Gullkuppelen militariserer rommet – kan forrykke atomvåpenbalansen

Satellitter utstyrt med teknologi for å kunne skyte ned ballistiske missiler på vei mot USA. Det har president Donald Trump bestemt seg for å bruke store pengesummer på.

I januar signerte han en presidentordre om et nytt rakettforsvarssystem, og arbeidet med prosjektet, kalt gullkuppelen (Golden Dome), har pågått siden.

– Fremfor alt er det et strategisk initiativ, en idé som skal beskytte det nordamerikanske kontinentet mot annonserte raketter av ulike typer. Først og fremst ballistiske missiler fra andre deler av kloden. Samtidig er det en svært krevende oppgave, og det er der diskusjonene starter. Hva innebærer dette rent teknisk? sier Hans Liwång, professor i forsvarssystemer ved den svenske Försvarshögskolan.

Ikke sammenlignbart med Israels Jernkuppel

Allerede under valgkampen lovet Donald Trump å bygge et rakettforsvarssystem for å beskytte USA.

– Jeg skal bygge en jernkuppel over vårt land, et toppmoderne rakettforsvarsskjold produsert i USA. Vi gjør dette for andre land, men ikke for oss selv – vi trenger det. Reagan foreslo det for mange år siden, Star Wars, men da fantes ikke teknologien, sa Trump under et valgkamparrangement i 2024.

Sammenligningen med Israels luftvern Jernkuppelen (Iron Dome) holder imidlertid ikke, ifølge Liwång. Israels system beskytter mot kortdistanseraketter, mens USAs ambisjon er på en helt annen skala – et globalt nivå.

Reagan og «Star Wars»

I 1983 foreslo Ronald Reagan et rombasert forsvarsinitiativ som ble kalt Strategic Defense Initiative, senere kjent som «Star Wars». Det ble aldri realisert, blant annet fordi den kalde krigen tok slutt.

Trump vil denne gangen virkeliggjøre planene. Han anslår kostnaden til 175 milliarder dollar, mens Congressional Budget Office mener den reelle summen kan bli over 800 milliarder dollar på to tiår.

Struktur og teknologi

Ifølge Reuters’ innsyn i en presentasjon for 3 000 forsvarsentreprenører i Alabama, skal gullkuppelen bygges opp i fire lag – tre landbaserte systemer og ett satellittbasert.

Det rombaserte systemet skal oppdage og spore missiler, mens de landbaserte skal bestå av raketter, radarer og muligens lasere.

Planene inkluderer også et nytt stort rakettfelt i Midtvesten. Der skal Lockheed Martins NGI-raketter plasseres.

Utfordringer og tidslinje

Trump vil ha systemet klart før hans presidentperiode utløper. Ifølge kilder til CNN skal det første store testen gjennomføres i slutten av 2028.

Eksperter peker på at eksisterende systemer som Patriot må kobles inn dersom tidsplanen skal holdes. Men den største utfordringen blir å utvikle nye teknologier for å skyte ned ballistiske raketter i «boost phase» – altså mens de stiger gjennom atmosfæren.

– Det finnes sensorer og varslingssystemer i dag, men for å virkelig stoppe missiler i bane trengs et helt nytt nivå av rombaserte våpen, sier Liwång.

Militarisering av rommet

Dette vil være et klart steg mot å plassere våpen i rommet. Selv om romtraktaten fra 1967 forbyr atomvåpen i verdensrommet, gjelder ikke det andre typer våpen.

– I utgangspunktet er dette et defensivt prosjekt, men metoden er offensiv. Kan man skyte nedover fra rommet, oppstår spørsmålet om hvilke andre funksjoner systemet kan få. Det kan øke mistilliten mot USA, sier Liwång.

Risiko for å forrykke atomvåpenbalansen

Carl Bildt advarer i Project Syndicate om at gullkuppelen kan starte et destabiliserende våpenkappløp og svekke dagens kjernefysiske balanse. Russland og Kina kan oppfatte initiativet som en trussel mot deres strategiske atomvåpen.

– Dette markerer et skifte i USAs forsvarsstrategi – fra å operere globalt til å fokusere mer direkte på å beskytte eget territorium, sier Liwång.

Likevel er han skeptisk til realismen i tidsplanen:

– Å koble sammen eksisterende systemer til en mer helhetlig løsning er mulig innen noen år. Men å bygge et globalt rombasert forsvar som det beskrives nå, er ikke realistisk i løpet av én presidentperiode, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.