre saker. TUs journalist Roald Ramsdal kan nås på den krypterte meldingstjenesten Signal på mobiltelefon.