Fra korvett til fregatt: Nato har fått Sverige til å endre kurs

Flere år etter at Försvarets materielverk (FMV) i Sverige startet arbeidet med å finne en erstatter til Marinens korvetter i Visby-klassen gjennom Ytstridsfartyg 2030-programmet (YSF2030), ble det i vår klart at Sveriges Nato-medlemskap har endret behovene.

I stedet for å erstatte de relativt små Visby-korvettene (70 meter lange) med nye fartøyer i samme størrelse, ønsker man å kjøpe fire luftvernfregatter.

Fregatter er en betydelig større fartøytype. Type 26-fregattene Norge har valgt, er nesten 150 meter lange.

Fra nektelse til kontroll

I et intervju med Naval News forklarer sjefen for Marinen i Sverige, kontreadmiral Johan Norlén, hva som har endret seg.

Før Nato-medlemsskapet fokuserte Sverige på sjønektelse i Østersjøen. Det vil si å hindre fienden i å bruke havområdene i en kort periode for å gi Sverige tid til å mobilisere landstyrkene.

Nå, med den svenske marinen som en sentral del i Natos styrkestruktur i Østersjøen, er ikke målet lenger sjønektelse, men sjøkontroll. Ifølge Store Norske Leksikon innebærer det kontroll med all militær og sivil virksomhet i et havområde.

– For å møte den utfordringen, må vi trappe opp vedvarende operasjoner over en mye lengre periode enn vi har vært vant til. Det betyr, for eksempel, større overflatestridsfartøyer, fordi du da kan operere til sjøs i en mye lengre periode, sier Norlén til Naval News.

Mer luftvern

I tillegg må Marinen komme med ny kapasitet, og mer integrert luft- og missilvern er en del av dette.

– Nesten alle Nato-land må trappe opp luftvernet sitt. Vi har hatt ganske kapabelt bakkebasert luftvern. Nå flytter inn på det området med Marinen også, sier Norlén i intervjuet.

Endringen i fartøystørrelse, som TU tidligere har omtalt, har ført til at Försvarsmakten og FMV nå også har henvendt seg til ikke-svenske leverandører av fregattene, som kan levere skip basert på fregattklasser som allerede er under bygging eller tatt i bruk.

Fire konkurrenter

Ifølge SVT er det fire leverandører som er aktuelle til å levere fregatter i det som kalles for Luleå-klassen, nemlig svenske Saab Kockums, franske Naval Group, britiske Babcock og spanske Navantia.

Saab fikk i 2021 en utviklingskontrakt for de nye Visby Generation 2-korvettene. Med de nye kravene til størrelse, kan skipene ifølge SVT ikke bygges i Sverige, så Saab har inngått samarbeid med nevnte Babcock.

– Vi har levert et tilbud angående overflatestridsfartøy for Sverige, som bygger på vår langvarige kunnskap om den svenske marinen og dens behov, sier Mats Wicksell, sjef for Saabs Kockums-forretningsområde, til SVT.

Tilbudet fra franske Naval Group handler om FDI-fregatten, som var blant de fire endelige kandidatene da Norge skulle velge fregatt. Naval Group skal ha oppgitt at de kan levere den første fregatten i 2030, noe som skal være innenfor målet til den svenske regjeringen.

Spanske Navantia, verftet som leverte dagens fem norske fregatter i Fridtjof Nansen-klassen, oppgir til SVT at de kan levere to fregatter i 2030 og to i 2031. Selskapet omtale som en «dark horse» i denne konkurransen av den svenske kringkasteren.

Financial Times har tidligere skrevet at britiske Babcock er i dialog med blant annet Sverige om leveranse av Type 31, en fregattype som britiske Royal Navy er i ferd med å anskaffe seg.

Den er et noe mindre og mer generelt supplement til anti-ubåtfregattene i Type 26-klassen, som Royal Navy også skal ha.

Det er ventet at den svenske regjeringen vil velge fregattleverandør enten slutten av 2025 eller i begynnelsen av 2026.