Fremskyndet F-35-kunngjøringen i 2008 av frykt for lekkasje

Da Norge skulle velge nytt norsk kampfly, og valget til slutt sto mellom Lockheed Martin F-35 (JSF – Joint Strike Fighter) og Saab Gripen NG, gikk det bare seks dager fra den faglige anbefalingen fra kampflyprogrammet var blitt godkjent, til regjeringen den 20. november 2008 kunngjorde det var F-35 som var den foretrukne kandidaten.

Under et seminar om F-35 som Forsvarsmateriell arrangerte i forrige uke, fortalte Pål Bjørseth, daværende programdirektør for kampflyprosjektet, hva som var årsaken til at offentliggjøringen av valget ble gjort så kort tid etter at den faglige anbefalingen var klar.

– Jeg kan jo si det nå, så mange år etterpå. 20. november var jo en litt tilfeldig dato, fordi på det tidspunktet følte noen i regjeringen at det var lekkasjer på gang. Det var stor grunn til å tro at noen på svensk side visste hvor vinden blåste. Her hev regjeringen seg rundt og kalte inn til denne pressekonferansen, sa Bjørseth.

Det var mange mennesker som var involvert i å utarbeide den faglige anbefalingen, ikke minst mot slutten, da svarene fra leverandørene skulle evalueres. Brigader (p) Geir Nilssen var sammen med oberst (p) Charles Svensson blant de mest sentrale i prosjektet.

– Når vi snakker om nesten 100 personer, som sitter over noen uker og evaluerer dette her, uten at det skal komme lekkasjer. Det er spennende, sa Nilssen under seminaret.

Han la til at personalet ble bevisstgjort på at lekkasje på dette området var på grensen til være børssensitivt.

Full operativ evne

F-35-seminaret handlet både om å lære og å se framover. Seminaret markerte to milepæler ble nådd i april: Luftforsvaret mottok sine siste av 52 F-35-fly, og den første leveransen av Joint Strike Missile (JSM), et norskutviklet kryssermissil spesielt tilpasset F-35.

– Det norske F-35-flyet er og forblir en suksess, sa Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell (FMA) under seminaret.

Til tross for utfordringer underveis, har Norge ifølge Jære levert både fly og operasjonskapasitet, sammen med et sterkt nasjonalt og internasjonalt partnerskap.

– Leveransene vil være fullført når JSM er integrert og operativ på flyene. Da vil F-35 oppfylle alle de rollene som det var planlagt for, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik under seminaret.

– Kampflyene er nå levert og forventes full operativ evne (FOC) i løpet av 2026.

Dette er et år senere enn som var Stortingets ambisjon. Allerede i 2023 var Riksrevisjonen sterkt kritiske til at Forsvarsdepartementet ikke hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå denne ambisjonen.

Jære la ikke skjul på dette.

En helt annen tid

– Selvfølgelig har det vært utfordringer i dette programmet også, og Riksrevisjonen har pekt på noen av dem. Og det er fortsatt utfordringer som ligger foran oss, og som vi må løse, sa hun.

Beslutningen om å kjøpe F-35 ble tatt i 2008 – en helt annen tid, ifølge Jære. Hun mener beslutningen har stått seg godt, selv om deler av detn har blitt utfordret med endret sikkerhetssituasjon, slik som beslutningen om å få våpen relativt sent, for å få de beste.

– Det viser jo også at det er viktig å dokumentere hvorfor man har tatt de beslutningene man har tatt, sa hun.

Ambisjonsnivået

Geir Nilssen og Charles Svensson fortalte at de selv måtte lage alt det de trengte for å få en beslutning, inkludert prosesser, tidspunkter og strategier.

– Samtidig måtte vi bygge et ambisjonsnivå som kunne stå seg over tid, sa Svensson.

Operativ kapasitet ble prioritert foran kostnader, mens gjenkjøp i industrien i Norge ble tredjeprioritet.

Høsten 2007 ble det bestemt at man skulle ha et kampfly for fremtiden, som kan justere seg avhengig av hvilket trusselbilde Norge møter, og at alle typer operasjoner var like viktige.

– Dette var grunnlaget for ambisjonsnivået og i den kravspec'en som vi sendte ut til leverandørene, sa Svensson.

I alt skal det ha dreid seg om nesten tusen krav.

– Det var ned til et detaljnivå som vi mente var tilfredsstillende for å kunne gi konklusjonen på at dette var det trygge svaret på de funnene vi hadde gjort, sa Geir Nilssen.

Ifølge Svensson var det viktig at fundamentet de skapte, ikke kunne brytes ned.

– Faglig, grundig arbeid

Daværende programdirektør Pål Bjørseth understreket at valgprosessen ikke var politisk styrt.

– Det arbeidet her er rett og slett faglig, grundig arbeid, som kom opp med en anbefaling.

Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vektla viktigheten av rollefordelingen mellom fagmiljø og politikere. Hun reflekterte over hvor krevende det var å få gjennom anskaffelsen i 2008 – og mener en slik beslutning ville vært enklere i dagens sikkerhetspolitiske klima.

– Det er mye større vilje til å bruke penger på forsvar, sa hun.

Langt mer enn bare fly

Brigader Jarle Nergård er sjef for luftkapasiteter i Forsvarsmateriell (FDA). Om omfanget av kampflyanskaffelsen, fortalte han at FMA siden 2012 har inngått cirka 5800 kontraktsforpliktelser. I regnskapet til FMA over påløpte kostnader, er det over 60.000 oppføringer. For anskaffelsen omfatter mye mer enn bare de 52 flyene, noe den overordnede oversikten til Nergård viser:

Fortsatt har FMA et investeringsbudsjett på over seks milliarder kroner i året for kampfly, og ifølge Nergård er det stadig noen år igjen før alle de store våpenleveransene er fullført.

Blant punktene han kom nærmere inn på, var Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) – et samarbeid mellom Norge og Italia ved Eglin-flybasen i Florida.

– Der lager Luftforsvaret trusseldatabaser og andre datafiler som maskinene trenger for å fungere i et operativt scenario. I Norge har vi tradisjon å ta vare på dette med elektronisk krigføring og programmering av kampflyene på egen hånd, sa Nergård.

Han fortalte at det er mye usikkerhet ved store anskaffelser som varer over mange år.

– Det er masse vi ikke visste i 2010–2012, og verden endrer seg. Det må man ha en mekanisme for å deale med, sa Nergård og viste til at det utarbeides en årlig usikkerhetsanalyse, som har blitt utarbeidet etter samme metodikk helt siden 2008.

– Det betyr at når vi sammenligner år for år, så er det epler og epler vi sammenligner. Den gir oss et årlig snapshot av hva som er forventet kostnad på investering og drift.

I de senere år har Forsvarsmateriell brukt rundt 4000 arbeidstimer i året på usikkerhetsanalysen.

Fortsatt forbedringspotensial

Representanter for både Forsvaret, embetsverket og det politiske Norge framsto under seminaret som relativt samstemte om at kampflyprosjektet i all hovedsak har vært vellykket til nå. Men både Nergård og F-35-piloten oberstløytnant Morten Hanche pekte på noen forbedringspunkter. Det ene er tilgangen på reservedeler, som er basert på «just-in-time»-logistikk.

– For meg virker dette som et åpenbart risikabelt forslag. Hva hvis det oppstår konflikter flere steder samtidig? Hvem vil få reservedelene?, spurte Hanche.

Brigader Nergård sa at vi er nødt til å bli bedre på tilgjengelighet.

– Med den sikkerhetssituasjonen vi har i verden i dag, er disse flyene nødt til være tilgjengelige. Vi kan få behov for dem i store antall enn tidligere, og vi må fortsette å produsere flytokt til lavere kostnad og innsats, sa han.

Han mener dessuten at Norge ikke gjør så god jobb når det gjelder utvikling av nye kapasiteter i takt med hva som er relevant. Han nevnte som eksempel kryssermissilet JSM, som var mer eller mindre ferdig i 2018.

– Vi jobber fortsatt med å få det integrert med F-35.

Selv om pilotene får øvd mye i de åtte F-35 simulatorene som finnes på Ørland flystasjon, har simulatorene begrensninger. Ifølge Hanche gjelder dette blant annet mulighetene for å utvikle taktikker.