forsvar
Hele Hæren skal delta i storøvelse – selv om det er umulig
Det er ikke praktisk mulig å trene hele Hæren på en gang. Likevel er det nettopp det som skal gjøres under vinterøvelsen Cold Response 26.
– Under Cold Response 26 ønsker sjef Hæren å trene hele Hæren. Det har han verken råd eller mulighet til.
Dette forteller oberstløytnant Ken-Tore Saade Eriksen, sjef for Hærens trenings- og simulatorsenter ved Hærens våpenskole på Rena, til TU.
Han er blant dem som har ansvaret for å gjøre det umulige mulig.
Simulering
Hæren består i hovedsak av to brigader, Brigade Nord og Finnmarksbrigaden.
– Grovt sett har vi to innrykk, Brigade Nord med innrykk på høsten og Brigade Finnmark med innrykk i januar. Det vil si at utdanningsnivået til Finnmarks soldater i mars er relativt lavt til å kunne være med på bakken. Dessuten har vi ikke råd til å ha dem på bakken, så det er greit nok, sier Eriksen om hvorfor det ikke er mulig å øve med alle soldatene på en gang.
Det betyr likevel ikke at Finnmarksbrigaden kan være en deltaker i øvelsen.
Det Hæren skal få til under Cold Response, er at Finnmarksbrigaden skal være simulert eller «constructive» (se faktaboks nedenfor), uten folk på bakken.
Samtidig skal Brigade Nord øve fysisk, men «instrumentert». Det vil si at soldater og kjøretøy er utstyrt med sensorer som blant annet registrerer hvor de er og om de blir truffet av laserbaserte skudd fra fienden.
Lasersignalet inkluderer også informasjon om hva slags våpen det er skutt med.
– Vi trener «constructive» for å trene sjefer og staber i prosedyrer og i beslutningstrening. For brigadestaben, bataljonsstaben eller hvem det nå er som trener – de ser ikke simulatoren i det hele tatt. De ser sine kommando- og kontrollsystemer, slik man gjør i det skarpe.
De sitter på kommandoplass og ser på skjermer der blåprikkbildet flytter seg som vognene flytter seg ute, forteller Eriksen.
Kommando og kontrollsystemene er stimulert av simulatoren som står for «constructive»-delen av øvelsen.
– Sjef Hæren, i rollen som divisjonssjef, vil sannsynligvis aldri ha hele divisjonen sin ute i felt noen gang i fredstid. Men her kan han ha det. Han kan sitte i kommandoplassen sin i Nord-Norge og ha inntrykk av at hele Hæren er ute og opererer. Men mer enn halvparten er egentlig simulert i simulatoren på Rena.
Dette blir et teknologisk løft og et steg inn i fremtiden, og Eriksen tror det er den eneste realistiske måten å trene Hæren samlet på i framtiden.
Ifølge Eriksen kan ikke simulerte avdelinger og de instrumenterte styrkene være på samme geografiske sted under øvelsen. Da blir det «feige lag».
– For den virtuelle verdenen ser den levende verdenen, men den levende verdenen klarer ikke å se den virtuelle. Så det må gjøres slik som her, hvor Brigade Nord og fienden den slåss mot, er i Indre Troms. Og så driver Finnmarksbrigaden og slåss mot andre deler av fienden i Finnmark. Det går greit, for da er de separert.
Stabs- og ledertrener
Løsningen som brukes for å trene stabene og lederne, kalles rett og slett for Stabs- og ledertrener (SLT). Simulatoren i SLT heter Joint Conflict And Tactical Simulation (JCATS).
– Alle styrker er simulert i simulatoren JCATS, et produkt fra Lawrence Livermore National Laboratory. De startet utviklingen av simulatoren tilbake på 1980-tallet på oppdrag fra atomenergibyrået i USA, for de trengte noe å trene ulykker på, sier Eriksen.
Noen så potensialet i det, og det amerikanske forsvaret tok etter hvert i bruk simulatoren og overtok utviklingsansvar for den, forklarer han.
Senere har JCATS i stadig større grad blitt et verktøy for militæret.
– Det er i dag en software som brukes av mange nasjoner, og som gjør at vi kan koble oss sammen med andre og trene i store forband.
Kostnadsbesparende
Det er store kostnader knyttet til å sende en brigade på 5000 fysiske soldater på feltøvelse. Det er derfor veldig mye spart på å bruke simulator i stedet.
– Vi gjennomførte ganske nylig en øvelse med Brigade Nord her nede i to uker. Det vil si, øvelsen foregikk her med ledelsesapparatet, men stabene satt i kommandoplassene sine i nord, forteller Eriksen.
Bare lønnskostnaden for to ukers øvelse tilsvarte ifølge Eriksen ett øvingsdøgn for hele brigaden ute i felt.
– Og da har jeg bare tatt med kostnadene for å rulle og vedlikeholde strids- og kampvogner, støttevogner og kjøretøy, ammunisjon, forpleining, forlegning og alle slike ting. Det er kun lønnsutgiftene vi snakker om.
– Så dette er smart trening, og spør du meg, den eneste måten å trene større forband på i fremtiden.
Mindre ødeleggelse
Etter store feltøvelser hører man iblant om at Forsvaret eller allierte mottar erstatningskrav fra grunneiere og andre på grunn av ødeleggelser som tungt materiell har påført omgivelsene. Også dette unngår man med simulering.
– Når vi er på feltøvelser, så er det veldig begrenset hvordan vi kan opptre. Vi kan ikke gjøre sånn som vi egentlig vil gjøre. Vi kan ikke opptre taktisk riktig, for da ødelegger vi utmark og privat grunn. Så av helt naturlig årsaker så må vi forholde oss til det, sier Eriksen.
– Vi blir veldig flinke til å kjøre lang rekke på vei. Men det er ikke noe du nødvendigvis overlever i strid av å gjøre. Her kan vi operere på helt riktig taktisk måte. Vi kan utfordre taktikken. Vi kan prøve ut ting. Vi kan finne hva som virker, hva som ikke virker, uten at vi må betale hundrevis av millioner i erstatning i etterkant av øvelsen.
