forsvar
Hærsjefen slutter – har to råd til nestemann
Lars Lervik har bare dager igjen som hærsjef. Han syns det er spesielt at han aldri kommer tilbake.
Lars Lervik er den lengstsittende hærsjefen siden 1970-tallet. Etter seks år som sjef for Hæren er han nå helt på oppløpssiden.
Senere i september pynter han på én ekstra stjerne på distinksjonen, går fra generalmajor til generalløytnant og blir ny sjef for Etterretningstjenesten.
Slik oppsummerer han jobbskiftet.
– Jeg gleder meg til neste jobb, men kommer til å savne Hæren, sier Lervik til TU.
To epoker
Et av hans aller siste oppdrag som sjef for Hæren var å arrangere det årlige Army Summit på Akershus festning. En dag for samtaler og diskusjoner om Hæren og landmakten.
Dette var sjuende og siste gang Lervik ledet konferansen. Kontrasten i tematikken fra hans første konferanse i 2020 til dagens er stor.
– Da diskuterte vi om vi trenger landstyrker i 2020. Nå diskuterer vi hvor mye landstyrker vi trenger, og ikke minst hvordan skal vi integrere dem med andre deler av Forsvaret.
– Så det er en helt annen diskusjon, et helt annet alvor over diskusjon, sier Lervik.
Han deler opp jobben i to epoker: Før og etter februar 2022. Vi snakker selvfølgelig om Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Som en konsekvens av dette ble Finland og Sverige medlemmer av Nato. Det har betydd en ny hverdag for Lervik med svært tette forhold til nabolandene.
– Det har vært helt fantastisk. Vi snakker om ett operasjonsområde, én plan under én ledelse. Det arbeidet der har jo, spesielt de siste fire årene, skutt fart – veldig, sier nordmøringen.
Givende og vanskelig
I samme tidsrom har mye skjedd i Hæren. Én brigade har blitt til tre, 54 Leopard-stridsvogner er kjøpt inn, helt nye, tunge våpensystemer er på vei inn, droner har fått en helt ny rolle, antallet vernepliktige og ansatte har økt betydelig, og langtidsplanen har sørget for en stor oppbygging.
Det har skjedd mye på Lerviks vakt.
– Det har vært veldig mye givende, spennende og vanskelige ting, sier den avtroppende hærsjefen.
Uansett hvordan verden og Hæren har sett ut, har møter med soldater i alle slags settinger vært et høydepunkt.
– Det er fortsatt det beste jeg gjør, sier han.
To råd til nestemann
I 2028 er Hæren 400 år gammel, men knapt én seksårsperiode har vært mer innholdsrik enn de siste årene. Lervik tror man vil se enda mer av ubemannede systemer og tettere samarbeid med industri og forskning den kommende tiden.
– Hvilken hær er det du nå gir fra deg?
– Vi er på et veldig bra sted for å kunne vokse videre, og så gjenstår det veldig mye hardt arbeid på å lykkes med det. Men vi har staket ut en god kurs, og vi har et veldig solid felles målbilde med en veldig sterk ledelse på nær sagt alle nivåer, helt ned til bataljoner, sier 55-åringen.
– Jeg tror det er et bra sted å gi meg, og så er jeg sikker på at den som kommer etter meg kommer til å tenke både bedre tanker og nye tanker i forhold til det jeg har gjort, og det er bra.
Et knallsterkt felt har søkt på jobben som Lerviks arvtager. Han har to råd til den som overtar:
– Mitt råd kommer alltid til å være, uansett hva de gjør for noe, å huske at Hæren er soldater. Det må vi aldri glemme. Og så er kanskje det andre rådet å tenke langsiktig, selv om verden nå tvinger oss å tenke kortsiktig, som vi må gjøre, så må vi også tenke langsiktig nok, sier han.
Imponert
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) takker Lervik for jobben, og spesielt for transformasjonen med samarbeidet med Sverige og Finland.
– Han har ledet den på en veldig effektiv og god måte, sier Sandvik til TU.
De har kjent hverandre siden Sandvik ble statsråd i februar i fjor, noe som har innebåret flere reiser sammen, de har vært på store øvelser og hatt en rekke møter.
– Jeg er imponert over han og ser frem til å arbeide enda tettere med han. For jeg møter jo e-sjefen oftere enn jeg møter hærsjefen, sier forsvarsministeren.
– Dette (hærsjef, red.anm) er en viktig stilling, og jeg er spent på hvem som kommer til å ta over, sier Sandvik.
Foruten noen avbrekk har Lervik vært i Hæren siden 1990.
– Snart forlater jeg Hæren, og da kommer jeg aldri tilbake, og det er spesielt, sier han.
– Det er veldig mye følelser rundt at man gir seg etter seks år.