Forsvarssjefen mener Forsvaret må bli bedre til å beskrive problemer

Tirsdag la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem Forsvarsanalysen 2025. Her kommer det frem at Forsvaret står overfor en rekke utfordringer for å nå målene i Langtidsplanen, både med tanke på gjennomføringsevne og kompetanse.

– Vi lever i en verden preget av polarisering og populisme, der noen tenker at det finnes enkle løsninger på ganske komplekse problemer, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i forbindelse med fremleggelse av rapporten.

Men her er det ingen enkle løsninger, mener han. Han viser til at selv om analysen har fokus på tilstanden i Forsvaret, er det krigen i Ukraina som danner mye av grunnlaget for hvordan Forsvaret tenker.

Han tror Russland begikk en stor strategisk feil ved å angripe Ukraina. Ikke bare har de tapt store mengder materiell og personell, men resultatet av den pågående krigen kan også sees langs Norges grense til Russland.

Russlands brigader i nord er kraftig redusert

Før invasjonen var det to brigader ved vår grense. I dag er det under 20 prosent igjen av de styrkene langs norskegrensen. Situasjonen langs hele Natos østgrense er en annen i dag enn den var før 24. februar 2022, da Russland startet sin fullskalainvasjon.

– Det beste vi kan gjøre for norsk sikkerhet fremover er å ikke bli for fokusert på oss selv, men å støtte Ukraina med det de trenger for å stå imot det russiske angrepet og vinne frem, sier Kristoffersen.

Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble langt frem i fjor, og gir Forsvaret forutsigbarhet. Den mener han vi må bruke til å utvikle forsvaret, og vi må lære av det som skjer i Ukraina, fra støtten vi gir dem, og ta det tilbake til vårt eget forsvar.

Forsvarsanalysen ble offentliggjort tirsdag morgen, og lagt frem under et arrangement på Deichmanske bibliotek i Oslo tirsdag ettermiddag. Bakgrunnen for analysen er at forsvarsssjefen ønsker en rapport om den strategiske utviklingen i Forsvaret. Rapporten har vært levert årlig siden 2021.

Analysen peker på flere utfordringer i Forsvaret, som mangel på både penger, gjennomføringsevne, kompetanse, våpensystemer og reell mulighet til å redusere klimautslippene.

Den skal bidra til at forsvarsledelsen får et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling.

Alt er prioritert

Forskningsdirektør Espen Skjelland sier at alt som ikke utvikler seg som forutsatt påvirker balansen mellom Forsvarets oppgaver, strukturen og økonomien.

– Ubalanser er oppskriften på et forsvar som ikke virker, en satsing som ikke lar seg gjennomføre og en plan som kommer i utakt med virkeligheten, sier han.

Den største svakheten i LTP er at alt er prioritert.

Forsvarssjef Kristoffersen sier at det ikke er et mål å gjenskape tidligere tiders forsvar, men i stedet se til erfaringene fra Ukraina, hvor forsvarsmateriell utvikles raskt. Det krever tettere samarbeid med industrien.

Han sier at Forsvaret i dag stiller krav til materiell i stedet for å beskrive problemet. I stedet må Forsvaret bli bedre på å beskrive problemet enn å stille spesifikke krav til materiellet.

Samtidig er det lyspunkter. Kristoffersen sier at hans fagmilitære råd lagt frem i 2023 at Forsvaret ville mangle 1000 offiserer og 1700 befal i 2028 dersom det ikke ble iverksatt tiltak.

Nå anslår FFI, ifølge Kristoffersen, at tallet vil være 400 offiserer og 200 befal. Det viser at tiltakene som er satt i gang har virket, mener han.

Forutsetter at USA er vårt viktigste allierte

Forsvarsanalysen legger til grunn at USA er den viktigste allierte for Norge. Det har det de siste dagene blitt sådd tvil om faktisk stemmer.

Forskningsdirektør Skjelland sier at de likevel føler seg trygg på at den forutsetningen stemmer fordi USA har en sterk egeninteresse i norske områder. Det fordi Russlands strategiske våpen på Kola i Russland er en direkte trussel mot det kontinentale USA.

Dessuten tror han at et tettere militært samarbeid i Norden bidrar til at USA fremdeles er interessert i oss. Men det er viktig å se hvordan det spiller seg ut, og om grunnforutsetningene er i endring.

Kristoffersen legger til at det er i USAs interesse å holde Nato samlet, og at dette var et tema flere amerikanske generaler og admiraler var opptatt av under sikkerhetskonferansen i München.

– USA står ved sine forpliktelser. Men alle amerikanske presidenter siden Obama har sagt at USA skal flytte fokus til Stillehavet. Nå har Europa våknet, og det brukes mer på forsvar i alle europeiske land, sier han.

Tid betyr noe nå

Skjelland sa tirsdag til NRK at det er behov for å endre noen dypere instinkter i Forsvaret, og at tid betyr noe nå.

Under fremleggelsen utdypet han at mener Forsvaret instinktivt favoriserer å vokse i størrelse i usikre tider. Det kan være et skummelt instinkt i usikre tider, mener Skjelland.

Det betyr at det er viktig å bevare Forsvarets handlingsfrihet og ikke binde opp ressurser på å gå all in på ting vi kjenner fra før, forklarer han.

– Det andre at ting egentlig ikke haster, er et instinkt. Vi skriver om forsinkelser, som er ganske vanlig ikke bare i forsvaret. Men i usikre tider hvor situasjonen er ustabil er det viktig å være veldig oppmerksom på tidsdimensjonen. Tid er den undervurderte delen av strategi. Taper du tid i forhold til en motstander som bygger seg opp, er det umulig for en liten stat å ta det igjen, sier Skjelland.

Etter at Russland gikk over til en krigsøkonomi har de fått stor kapasitet til å produsere materiell. Hva som skjer med den produksjonskapasiteten når krigen tar slutt er det ingen som vet.

Kristoffersen sier at 2025 og 2026 blir de viktigste årene for gjennomføringen av LTP.

– Nå skal vi lukke gapene i det forsvaret vi har. Vi skal fylle opp lagre, skaffe reservedeler og vi skal ansette. Så skal vi ta beslutninger på investeringer i milliardklassen, og bevare handlingsfriheten. Vi må ta kloke valg, for vi binder opp store ressurser.

– I forsvaret er tid penger. Jo lenger tid det tar, jo dyrere blir det. Jo raskere du tar en beslutning, jo billigere blir det. Så må vi ha handlefrihet til å kjøpe ny teknologi eller oppgradere det vi har, sier Kristoffersen.