Frykter det tar ti år før Norge har godt nok luftvern

Luftvern og maritim overflatestruktur ble trukket fram som kommende store satsinger da forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mandag inntok talerstolen i Oslo militære samfund for å gi en statusrapport om ståa i forsvarssektoren.

Regjeringen har startet arbeidet med å erstatte Nasams-systemer donert til Ukraina med oppgraderte versjoner av luftvernet som produseres på Kongsberg.

Det som fremdeles gjenstår å handle og fase inn, er luftvern med større rekkevidde som blant annet kan gi beskyttelse mot ballistiske missiler.

For lite hastverk

– Når det gjelder luftvern, er det uten tvil behov for styrket evne, ut over dagens ambisjon, til å kunne beskytte både Forsvarets operative evner, viktig infrastruktur og beslutningstakere. Det vil kreve en betydelig satsning på luftvern over tid, så det haster å komme i gang, sa Gram.

I den lenge smålåtne offentlige debatten om luftvern i Norge har Luftmilitært samfund (LMS) vært blant de mer bærende røstene.

TU har bedt den frittstående organisasjonen om å kommentere forsvarsministerens tale. De mener det er positivt at det ser ut til at luftvern blir prioritert tungt i den kommende langtidsplanen, men synes det går altfor, altfor sakte.

– Det er et viktig signal at regjeringen er villig til å satse på luftvern og beskyttelse av mer enn bare flystasjoner. Samtidig er jeg bekymret for at vi i Norge fremdeles ikke har noen «sense of urgency». Nå er det altså to år siden fullskalainvasjonen i Ukraina, og vi har fremdeles ikke gjort noe når det gjelder langtrekkende luftvern. Det vises til en plan som kanskje blir vedtatt til høsten, sier Øyvind Strandman, som er pensjonert brigader og representerer LMS.

Han mener vi ikke trenger å kikke så langt for å se at andre har kjent mer på hastverk for å styrke evnen til å motstå et eventuelt russisk overfall:

– Kort tid etter at Russland tok Krym i 2014, startet Sverige en hurtiganskaffelse av langtrekkende Patriot-luftvern, påpeker Strandman.

Kostbart materiell

Gram påpekte i sin tale at de har fått ambisiøse råd for styrking av Forsvaret, og han la ikke skjul på at det blir krevende prioriteringer selv med betydelige økninger i de økonomiske rammene.

Langtrekkende luftvern er kostbart både i innkjøp og drift. Dette ble tallfestet av Forsvarskommisjonen i fjor, på basis av ferske tall fra Nato og industrien.

De tok utgangspunkt i tre systemer som danner et lagdelt luftvern over Oslo, Bergen og Norges kampflybaser, som sammenfaller med områdene for alliert mottak, nemlig Oslofjord- og Trondheimsfjord-områdene og Ofoten. Samt beskyttelse av Haakonsvern med baseforsvar i form av nærbeskyttelse, områdeluftvern og langtrekkende luftvern.

En slik anskaffelse ble kostnadsberegnet til rundt 80 milliarder kroner med cirka fem milliarder kroner i årlige driftsutgifter.

– Det vil sannsynligvis være nødvendig, også av hensyn til kompetansebygging, å periodisere en satsing på luftvern over noe tid. Det betyr ikke at vi ikke vil planlegge for å starte en videre oppbygging nokså omgående, sa Gram.

Strandman mener imidlertid at det ikke er noe å vente på. Det er bare å plukke ut unge folk allerede nå og sende til for eksempel Sverige for å bygge kompetanse.

Nasams som ryggrad

General Eirik Kristoffersen anbefalte i sitt fagmilitære råd i fjor å styrke Forsvarets eksisterende luftvern, samt investere i nye systemer med lang rekkevidde.

Forsvarssjefen mente at investering i nye langtrekkende luftvernsystemer bør skje «i rammen av dagens Nasams».

Dette kommenterte direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) slik, da vi i november spurte hva som ligger i dette:

– Det jeg kan si, er at Nasams med sin åpne arkitektur er svært tilpasningsdyktig med tanke på å skifte ut kommunikasjon, sensorer og våpensystemer. Det er naturlig at man viderefører Nasams som ryggrad for luftvernsystemer i Norge, og det er naturlig at Kongsberg blir involvert.

Teknisk Ukeblad har tidligere fått opplyst at kommende nye komponenter på sensorsida kan være GaN aesa-radaren fra Raytheon, Ghost Eye MR, mens nye effektorer for eksempel kan være laser og mikrobølger for dronebekjempelse på kortere hold.

For mer langtrekkende kapasitet er det naturlig å tenke på missiler som tar i bruk den nye ramjetmotoren som Nammo og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utvikler i Thor ER-prosjektet og det supersoniske sjømålsmissilet 3SM Tyrfing.

– Bør forfølge flere spor

Å anskaffe og fase inn langtrekkende luftvern er tidkrevende uansett hva slags løsning som velges.

Strandman er bekymret for tidsbruken når man i tillegg legger inn utvikling. «Kongsberg-sporet», som han kaller det, bør ikke være det eneste Norge forfølger, understreker han.

– Først skal Raytheons nye radar være operativ, og så skal det utvikles et nytt missil som kan utnytte sensorens økte rekkevidde. Slik det ser ut nå, har jeg ingen tro på at Norge har langtrekkende luftvern før om åtte til ti år. Dessverre, sier Strandman.

En alternativ interimløsning han nevner, er å undersøke muligheten for en leieavtale om amerikansk materiell en periode. Noe Norge har gode erfaringer med da det amerikanske luftvernet Hawk/NOAH som ble leaset mens Nasams ble utviklet.

Det som finnes av hyllevare innenfor kategorien langtrekkende luftvern er først og fremst amerikanske MIM-104 Patriot og fransk-italienske SAMP/T.

Et par andre alternativer kan være amerikanske THAAD («Terminal High Altitude Area Defense») eller israelske David's Sling som eksempelvis Finland har bestilt.

– Finnene er pragmatiske, men en slik løsning er nok ikke politisk mulig i Norge, sier LMS-representanten.