Hangarskipet har alene minst like stor slagkraft som hele Luftforsvaret

Hangarskipsgruppen Harry S. Truman Carrier Strike Group har ankret opp i Oslo, men de har allerede vært utenfor kysten vår en stund.

Styrker fra Norge og andre allierte land har trent sammen med amerikanerne om tett samarbeid, og aktiviteten kunne merkes på land denne uken, da fly fra hangarskipet landet på Stavanger og Bergen lufthavner.

At de er til stede handler ikke utelukkende om trening, forklarer Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

– Hangarskipene er USAs sentrale mobile maktprojeksjonsmiddel, som kan flyttes på alle verdens hav for å vise frem USAs militære styrke. Det kan anvendes i avskrekkingsøyemed, som vi kan betrakte Harry S. Trumans besøk i Oslo og Norge som, sier Maaø.

– Man sier fra at Nato med USA som den sterkeste komponenten har betydelig militærmakt å forsvare seg med om noen skulle true Natos sikkerhet, sier han.

Sammenlignet med landbasert luftmakt har hangarskip fordelen at de kan flyttes. Det har veldig sterk betydning både faktisk og symbolsk.

– Én ting er hangarskipet, men skipet er som oftest del av en stor hangarskipsgruppe med en rekke andre skip med flere forskjellige kapasiteter både for å beskytte hangarskipet og å projisere makt, sier Maaø.

Viktig samtrening

At øvelsen har pågått en stund, handler ikke bare om å vise frem Natos og USAs kapabiliteter.

– Det handler også i aller høyeste grad om samtrening med flere typer forskjellige styrker som en maritim styrke av denne typen kan samarbeide med. Også fra flere forskjellige land. Dette er flystyrker fra Sverige, Storbritannia og Norge, så sånn sett har det en dobbel effekt.

Det er gunstig for allierte styrker å trene sammen med en styrke med stor militær slagkraft.

På spørsmål om det er mulig å sammenligne slagkraften til ett amerikansk hangarskip med Luftforsvarets styrke, sier Maaø at man litt flåsete kan si at de har hele styrken til det norske luftforsvaret om bord.

– Det er selvsagt ikke helt presist, men ikke så veldig langt unna. I alle fall en hel hangarskipsgruppe som ofte har en hel del skip med kryssermissiler. Da snakker vi om en offensiv slagkraft som er større enn det Luftforsvaret har.

Mange spesialiserte fly

Det er forskjellige fly av eldre kaliber om bord, men de har fremdeles stor slagkraft. De har også mange ulike typer fly spesialisert på ulike oppgaver.

Dette inkluderer flymaskiner for luftovervåkning, for å drive elektronisk krigføring, for å forsvare luftrom, og flymaskiner spesialisert på å angripe overflatemål og bakkemål. De er godt oppsatt med moderne sensorer og våpen for å utføre slike oppdrag.

Det er for øvrig i praksis ikke aktuelt for fly fra allierte land å lande på hangarskipet. Dette fordi flyene som kan gjøre dette, er spesialisert for å lande og ta av fra hangarskip.

Med andre ord kommer ingen norske F-35 til å lande på USS Harry S. Truman.

Frakter rundt 85 fly

USS Harry S. Truman er det åttende hangarskipet i Nimitz-klassen, og det ble tatt i bruk av den amerikanske marinen sommeren 1998. Skipet er 332,8 meter langt og har et deplasement på 105.600 tonn.

Skipets fremdrift besørges av to 550 megawatt atomreaktorer av typen Westinghouse A4W. Brenselet varer i rundt 25 år, og rekkevidden er i praksis ubegrenset. Under ideelle forhold holder skipet en marsjfart på 30 knop.

Det er rundt 85 fly om bord, inkludert MH-60R/S antiubåthelikoptre, søk- og redningshelikoptre, kampflyet F/A-18 Super Hornet, overvåkningsflyet E-2D Hawkeye og F/A-18-varianten EA-18G Growler, som brukes til elektronisk krigføring.

Mannskapet om bord består av rundt 3200 personer. I tillegg er det rundt 2500 personer tilknyttet luftvingen Carrier Air Wing.