Forsvarsekspert mener Trump vil legge press på Ukraina for fredsavtale

Donald Trump har utropt seg selv til seierherre i det amerikanske presidentvalget.

Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, tror Trumps administrasjon kommer til å legge hardt press på Ukraina og Russland for å få til en fredsavtale.

Han er også sikker på at Europa vil måtte ta mer av regningen for støtten til Ukraina.

– Jeg tror at USA først og fremst vil sette mye strengere krav til de europeiske allierte om å betale mer for den fortsatte støtten til Ukraina, sier Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, til TU.

Heier har i likhet med mange andre tidligere pekt på høstens presidentvalg som en av de viktigste hendelsene i år som er med på å avgjøre Ukrainas fremtid.

Binder opp ressurser i Europa

Heier viser til at Europa har en årlig verdiskapning som er seks ganger så høy som den russiske, målt i BNP, at Europa har tre ganger så stor befolkning og dobbelt så mange soldater. Samtidig som USA betaler over to tredjedeler av alle utgiftene som går til Ukraina-krigen.

– Det er ikke riktig, sett med Trumps øyne, fordi USA må bruke ressursene sine der hvor utfordringene er aller størst. Og det er ikke i Europa, mot et Russland som har en økonomi på størrelse med Texas', sier Heier.

– Utfordringene ligger i Asia, mot Kina, fortsetter han.

Han mener det betyr at særlig Tyskland, verdens tredje største økonomi, må ta et mye sterkere ansvar for penger, våpen og ammunisjon som skal inn til Ukraina, sammen med de andre europeiske allierte.

Ukraina-krigen binder opp store amerikanske ressurser som ellers kunne vært brukt i Asia. Derfor tror Heier at Trump og USA vil ha en sterk egeninteresse av å få en avslutning på Ukraina-krigen innen rimelig tid. Og da komme frem til en avtale.

– Fredsavtale

Heier tror den kommende Trump-administrasjonen tenker at det er veldig usannsynlig at Ukraina skal være i stand til, med de styrkene som de har nå, til å gjenerobre de 18 prosent av Ukraina som russerne har kontroll på.

– Hvis det er usannsynlig at ukrainerne klarer å gjenerobre disse områdene, da kan man ikke så godt først som sist forsøke å komme frem til en fredsavtale, mener Heier at administrasjonen tenker.

– Slik at man slipper å ofre mange tusenvis av soldater i årene som kommer, uten at man får noen territoriell gevinst av den grunn. Det vil ikke ukrainerne klare, siden de russiske forsvarslinjene i Øst-Ukraina er så sterke, fortsetter han.

Han mener det tenkes slik: Jo før, jo heller man kommer til den erkjennelsen, jo flere liv og penger kan spares. Og jo raskere kan man overføre amerikansk oppmerksomhet og ressurser fra Europa og over til Asia.

– For der er de største utfordringene til USA, nemlig en mer selvhevdende kinesisk politikk i Sør-Kina-havet, som gradvis forsøker å presse USA ut fra det aller viktigste området i hele verden, nemlig et Sør-Kina-hav som knyttes til Stillehavet og Det indiske hav, sier Heier.

Han viser til at dette er det mest dynamiske området når det gjelder utvikling av ny teknologi, som vi trenger til biler og fly og mobiltelefoner og PC-er og vår digitale hverdag.

– Så skulle USA bli presset ut fra dette området, vil de miste kontroll over disse strategiske sjøveiene, som gjør at vi har en fri og forutsigbar flyt av varer og teknologi, sier han.

– Skal man møte den utfordringen der nede, så må man frigjøre mer ressurser i Europa, fortsetter han.

– Beinhard realpolitikk

Heier ser for seg at det vil bli lagt press på Ukraina, slik at de kommer frem til en løsning med Russland der Ukraina får noen former for sikkerhetsgarantier fra europeiske stormakter, kanskje også fra USA. Det i bytte med å inngå en våpenhvile med Russland, der Ukraina må avstå de områdene som i dag ligger under russisk kontroll.

– Dette er beinhard realpolitikk, dette er ikke idealisme hvor amerikanere og europeere står på barrierene for folkerett og suverenitet og menneskerettigheter og demokrati, sier Heier.

Trump har tidligere uttalt at han vil få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina i løpet av 24 timer.

Heier mener dette er en sleivete bemerkning som man må ta med en klippe salt.

– Kompleksiteten i en sånn fredsslutning er så mye større. Det er så mange som skal ha et ord med i laget, og det får man ikke avklart i løpet av 24 timer, sier Heier.

– Men det sender mer et signal om at Trump-administrasjonen ønsker å få en avslutning på Ukraina-krigen, slik at de kan frigjøre penger, fortsetter han.

Heier ser også for seg at det helt motsatte kan skje.

– Får ikke han (Trump) en god deal med Putin over Ukraina, så kan det faktisk være at vi vil se det motsatte. Nemlig at Trump vil overføre mer penger og ammunisjon og våpen til Ukraina nettopp for å tvinge igjennom en avtale, sier professoren.