Fregattvalget: – Det er mye viktigere at dette blir landet godt enn fort

Regjeringen fastholder at valget av fregattleverandør og strategisk partnerland skal gjøres i 2025, men statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet sier at det det ikke er et poeng for regjeringen å gjøre dette valget før stortingsvalget 8. september.

– Det er et poeng av det er en god beslutning. Denne skal uansett tas av Stortinget, sier Gerhardsen under et pressemøte denne uken.

I valget av fregatt og strategisk partner er det mange hensyn som spiller inn. Hvor raskt den første fregatten kan leveres, er blant disse.

– Dette er én av de tingene vi ser på. Det er litt ulikt fra ulike leverandører, hvor raskt de kan være i gang, sier Gerhardsen.

Utfasingen av Nansen-klassen

Kommandør Kay Norheim, leder for fregattprogrammet i Forsvarsdepartementet, legger til at ønsket om å få levert den første nye fregatten i 2029, henger sammen med utfasingen av fregattene i Nansen-klassen.

– Vi ønsker å bruke minst mulig penger på å holde den tilstrekkelig oppdatert, og heller bruke de pengene på nyinvesteringer. Så det er hele tiden en avveining vi tar der, og når det gjelder oppdatering av Nansen-klassen, så er det en stegvis tilnærming som gjør at vi hele tiden oppdaterer i takt med levering av nye fartøy, slik at vi hele tiden kan avslutte den oppdateringen Nansen-klassen for å spare penger, forklarer Norheim.

Mer personell

Dette henger også sammen med personellopptrappingen i Sjøforsvaret, som er nødvendig for å bemanne alle de nye fartøyene.

– Vi må være klare til å ta imot alle disse fartøyene, og det tar tid å bygge den kompetansen. Så alt dette er en helhet som må pusles sammen, forteller Norheim.

Hvor mye personell som i virkeligheten kreves på fregattene, er uvisst.

– I de ugraderte spesifikasjonene av disse fartøyene, oppgis de med et mannskapstall. Så vet vi at sånne mannskapstall går seg litt til etter hvert. Man lærer å operere fartøyet skikkelig, og så vet vi også at det å automatisere, det går til et visst nivå. Men samtidig skal du drive havaribekjempning, du skal krige og du skal ha utholdenhet. Det krever en del mannskap uansett hvor mye du automatiserer. Det er erfaringen man gjør seg over tid, sier Norheim.

Det har vært rykter om at regjeringen vil gjøre et nedvalg i antallet potensielle leverandører, muligens fra fire til to. Det har så langt ikke skjedd. Gerhardsen avviser ikke at det fortsatt kan skje.

– Det har ikke vært naturlig før nå, i alle fall, å gå til noe ytterligere nedvalg. Og så må vi se på hva som er klokest, og det sitter vi og lurer på nå.

Ikke forsinket

Norheim legger til at det er en masse helhetsvurderinger som må gjøres, og dette tar tid.

– Det tar også tid for nasjonene å svare på alle de spørsmålene som vi faktisk har kommet med. Vi må gjøre anbefalinger på et kvalifisert grunnlag.

Gerhardsen avviser at prosjektet er forsinket.

– Det opplever jeg ikke at det er. Det handler mer om at vi gikk ut og valgte ned til fire, og de landene har virkelig stilt opp og levert og kommet tilbake til oss, sier hun.

«Hva er aller viktigst?»

Noe av årsaken til at det tar tid, er ifølge Gerhardsen at de forskjellige tilbudene er veldig ulike.

– Alle kan leverer gode skip som vi kan bruke. Men det er ulike fordeler og ulemper med de forskjellige. Det viktigste for oss er: Kan vi gjøre jobben? Kan vi delta i en alliert operasjon? Kan de levere den effekten, den yteevnen som vi trenger, sammen med allierte? Det er det vi ser på, sier Gerhardsen.

– Så vi er nødt til å tenke «hva er aller viktigst» når det kommer til stykket. Det er den prosessen vi er i nå. Det er mye viktigere at dette blir landet godt enn fort. Så vi kommer til å bruke den tiden vi tenker er riktig.

På spørsmål om hvor tungt Sjøforsvarets anbefaling i valget av fregatt vil veie, svarer Norheim at fagmiljøers meninger og betydning inn i dette, er viktige.

– Det er de som er gode til å se på ytelser. De fôrer inn sine anbefalinger til forsvarssjefen. Så vil forsvarssjefen fra sitt perspektiv fremme en fagmilitær anbefaling, og så gjøres det en helhetsvurdering på departementsnivå, forklarer han.

Valg av partnerland

Regjeringen har vært tydelige på at vi ikke bare skal være en kunde og kjøpe en håndfull skip, men at leverandørlandet også blir en strategisk partner.

– For Norge er det utrolig viktig å ha en partner som er opptatt av nordområdene, som har kompetanse til å operere i nord, og som vil være sammen med oss der. Det opplever vi at alle fire som vi jobber sammen med, er interesserte i. Det vi ønsker oss er å ha et så sømløst samarbeid som mulig, at vi kan operere på hverandres skip, trene sammen og ha felles opplæring.

Donald Trumps nye presidentskap har ført til en del uro og tvil om man kan stole på USA, blant annet som en slik strategisk fregattpartner.

– Det er fortsatt sånn at USA er vår viktigste allierte. Litt uavhengig av hva som skjer i Det hvite hus, er aktiviteten på bakken den samme og vi har et veldig tett samarbeid. I denne diskusjonen ser vi først og fremst på hva vi skal oppnå for å styrke vår forsvarsevne.

Norheim legger til at Forsvarsdepartementet ser på de synergier som Norge kan oppnå med den aktuelle nasjonen.

– Det være seg marine-til-marine-samarbeid, sikkerhetspolitisk, operasjoner, øving, trening. Hvordan kan vi få mest mulig ut av dette? Det er også en veldig viktig dimensjon, dette med industrielt samarbeid. Hvor mye kan vi faktisk tilføre Norge gjennom industrielt samarbeid med denne partnernasjonen? Alle disse forholdene teller inn i en strategisk partnerskapsvurdering.