Forsvarssjefen: – Jeg tror ikke det vil komme mer penger

– Jeg tror ikke det vil komme mer penger for å være helt ærlig, men det kan bli noen justeringer.

Det svarte forsvarssjefen da han ble spurt om det er nok midler til å gjennomføre ambisjonene.

Norges Forsvarsforening, Den norske Atlanterhavskomite og Luftmilitært Samfund utfordret onsdag Kristoffersen om gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret.

Ifølge forsvarssjefen er det unikt at rammen for planen er gitt, med 1635 milliarder kroner frem til 2036. En plan som svarte alt ut det vi i Forsvaret hadde bedt om, og litt til, omtalte forsvarssjefen planen som.

Må trekke ned

Kristoffersen sa dette om justeringer.

– Det betyr at en hver ting vi ønsker å øke ambisjonen på, må vi trekke ned et annet sted, fortsatte han i debatten hos Arendals Sjømandsforening.

– Blir det penger til overs i ett prosjekt, så kan du satse mer på et annet prosjekt, sa forsvarssjefen.

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, har tidligere gitt utrykk for at det vil bli tøffe politiske tak fremover om langtidsplanen på grunn av pengemangel.

Forsvaret mangler 78 milliarder kroner de neste 12 årene, dersom hele langtidsplanen skal gjennomføres, konkluderte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) da de la frem forsvarsanalysen i februar.

TU har spurt Forsvaret om de kan utdype hvilke justeringer Kristoffersen sikter til.

– Justeringer kan jo eksempelvis være prisøkning på materiell, valutasvingninger, eventuelle justeringer fra Stortinget, svarer Stine Barclay Gaasland, talsperson for Forsvaret.

Kan ikke vente

Flåteplanen, som blant annet inneholder nye fregatter, vil ta en stor del av midlene i langtidplanen.

– 2025 og 2026 blir det viktigste årene for gjennomføringen av langtidsplanen, sa Kristoffersen.

Beslutningene i høst og neste år, vil legge beslag på handlingsrommet fremover, ikke bare de neste 12 årene men også de neste 40-50 årene, ifølge forsvarssjefen.

– Dette er plattformer som vi skal investere i, som vil leve veldig lenge, sa han.

Hvis vi venter og havner på etterskudd, tar vi en større risiko militært enn ved å bomme litt på en investering, ifølge ham.

– Noen beslutninger må tas. Vi kan ikke vente på det perfekte grunnlaget, sa Kristoffersen.

Unngå alt særnorsk

Forsvarssjefen er opptatt av å unngå å gå tidligere feller, blant annet at vi ikke feilinvesterer i særnorsk materiell som vi ender opp med som enebrukere av.

– Det tror jeg er den viktigste erfaringen fra tidligere langtidsplaner. Vi må unngå alt som er særnorsk, hvis det ikke er en veldig god grunn til det, sa Kristoffersen.

Forsvarssjefen gikk inn på at støtten til Ukraina er en usikkerhet med tanke på gjennomføringen av langtidsplanen. Da planen ble lagt, var det ingen som så for seg omfanget av denne støtten, ifølge Kristoffersen.

Støtten til Ukraina alene i år er 12,5 milliarder større enn det totale forsvarsbudsjettet for 2020, viste han til.

– Prioriteringen er klar. Støtten til Ukraina er det viktigste vi gjør. Ukrainas sikkerhet er vår sikkerhet, sa han.

– Situasjonen ville blitt mye verre om vi fokuserte på oss selv og ikke støttet Ukraina, sa han.

– Veldig rart

Sjefen ble utfordret på blansen mellom drift og investeringer i Forsvaret

– Det er et veldig kunstig skille, mente Kristoffersen.

– Når vi sender folk til Ukraina, så er det en investering i fremtidig kompetanse og støtten til Ukraina, forsatte han.

– Det er veldig rart, sa Kristoffersen om skillet mellom drift og investeringer.

– Vi har ikke god råd

Forsvarssjefen ble spurt om hva han vil ta ut av langtidsplanen, dersom det ikke kommer mer penger. Om han har en plan B.

Forsvarssjefen viste til at de anbefalte å ikke bygge en fjerde innsatsstyrke (SOTG, Special Operations Task Group) i Ramsund, for å skape balanse.

– Vi gir anbefalinger for å få mest mulig forsvarsmengde ut av pengene, sa han.

Kristoffersen nevnte kuttlisten som var tatt inn i siste utgave av fagmilitært råd.

– Kuttlisten har ikke endret seg dramatisk siden de, sa Kristoffersen i Arendal.

Skulle vi havne i et slikt dilemma, må Stortinget forholde seg til slike dilemmaer ved å komme med mer penger eller velge kutt.

– Vi har fått ganske mye penger, men vi har ikke god råd. Nøkternhet må gjenspeile seg i alt vi gjør, sa forsvarssjefen.