Forventer 60 millioner nå i mai for å få Forsvarets nye fartøyer i tide

Maritimt forum vil at det skal settes av 60 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2024, for å sikre at Sjøforsvaret får de nye standardfartøyene i tide og at de blir bygget i Norge.

– Det er veldig klare forventninger. Det må settes av for å komme i gang kjapt, sier Maritimt Forum-sjef John Anders Lindtveit Røse til TU.

Røse var en av mange som holdt tre minutters innlegg under det som ble kalt «en maratondag av en høring» av komiteleder Ine Eriksen Søreide (H). Anledningen var den åpne høringen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité om den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Også Kongsberg Gruppen og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening ba Stortinget om penger til fartøyene i år.

Inntil 18 nye fartøy

I langtidsplanen går regjeringen inn for å erstatte en rekke av dagens fartøyer i Sjøforsvaret med en standardisert fartøysklasse med inntil ti havgående og atten kystnære fartøy. Dette skal sørge for at Sjøforsvaret kan utføre oppdrag som i dag løses med sju ulike fartøysklasser med to nye.

Dette er på linje med forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) som ble lagt frem i fjor sommer .

Røse mener standardfartøyene i langtidsplanen er det viktigste for norsk maritim næring. Han viser til at regjeringen har signalisert at de vil velge hyllevare når det gjelder fregattene, og at dette da vil bygges hos strategiske partnere i utlandet. Men det er muligheter for at også disse kan fylles med norsk innhold.

Norske konkurrenter

Både Kongsberg og Vard konkurrerer om konsepter for standardiserte fartøy. Kongsberg har sammen med Salt Ship Design lansert Vanguard-konseptet. Nylig presenterte Vard en ny serie kalt «Vard Resilience».

Også Kongsberg Gruppen er opptatt av at det raskt kommer penger til de nye fartøyene.

«Det er flere årsaker til at det nå haster å komme i gang med prosjektet, og det er viktig at det settes av midler til dette allerede i inneværende år», skriver konsernet til Stortinget.

De peker på at det haster fordi bygging av det første fartøyet kan ta tre år etter kontrakt, og at Norge kan utnytte mulighetene til å eksportere tilsvarende fartøy til andre Nato-land som har tilsvarende planer.

Også Maritimt Forum-sjefen viser til eksportmulighetene og at flere land er interessert i å bytte ut sin flåte med standardfartøy. Flere av disse ser til Norge og da er man avhengig av å tidlig få på plass et referansefartøy, ifølge ham.

– Det er ingen som vil kjøpe et fartøy de ikke kjenner til, sier han.

Interesseorganisasjonen ønsker at forprosjektene skal se på tre ting:

• Klima- og miljøløsninger med standardiserte fartøy. Hva slags infrastruktur som må til for dette.
• Hva det vil si at man bruker sivile standarder i et militært fartøy. Hva det vil si for eksportmulighetene?
• Valg av design og anskaffelsesprosess

Ordrebøkene fylles

Røse har tatt til orde for at det er viktig at standardfartøyene bygges i Norge med norsk innhold. I langtidsplanen legges det opp til «en nasjonal skipsbygningsstrategi».

Røse viser nå til at det er bra tider i verftsindustrien i Norge og at ordrebøkene begynner å fylle seg.

– Hvis vi skal bruke norske verft, må vi komme i gang med en prosess nå for å kunne ha fartøy på plass i 2027–2028, sier han.

Han viser også til at det er mange fartøy i Sjøforsvaret som skal ut av drift de neste årene.

– Skal vi opprettholde forsvarsevnen, er det viktig at vi kommer i gang kjapt. Vi må i gang nå, sier han.

– Ingen tid å miste

Også Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) vil ha midler i revidert nasjonalbudsjett for å få standardfartøyene i gang.

– Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å vente. Det er ingen tid å miste her, sier Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening.

Han kaller planen for innføringen av fartøyene for relativt ambisiøs.

De viser også til at den maritime næringen og forsvarsindustrien i Norge har hold på i fire-fem år med å utvikle konsepter for standardfartøyene. «For å opprettholde dette forspranget, som er svært viktig med tanke på fremtidig eksport, er det viktig at anskaffelsen kommer raskt i gang», skriver de i høringsinnspillet.

FSI ønsker at bevilgningene skal gå til forberedelser for den nye fartøyklassen.

Svensgård nevner at det er behov for å utvikle konseptet videre, at man må se mer på hvordan fartøyene kan gjøres mest mulig miljøvennlige og at det er behov for noen tilpasninger til sivilt regelverk, siden fartøyene er tenkt å være sivilt klasset.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2024 legges frem for Stortinget tirsdag 14. mai 2024.