– Forsvarsplanen er en industriplan

Fredag la regjeringen fram langtidsplanen for Forsvaret. Totalt planlegger regjeringen å bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret frem til 2036. Det innebærer blant annet mange tusen flere ansatte, nye fregatter og ubåter, samt en dobling av NASAMS-luftvernet.

Men det innebærer også en stor satsing på norsk industri, understreker finansminister Trygve Slagsvold Vedum overfor TU.

– Dette er en industriplan. Det må vi huske på. For norsk verftsindustri, for eksempel, blir det både vedlikeholdskontrakter, utviklingskontrakter og gjenkjøpsavtaler. Dette vil skape store muligheter for norsk industri, og det er veldig viktig for regjeringen å bygge vår industri i langtidsplanen.

Nasjonale og internasjonale anbud

Han sier planen innebærer både nasjonale og internasjonale anbudsprosesser.

– Det blir begge deler. Men det kommer til å være en klar tenkning hele veien, nemlig at det skal være gjenkjøpspolitikk. Når vi skal bruke så mye penger, skal vi bygge norsk industri og norsk kunnskapsmiljø. Det kommer til å være en av hovedprioriteringene. Vi skal gjøre tunge investeringene i ubåter eller stridsvogner eller andre ting, og da er det viktig at det kommer tilbake til norsk industri og skaper arbeidsplasser, sier Vedum.

Gjenkjøpsavtaler kan sikre konkurransedyktig norsk industri tilgang til utenlandske markeder. De inngås av Forsvarsmateriell på vegne av departementet.

– Aktivitet i hele landet

– Hvordan har dere regnet på de sivile ringvirkningene av langtidsplanen?

– Vi har ikke laget en samfunnsøkonomisk analyse av alle ringvirkningene, men hele målet er at vi skal ha gjenkjøpsavtaler og skape aktivitet. Og sørge for at vi legger aktivitet rundt i hele landet for å skape ringvirkninger, sier Vedum.

Langtidsplanen strekker seg over tolv år. Anbudsprosesser kan også være langdryge i Forsvaret. FFI pekte i Forsvarsanalysen også på utfordringer med prosjektgjennomføring ved materiellanskaffelser.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier til TU at han tar FFIs bekymringer på alvor og ønsker å gjøre noe med det.

– Vi skisserer en rekke tiltak. For det første må vi ha en godt gjennomarbeidet plan med balanse mellom materiell, folk og bygningsmasse. Så kan vi bruke handlingsrommet i EØS-avtalen mer, kjøpe mer hyllevare og ha mindre særnorske løsninger. Vi ser om vi kan heve beløpsgrensen for når vi må til Stortinget med saker, som gjør at vi kan ta raskere beslutninger. Anskaffelser tar tid, og det er kanskje en hovedutfordring. Forsvaret får stor tillit og ansvar for å gjennomføre prosessene, så vi må sikre at de forvaltes på en god måte, sier han.