Frykter russiske falsk flagg-angrep med ukrainske droner

I et intervju med det litauiske nyhetsmediet 15min torsdag fortalte Litauens forsvarsminister, Robertas Kaunas, at landets militære etterretningstjeneste skal ha informasjon som indikerer at Russland vurderer å bruke ukrainskproduserte droner til å gjennomføre angrep mot kritisk infrastruktur i Baltikum.

Hensikten med å bruke ukrainske droner skal være å skjule hvem som står bak angrepene. 15min er sitert av Litauens rikskringkaster LRT i denne saken.

– Vi har data som viser at Russland vurderer å utføre ikke-konvensjonelle, kinetiske angrep mot kritisk infrastruktur i den baltiske regionen. Det er sannsynlig at Russland kan bruke ukrainskproduserte droner til dette formålet, sa Kaunas ifølge LRT.

Senere tonet Litauens statsminister, Mindaugas Sinkevičius, det hele noe ned. Ifølge 15min sa han at trusselnivået ikke har blitt drastisk endret, men at trusselen eksisterer.

Det har flere ganger tidligere vært tilfeller der droner har entret luftrommet til blant annet de tre baltiske landene. Disse har vist seg å være ukrainske. Ukraina har forklart hendelsene med at dronene har kommet på avveie som følge av russisk jamming.

Flere advarsler

Institute for the Study of War (ISW) skriver i sin daglige oppdatering om den russsiske offensiven at andre har kommet med lignende advarsler tidligere i sommer. Blant annet viser de til Polens forsvarsminister, Władysław Kosiniak-Kamysz, som under en pressekonferanse i juli sa at Russland kunne sende en sverm med ukrainskmerkede droner inn over land som grenser til Russland, inkludert Finland, Polen, Romania og de baltiske statene.

Til latviske LSM sier Latvias forsvarsminister, Raivis Melnis, at det for tiden ikke er noen tegn til et mulig angrep mot spesifikk kritisk infrastruktur i Latvia.

LSM skriver at også informasjon fra den latviske sikkerhetstjenesten SAB (Satversmes aizsardzības birojs) viser at Moskva planlegger ulike scenarioer for provokasjoner og hybride angrep, inkludert falsk flagg-operasjoner med ukrainske droner som Russland har fått tak i.

Natos besluttsomhet

Torsdag skrev Wall Street Journal at amerikansk etterretning mener Russlands president, Vladimir Putin, vil forsøke å teste Natos besluttsomhet med et begrenset angrep mot et alliert land. Tidshorisonten strekker seg fra denne høsten til 2029. Angrepet kan være alt fra et cyberangrep til en invasjon i liten skala.

Noe av bakgrunnen for slike planer skal ifølge Wall Street Journal være rapporter om at USA har brukt svært mye ammunisjon i forbindelse med krigen mot Iran, og dermed har lite igjen i arsenalene. Dette gjelder særlig enkelte typer missiler. USAs regjering har nylig avvist at rapportene stemmer.

Forsøk på splittelse

Tidligere har det ifølge Wall Street Journal blitt ansett som usannsynlig at Putin vil provosere Nato så lenge Russland kriger mot Ukraina. Men dette har endret seg i løpet av året. Årsaken er at ukrainske droner og missiler nå gjør større skade enn tidligere, både på fronten og mot blant annet den russiske oljeindustrien.

Hensikten med et eventuelt angrep mot Nato vil være å forsøke å splitte alliansen. Særlig responsen fra USA ventes å være avgjørende.

Ifølge rapportene Wall Street Journal viser til, er sannsynligheten liten for det mest ekstreme scenarioet, en mindre invasjon. Men sannsynligheten øker med tiden.

Et slikt angrep vil utløse Natos artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett Nato-medlem skal anses som et angrep mot alle medlemmene. Men ifølge Wall Street Journal er ikke Natos artikkel 5 klar på hva som skal være Natos respons på cyberangrep eller hybride trusler.

Leipzig-hendelsen

Noe som kan ha vært et mislykket forsøk på å teste Natos besluttsomhet, skjedde denne uken.

Dronen med sprengstoff som ble funnet på Leipzig/Halle lufthavn tirsdag kveld, omtales av tyske myndigheter som et hybridangrep. Dronen ble funnet i nærheten av et ukrainsk Antonov AN-124-lastefly lastet med ammunisjon. Funnet ble gjort på omtrent samtidig som at det ble oppdaget et ukjent flygende objekt over flyplassen.

Et DHL-lastefly som like etter måtte avbryte landingen fordi lufthavnen var blitt stengt, kolliderte i luften med det som trolig var en drone. Tyske myndigheter omtaler hendelsene som et alvorlig angrep på transport- og logistikkinfrastrukturen i Tyskland.

Ifølge Tagesschau etterforskes hendelsene nå av Bundesanwaltschaft, den føderale påtalemyndigheten. Ifølge Bundesanwaltschaft finnes det faktiske bevis for at dronen som ble funnet, skulle brukes til å forårsake en eksplosjon på lufthavnområdet. Sprengstoffet og tennmekanismen på dronen omtales som profesjonelt, men sistnevnte skal ha vært defekt. Myndigheten mener at handlingen var egnet til å svekke Forbundsrepublikkens ytre og indre sikkerhet.

Danske Ingeniøren siterer tyske medier som hevder at det på dronen var påmontert 800 gram plastisk sprengstoff fremstilt av pentritt. Det opplyses også at dronen var i stand til å omgå lufthavnens ikke nærmere beskrevne droneforsvar.

Det er foreløpig ikke konkludert om dronens opphav.

Tidligere hendelser

Det har vært flere alvorlige hendelser de siste årene som har involvert DHL og Leipzig/Halle lufthavn. 20. juli 2024 begynte en pakke sendt fra Vilnius i Litauen med DHL å brenne like før den skulle lastes på et DHL-fly ved lufthavnen i Leipzig. Flyet skulle til Storbritannia.

Denne og to andre pakker som endte opp andre steder, skal ifølge CNN ha inneholdt eksplosiver og tidsstyrte utløsere, gjemt inni massasjeputer. Begge skal ha blitt sendt av navngitte russiske statsborgere med tilknytning til russisk militær etterretningstjeneste.

I november 2024 styrtet et DHL-fly nær lufthavnen i Vilnius like før landing. Flyet kom fra Leipzig. Tre av de fire om bord overlevde ulykken, inkludert den spanske piloten. Ulykken ble i mediene raskt satt i sammenheng med pakkebrannen noen måneder tidligere, men etterforskningen konkluderte med pilotfeil.