Forsvaret vil ikke ha kjetting på Utsira Nord

Forsvarsbygg og Nato ber NVE stille krav om at Utsira Nord-utbyggerne minimerer undervannsstøy fra fortøyninger til flytende vindturbiner.

Dette kommer frem i høringssvar til NVE om Utsira Nord. Det var Montel som omtalte saken først.

Tradisjonell kjetting kan ifølge Nato FORACS skape metallisk dynamisk støy som er ødeleggende for sensitive sonarmålinger.

Det er omtrent 25 kilometer fra prosjektområdet til ytre deler av Skudenesfjorden, hvor Nato FORACS beskriver at de har sine testaktiviteter.

Forsvarsbygg ber i sitt innspill om at utbyggerne må iverksette alle tilgjengelige tiltak for å minimere støyen. Blant annet mener de at utbyggerne bør pålegges å bruke vaier eller syntetiske tau fremfor kjetting i forankringslinene.

Et slikt krav er ikke nødvendigvis rett frem, men heller ikke teknologisk urealistisk.

Etablert teknikk

Forankringstau av polyesterfiber er allerede etablert teknikk fra oljebransjen, forteller Stian Stensby Sørum, forsker ved Sintef Ocean.

Han har forsket på modellering av syntetiske fibertau for forankring av havvindturbiner, og sier at det foregår mye forskning på nylonfibre, som kan være bedre egnet på grunnere vanndyp.

Sørum sier at vanndypet er avgjørende for hva slags fortøyning som egner seg. Ifølge NVE er gjennomsnittlig havdybde i utredningsområdet Vestavind F, som inkluderer Utsira Nord, 265 meter.

– På de vanndypene vi snakker om der blir kjettingforankring veldig stivt. Da vil det kreve veldig store dimensjoner på kjettingen, sier han.

Fibertau av nylon er mykere, og kan gi mindre belastning i ankersystemene. Han sammenligner det med å dra i en kjetting som ligger i bue.

– Når du har en bue på kjettingen, er det ganske lett å dra den bortover. Men med en gang kjettingen blir stram, krever det mye kraft. Det er litt forenklet det som skjer på grunnere vanndyp, sier han.

Tau brukes allerede

Fibertau brukes i den franske Floatgen-demonstratoren, som består av en flytende turbin på 2 MW, forankret med seks nylontau på 33 meters dyp.

Også Windfloat Atlantic utenfor Portugal er forankret med tau. Her er det brukt HMPE-liner for å forankre på dyp mellom 85 og 100 meter. Bruken av slike syntetiske liner skal ifølge tauleverandør Lankhorst være kostnadsbesparende. HMPE er stivere enn nylon, og gir derfor ikke samme elastiske effekt i fortøyningssystemet.

Materialvalget har altså stor betydning for egenskapene. Felles for slike offshoreliner er at dimensjonene er langt større enn i vanlige tau. Sørum forteller at diameteren kan være noen titalls centimeter, med bruddstyrke som varierer med typen fiber som blir brukt.

– Til syvende og sist handler jo alt om kostnad. Det er derfor man ser på fibertau. Man mener det kan gjøre forankringssystemene billigere, sier han.

Ser på nylon

Sørum forteller at det særlig er nylon som er interessant fremover.

– Nylontau ser ut som det er bedre egnet hvis man går på grunnere vann, på noen hundre meters vanndyp. Men der gjenstår det å få kvalifisert tauene. Det er ikke en «go-to»-løsning nå, sier han.

Sintef jobber med nylontau for flytende havvind gjennom Nymoor-prosjektet, og leder også arbeidspakken på fibertauforankring i EU-prosjektet Tailwind.

Bruk av nylon i permanente fortøyningssystemer for flytende havvind er fortsatt mindre modent enn polyester.

– Det er mer usikkerhet, spesielt på nylon. Det handler om holdbarheten til materialet, og det å ha kontroll på lengden på ankerlinene over 20–30 år, sier Sørum.

Han vil ikke vurdere selve støybekymringen fra Forsvarsbygg og Nato FORACS, og sier at dette ikke er en problemstilling han kjenner fra sitt arbeid.

– Det trenger ikke bety noe mer enn at jeg aldri har vært borti problemstillingen, sier han.

Ber om konsekvensutredning

I høringssvaret ber Forsvarsbygg også om at det gjennomføres en fullverdig hydroakustisk konsekvensutredning.

Den skal ifølge forslaget modellere støyforplantning fra 20 Hz til 50 kHz inn i Boknafjorden og Skudenesfjorden.

Forsvarsbygg ber også om at kabeltraséer legges helt utenom det militære forbudsområdet, og at anleggsplanene viser at ingen logistikk eller operasjoner berører sonen.

Tester sonar

Nato FORACS forvalter testfasiliteter og operative testområder i Rogaland. Områdene i Skudenesfjorden og Boknafjorden er ifølge dem av stor operativ betydning for testing av militære sonar-, radar- og kommunikasjonssystemer under realistiske forhold.

Her testes blant annet dipping-sonar og sonarbøyer, bemannede og ubemannede ubåter, og militære overflatefartøyer med skrogmonterte eller senkbare sonarsystemer.

Det er ikke bare bruk av kjetting som bekymrer dem.

Nato FORACS skriver at testaktiviteten krever et lavt og forutsigbart akustisk bakgrunnsstøyfelt for at måledataene skal være gyldige.

Økt kontinuerlig lavfrekvent støy fra turbinenes maskineri og mekaniske koblinger vil ifølge organisasjonen kunne maskere målesignaler og svekke testkapasiteten betydelig.