Forsvarsforsker har ingen tro på Trumps utspill om å avslutte krigen i Ukraina

Med Donald Trump bak skrivebordet i det ovale kontoret ligger det an til endringer i USAs sikkerhetspolitikk.

Nøyaktig hva det innebærer er likevel ikke klart.

– Vi vet ikke hvilken politikk Trump vil føre. Det spesielle med ham er jo at vi ikke vet så mye. Så vi må ikke trekke forhastede konklusjoner om noen ting, sier Nupi-forsker Karsten Friis.

Han er en av forfatterne bak en Nupi-rapport publisert i september, som blant annet handler om hvordan en Trump-seier vil påvirke Nato og sikkerhetspolitikken i Europa.

Her tegnes et bilde av at en Trump-seier vil ha en avkjølende effekt i de europeiske hovedstedene, først og fremst fordi det er ventet at USA vil redusere sitt kollektive forsvar og støtten til Ukraina.

Tror ikke Trump vil ut av Nato

Han tror ikke Trump planlegger å trekke USA ut av Nato, men at bekymringen for støtten til Ukraina er reell.

– Han har aldri vist noen særlig entusiasme for å støtte Ukraina, og har aldri vært spesielt kritisk til Russland. Så jeg blir positivt overrasket dersom han kommer med nye støttepakker til Ukraina, sier Friis.

Han tror støtten nå kommer til å tørke opp.

– Men når det gjelder Nato er jeg litt mindre bekymret. Det var mye stress rundt Nato i den første halvdelen av hans presidentperiode, men ikke den andre fordi de allierte i Europa begynte å bruke mer penger på forsvar, og det har de fortsatt med, sier han.

Dermed bør spørsmålet om byrdefordelingen som Trump har vært opptatt av nå være mindre pressende, selv om land som Italia og Spania enda ikke har nådd toprosentmålet.

Friis er mer spent på hvilken linje Trump vil legge seg på med tanke på Russland og Kina, og hvor konfronterende han vil være.

Trump har lenge hevdet at Russland aldri ville satt i gang en fullskalainvasjon av Ukraina under hans ledelse, og har under valgkampen flere ganger gjentatt at han vil sette en stopper for krigen på et døgn.

Han har imidlertid ikke vært konkret rundt hvordan han skal få til dette.

Kun våpen og tvang kan stoppe Putin

– Har du noen formening om hva Trumps plan for Ukraina kan være?

– Å avslutte krigen kan han ikke. Den eneste måten å gjøre det er å tvinge Putin til å gi seg. Det er bare Putin som kan avslutte krigen. Å tvinge ham betyr å bruke våpenmakt, enten direkte fra USA eller via Ukraina. Vi har ikke indikasjoner på at han er villig til det.

– Så det å stanse krigen på 24 timer har jeg ingen tro på, sier Friis.

Han mener en russisk seier vil være farlig for Europa. Det innebærer ikke at Russland okkuperer hele Ukraina, men at staten er under konstant angrep som hindrer dem i å bygge et vellykket samfunn.

Det kan bli ekstremt kostbart for Europa, som må håndtere millioner av flyktninger og gi bistand til Ukraina i uoverskuelig fremtid.

– Det er i Europas umiddelbare interesse å sørge for at Ukraina ikke havner i en slik situasjon. Så da må vi være villige til å betale mer til Ukraina, for det er dyrere å la være, sier han.

Om Europa er villige til det er han mindre trygg på. De fleste land har stram økonomi, og det er ikke sikkert at politikere i Europa vil tenke lenger enn til neste valg.

I rapporten hevdes det at det kan komme potensielt brå endringer for forsvaret av Nord-Europa. Friis tror at USAs fokus på nordområdene vil være uendret.

Amerikanske interesser her handler om å ha kontroll på hvor de russiske ubåtene med interkontinentale missiler befinner seg. Det fordi disse skal skyte på USA.

– Men derfra til å forsvare territoriene våre i Norge, Sverige og Finland, og være villig til å sette inn bakkestyrker er noe som kanskje bekymrer oss mer. Det er altfor tidlig å konkludere med noe som helst, men disse bekymringene kommer litt tydeligere frem.

– Blir det sånn at Trump begynner å sette spørsmålstegn ved artikkel 5, eller blir så fokusert på Asia at de ikke har styrker igjen i Europa så må vi gjøre mer selv for å sørge for at ikke Russland utnytter tomrommet til å teste oss. Da må vi har mer styrker selv, sier Friis.

Det finnes ingen erstatter for USA i Europa

Dette er tanken i de fleste land i Europa, men om det finnes vilje til å investere nok i eget forsvar er uklart. Norge og Sverige har vedtatt kraftige økninger i forsvarsbudsjettene. Finland har et stort forsvar. Men Tyskland og Storbritannia er to store land som sliter med det samme.

– De store landene som kan utgjøre en forskjell og bidra med forsterkninger om noe skulle skje, er det tynt med. Det er ikke mange styrker tilgjengelig i Europa som kan flyttes andre steder, sier han.

Derfor tror han at europeiske land vil gjøre det de kan for å holde USA inne. Det kan for eksempel innebære å i enda større grad velge å kjøpe amerikanske våpen fremfor å tenke mer langsiktig på å bygge opp europeisk forsvarsindustri.

Se hva Trump gjør, ikke hva han sier

– Finnes det noen lyspunkter med en Trump-administrasjon sett med europeiske og norske øyne?

– Det kan hende vi har fokusert for mye med hva Trump sier til enhver tid, og ikke hva han gjør. Vi vet fra forrige gang at det han sier ofte er mer radikalt enn det han gjør. Så kanskje vi skal fokusere mer på politikken som kommer og være i mindre i panikk når han sier hårreisende ting. Det er nok en lærdom.

– Det er kanskje ikke et lyspunkt, men vi får se hvilken politikk han lager.

At vi nå trolig tvinges til å ta mer ansvar for egen sikkerhetspolitikk kan være en positiv sideeffekt. At Europa må fortsette med arbeidet som er i gang, og kanskje må lære seg å tenke mer langsiktig strategisk kan være positivt, tror han.

– Særlig Ukraina vil være en test på om vi klarer det. Fordi det er det mest krevende vi står overfor. Ser vi stort på det er Europas samlede økonomi mange ganger større enn Russlands, så det burde vi klare uten for mye anstrengelser, med det krever litt mer anstrengelser enn vi gjør i dag, sier han.