forsvar

Fregatt-bekymring på Stortinget

– Jeg er bekymret, sa Venstre-leder Guri Melby etter opplysninger om at regjeringen vurderer færre fregatter.

Her signer forsvarsminister Tore O. Sandvik og hans britiske kollega, John Healey, en bindende avtale for kjøpet av fem britiske fregatter til Norge. Kjøpet av britiske fregatter blir den største anskaffelsen i Forsvaret i vår tid.
Her signer forsvarsminister Tore O. Sandvik og hans britiske kollega, John Healey, en bindende avtale for kjøpet av fem britiske fregatter til Norge. Kjøpet av britiske fregatter blir den største anskaffelsen i Forsvaret i vår tid.

Venstre-leder Guri Melby krevde onsdag morgen svar fra forsvarsminister Tore Sandvik etter at det er blitt kjent at regjeringen vurderer å kjøpe inn færre fregatter, for å få råd til å gjennomføre langtidsplanen.

Bakgrunnen er at VG mandag kveld meldte at regjeringen vurderer å kjøpe færre fregatter. MDG-leder Arild Hermstad uttalte i forrige uke til TU at Norge må vurdere færre fregatter.

– Jeg er bekymret for at vi nå skal snu 180 grader i forsvarspolitikken

og gå tilbake på ambisjonen om å være garantist for at Forsvarsløftet gjennomføres, sa Melby under spørretimen i Stortinget.

– Den må oppdateres, slik at vi får et sterkere og mer moderne forsvar, ikke for å få et svakere forsvar, sa Melby om oppdateringen av langtidsplanen for Forsvaret.

En krevende prosess

Venstre-lederen viste til uttalelser fra forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen om at hvis vi bare kjøper inn tre fregatter, vil vi i beste fall ha to tilgjengelige til enhver tid. Da vil vi ikke være i stand til å bidra til anti-ubåtkrigføring i Norskehavet.

– Mitt spørsmål til statsråden er om han er uenig med forsker Strømmen, spurte Melby.

Forsvarsministeren viste til at de gjennom flere møter med utenriks- og forsvarskomiteen allerede har startet arbeidet med rebalansering av langtidsplanen. Han omtalte det som en krevende prosess og at de ønsker å beholde den brede enigheten.

– Vi forholder oss til den vedtatte langtidsplanen. Der er det vedtatt at vi skal anskaffe inntil seks fregatter, svarte Sandvik under spørretimen i Stortinget.

Han viste til at det står inntil seks fregatter i forsvarsavtalen og anskaffelsesavtalen med Storbritannia, inntil seks fregatter,

– Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at det ikke er noen idé nå om å senke ambisjonsnivået, svarte Melby.

Akterdelen og helikopterdekket til den britiske Type 26-fregatten HMS Glasgow. Norge skal få tilsvarende fregatter. Foto: Andy Buchanan/Pool Photo via AP
Akterdelen og helikopterdekket til den britiske Type 26-fregatten HMS Glasgow. Norge skal få tilsvarende fregatter. Foto: Andy Buchanan/Pool

– En grense

Sommeren 2024 vedtok Stortinget at det skal kjøpes inn minimum fem nye fregatter til Sjøforsvaret, med opsjon på en sjette. Forsvarssjefen har i sin anbefaling tidligere skrevet at Norge minimum må ha fire nye fregatter.

Forskerne Tor Ivar Strømmen og Ståle Ulriksen er svært kritiske til å redusere antallet. Begge mener de vil svekke den operative kapasiteten drastisk. De mener fem fregatter er et minimum.

– Jeg tenker det er feil på veldig mange måter, sa Ulriksen til TU tirsdag.

– Vi nærmer oss fort en grense der hele fregattkjøpet blir meningsløst, sa Strømmen.

– Overraskende

Frps forsvarspolitiske talsperson Morten Kolbjørnsen omtaler opplysningene som litt underlig.

– Vi har et forsvarsforlik som ligger der, hvor vi er enige om et antall fregatter. Dette er overraskende for oss, uten at vi har hatt muligheten til å diskutere det, sier han til TU.

Kolbjørnsen mener, i likhet med Strømmen, at fem fregatter er et minimum.

– Spørsmålet er jo hvor mange man kan seile med om man har færre, sier han.

– Skal man først redusere noe i Sjøforsvaret, bør man se på hele Sjøforsvarets portefølje og vurdere. Min bekymring i dette, er at hvis vi går ned på antall fregatter, kommer vi under dette minimumet som sikrer sikker drift, mener Kolbjørnsen.

Han never innkjøpet av standardfartøy.

– Umiddelbart ville jeg vurdert å opprettholde antall fregatter og redusere antall standardfartøy, sier Kolbjørnsen.

Bakgrunnen for at langtidsplanen må rebalanseres, er blant annet at innkjøpet av nye ubåter er blitt langt mer kostbart enn først forutsatt. Etter at Stortinget ønsket ytterligere to ubåter i tillegg til de fire som først ble bestilt, har rammen for prosjektet nærmet seg 99 milliarder kroner.

– Jeg stiller meg undrende til å redusere ambisjonen såpass kraftig. Det at ubåtene ble dyrere, vet vi. Alt dette blir dyrere enn antatt. Det har vi visst siden dagen det ble vedtatt. Vi ser frem til at regjeringen kommer til Stortinget med dette, fortsetter han.

Powered by Labrador CMS