forsvar

Går sammen for å sørge for at Nasams også kan bekjempe framtidige trusler

Norge, Raytheon og Kongsberg har inngått samarbeidsavtale for å videreutvikle luftvernet Nasams.

Eirik Lie (f.v), direktør i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) hadde i januar besøk av statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Her foran en Nasams-utskytningsrampe.
Eirik Lie (f.v), direktør i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) hadde i januar besøk av statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Her foran en Nasams-utskytningsrampe.

Regjeringen meldte tirsdag at det er inngått en ny samarbeidsavtale mellom Norge, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og amerikanske Raytheon om videre utvikling av luftvernet Nasams.

Avtalen ble undertegnet i den norske ambassadørens residens i Washington D.C. tidligere i oktober.

Nasams («Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System») har vært i bruk i Norge siden 1990-tallet og i ganske nøyaktig ett år i Ukraina.

– Vi trenger å styrke og bygge videre ut luftvernet for å bedre kunne beskytte sivile og militære mål mot angrep fra luften. Krigen i Ukraina har synliggjort hvor avgjørende luftvern er i krig. Den samarbeidsavtalen vi nå har undertegnet med Kongsberg og Raytheon legger grunnlaget for å videreutvikle det stridsprøvede luftvernsystemet Nasams mot framtidas trusler, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i ei pressemelding.

Langvarig samarbeid

Første generasjon Nasams ble tatt fram på 1990-tallet av KDA i et trekantsamarbeid med Luftforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Raytheon.

Grunnlaget ble lagt tiåret før, under arbeidet med å ta fram en norsktilpasset og -forbedret versjon av det amerikanske luftvernet Hawk (NOAH) og ulike prosjekter i tilknytning til dette.

Det er ikke umiddelbart enkelt å forstå hva som er nytt i den nye avtalen. TU har spurt både Forsvarsdepartementet og KDA om utdyping.

FD opplyser at dette er en svært viktig strategisk samarbeidsavtale som både er symbolsk viktig og som viser at Norge vil være en garantist for å videreutvikle luftvernet framover slik at det evner å bekjempe nye og komplekse lufttrusler.

Luftvernbataljonen fra 133 luftving Evenes skyter skarpt med Nasams på Nordmela rakettskytefelt under øvelse Formidable Shield 2023 i mai. Foto: Martin Mellquist / Forsvaret
Luftvernbataljonen fra 133 luftving Evenes skyter skarpt med Nasams på Nordmela rakettskytefelt under øvelse Formidable Shield 2023 i mai.

Det er liten grunn til å mistro informasjonen som har kommet fra Ukraina om at mellomdistanseluftvernet Nasams siden november i fjor har vist seg svært effektivt mot blant annet russiske kryssermissiler.

Samtidig kan man gå ut ifra at dette også har bidratt til at Russland har fått mer innsikt i hvordan Nasams virker og dette er nok et argument for å fortsette å videreutvikle systemet.

Det må samtidig understrekes at Nasams allerede er blitt kontinuerlig videreutviklet siden starten på 1990-tallet.

Multimissil

Blant dem som nå vurderer en videreutviklet Nasams, er USA. Det amerikanske flyvåpenet har behov for å beskytte flybasene de opererer fra, både i Europa og ellers i verden.

En av nyvinningene er multimissilkapasitet, der utskytningsrampa («canister launcher» mk. II) kan håndtere tre ulike missiler: AIM-9X Sidewinder block 2 og Amraam extended range (ER) i tillegg til «standardmissilet» AIM-120.

Disse «skyt-og-glem»-missilene har ulike karakteristika når det gjelder rekkevidde, høydedekning og søkeregenskaper, og Nasams kan utføre samtidige engasjementer med alle tre.

Kommende nye komponenter kan på sensorsida være GaN aesa-radaren fra Raytheon, Ghost Eye MR, mens nye effektorer for eksempel kan være laser og mikrobølger for dronebekjempelse på kortere hold. For mer langtrekkende kapasitet er det naturlig å tenke på missiler som tar i bruk den nye ramjetmotoren Nammo utvikler i Thor ER-prosjektet.

Rammen av Nasams

I general Eirik Kristoffersens fagmilitære råd i juni ble det anbefalt å styrke Forsvarets eksisterende luftvern med kort- og mellomlang rekkevidde, for å kunne beskytte både sivile og militære områder samtidig. I tillegg ba han om nye luftvernsystemer med lang rekkevidde, uten at det ble oppgitt noen detaljer om dette i den åpne rapporten.

FMR er understøttet av et sett graderte delutredninger som blant annet konkretiserer kapabilitetene med hensyn til antall. Ifølge Kristoffersens fagmilitære råd bør investering i nye langtrekkende luftvernsystemer skje «i rammen av dagens Nasams».

Regjeringen opplyser at det kommer to luftvernprosjekter for stortingsgodkjenning i høst. Dette dreier seg om anskaffelse av missiler til Nasams og gjenanskaffelse av Nasams-komponenter som er donert til Ukraina. I tillegg vil det legges frem et forslag til omfangsendring av Kampluftvern-prosjektet (7628).

Hæren er i ferd med å fase inn nytt kampluftvern med Iris-T-missiler på ACSV-beltevogner. Regjeringen offentliggjorde 24. august at de donerer slike missiler til Ukraina, mens det i etterkant skal gjenanskaffes Iris-T til Forsvaret med midler fra Nansen-programmet.

Kuwait og Taiwan

Det er i dag 13 nasjoner som bruker, eller er i ferd med å ta i bruk, Nasams: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ukraina, Ungarn og USA.

De heteste kandidatene til å supplere denne lista i nær framtid, er Kuwait og Taiwan.

Kuwait fikk for snart et år siden grønt lys fra amerikanske myndigheter til å anskaffe Nasams, der en potensiell avtale har en oppgitt totalramme på opp til tre milliarder dollar.

Taiwan har et uttalt ønske om å anskaffe Nasams som her vil utfylle det langtrekkende Patriot-luftvernet og kortholdssystemer som FIM-92 Stinger.

Litauen har startet andre fase av sin anskaffelse av medium rekkevidde-luftvern, og har besluttet å anskaffe mer Nasams. Det litauiske forsvarsdepartementet meldte i september at de forventet å signere kontrakt med KDA i løpet av dette året.

Powered by Labrador CMS