Forsvarsekspert ut mot egne kolleger: Mener sentrale premisser for Norges sikkerhet undervurderes

Hva risikerer Norge og Europa dersom Donald Trump vinner det amerikanske valget og trekker USA ut av Nato? Det er noen av Norges ledende forsvarseksperter uenige om.

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole, sier Norge er sårbart og utsatt uten USAs støtte. Han mener mange norske forsvarsanalytikere undervurderer fire sentrale premisser for Norges sikkerhet:

1. Europas utfordringer med opprustning de neste årene. Tunsjø mener Europa ikke har penger til å gjennomføre den nødvendige satsingen på forsvar, gitt den demografiske utviklingen og økonomiske veksten.

– Europa har kjempeproblemer. Ja, polakkene ruster opp som bare det nå, men det er med lånte penger. Hvordan blir det bærekraftig de neste tiårene? spør Tunsjø.

Tror Kina vil akselerere Russlands gjenoppbygging

2. Hvor høyt Russland vil prioritere å bygge opp forsvaret sitt, sammenliknet med Norges europeiske allierte. Russlands krigsøkonomi vil kanskje gi økt forsvarskraft markant raskere enn hva norske forskere regner med, ifølge Tunsjø.

– Ja, Russland har også demografiske og økonomiske utfordringer, men de er i mye større grad villige til å prioritere forsvar, og at befolkningen må ta til takke med et dårlig velferdssystem. Det er ikke så enkelt å gjøre i Europa, sier Tunsjø.

3. Hvordan Kina vil støtte opp under Russlands gjenoppbygging av forsvaret de kommende årene. Han tror den kinesiske støtten vil akselerere gjenoppbyggingen kraftig.

4. De tre ovennevnte punktene gjør betydningen amerikanerne har for Norges og Europas forsvar og evne til å krige enda viktigere, ifølge Tunsjø. Men han frykter at mange i forsvars-akademia undervurderer også denne støtten. Han understreker at USA er verdens desidert største militærmakt. Selv en liten del av den militære kapasiteten vil være avgjørende i en konflikt, ifølge professoren.

Trump-trusselen

– Ingenting kan erstatte amerikanerne. Derfor må Norge arbeide for å ivareta en forsvarsallianse med USA selv om de skulle trekke seg ut av Nato, sier Tunsjø.

Bakgrunnen for utspillet er paneldiskusjonen på IFS-konferansen tidligere i september. Spesifikt ble debattpanelet bedt om å tenke på en situasjon der Norge ikke lenger kan forvente støtte fra USA.

John Bolton, tidligere sikkerhetsrådgiver for Trump, hevder i sin nylig utgitte bok at Trump vil trekke USA ut av Nato dersom han vinner valget.

På spørsmål fra konferansieren bekreftet professor Paal Hilde ved IFS at han sover godt om natta, til tross for frykten for at Trump skal trekke USA ut av Nato. Hilde begrunnet svaret med tre argumenter:

1. Det er usannsynlig at Russland vil gå til krig eller angripe et Nato-land i nær fremtid. E-tjenesten analyserer at Russland kan være tilbake på 2022-nivået militært 3–5 år etter at krigen slutter.

– I Norge sier man det tar ti år, om ikke tiår, å bygge opp forsvarsevne. Jeg tror ikke så mye på at Russland skal klare det på en tredel av tiden, selv med kinesisk hjelp, sa Hilde.

– Vi har et europeisk alternativ

2. USA er ikke i Europa for å drive altruisme. De er her fordi det er i amerikansk interesse å holde ro og orden i Europa, sa Hilde. En del av det som skjer i Europa, handler om forsvaret i USA. Missilene som Russland har på ubåtene i nord, er ikke rettet mot Norge, men USA.

– Etterretningstjenestene og de militære strukturene vil fortsatt være interessert i å følge med på russiske båter i nord. Trump vil ikke klare å endre dette, sa Hilde.

3. Europa ruster opp.

– Selv om alt virkelig skulle gå ad undas, ser vi en kraftig opprustning i Europa. Det gjør at vi nå har et europeisk alternativ. Et Nord-Europa samlet militært, med Tyskland og Polen, vil være så militært sterkt at det ikke er noe grunn til å ligge våken om natta og engste seg, sa Hilde.

Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker på NUPI, støttet flere av Hildes resonnementer på IFS-konferansen. Han påpekte at nordområdene er viktig for amerikanerne, og at USA sannsynligvis vil engasjere seg i flere typer scenarioer i nordområdene basert på egne interesser og behov.

I tillegg viste Solli til det økte militære samarbeidet i Nord-Europa, med blant annet britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF). Solli trodde nordeuropeiske styrker vil kunne håndtere en rekke situasjoner.

– Sammen har vi ganske mange kampfly og andre typer elementer vi kan sette inn umiddelbart ved mindre episoder, sier Solli.

Tviler på om Europa finner sammen

Tunsjø mener det er store hull i europeisk forsvar.

– Solli kan si vi har masse jagerfly, men hvor mye ammunisjon har vi? Vi sendte jagerfly til Libya, men det var amerikanerne som stod for ammunisjonen, etterretningen, identifisering av mål og mye logistikk, sier han.

Tunsjø sier også vi ikke kan ta det for gitt at europeiske land finner sammen i en krigssituasjon.

– Historisk har europeerne kriget med hverandre. I det øyeblikket man tar USA vekk som sikkerhetsgarantist i Europa, endres dynamikken. Det kan undergrave Europa som en forsvarsenhet. Bare reis til Polen og spør om hvor mye de stoler på Tyskland. De er livredde for at Tyskland om ti år kan gjøre en avtale med Russland på bekostning av Polen, sier Tunsjø.

Mener noe av kritikken er malplassert

TU har fremlagt Tunsjøs kritikk overfor Hilde og Solli. Solli svarer han ikke har tid til å diskutere saken. Hilde mener noe av kritikken fra Tunsjø er litt malplassert, ettersom han er enig i at det ikke finnes noe alternativ til USA.

Hilde vedgår at han og Tunsjø er uenige i Russlands evne til å bygge opp forsvarsevne, samt om Europas opprustning og krigsevne.

– Samtidig kan ingen av oss svare med stor sikkerhet på spørsmålene, sier han.

Han påpeker at det gjenstår å se hvor raskt Russland kan bygge seg opp igjen militært. Hilde sier det også er mulig å trekke i tvil solidariteten og samholdet mellom europeiske land uten USA som «lim».

– Men da er vi igjen tilbake til krystallkulen – hva vil skje i et tenkt fremtidsscenario? sier han.