Forsvaret får syv milliarder kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett

Pengene deles i to: To milliarder kroner går til trening og øvelser, mens fem milliarder kroner går til å forsere investeringene og tiltak i langtidsplanen, fortalte statsminister Jonas Gahr Støre på et pressetreff torsdag.

– Pengene utløser materielle investeringer og -aktivitet. To milliarder ekstra gjør at vi kan trene, seile og fly og øve mer. Vi fremskynder oppstart av eiendom, bygg og anlegg, og fremskynder anskaffelsen av luftvern. Samlet sett øker forsvarsbudsjettet fra planlagte 91 milliarder til 104 milliarder kroner i år, sier Støre.

Pengene innebærer at regjeringen når Natos toprosentmål allerede midtveis i år.

Luftvernmissiler og simulator

Støre sier til TU at luftvern er prioritert i revidert nasjonalbudsjett.

Foruten statsminister Jonas Gahr Støre var også finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram til stede på møtet.

Til TU sier Gram at ekstrabevilgningene blant annet betyr innkjøp av flere luftvernmissiler.

– Det handler om luftvernmissiler både til Nasams og det bærbare Manpads-systemet vårt. Det handler om reserverdeler til Nasams. Det handler om å fremskynde Nasams-simulator, blant annet, sier Gram til TU.

Pengene innebærer imidlertid ikke forprosjekter til hovedpunktene i langtidsplanen, som blant annet inkluderer kjøp av standardfartøy, langtrekkende luftvern og fregatter.

– Vi går ikke inn på det som handler om de store prioriteringene i langtidsplanen. Vi har ikke fått vedtatt en langtidsplan enda. Nasams er noe vi har gjeldende planer om å styrke. Nå fremskynder vi det, sier Gram.

– To milliarder kroner sikrer at vi øker operativ evne i år, sikrer økt treningsaktiviteter, vedlikehold, mottak av allierte, og utstyr. Så gir vi fem milliarder til fremskyndelse av langtidsplanen, sier Gram.

Øker oljepengebruken

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier til TU at investeringene gjør at Norge får et forsvarsbudsjett «godt over to prosent» av brutt nasjonalprodukt. Samtidig innrømmer han at det fører til økt oljepengebruk.

– Vi har sterke økonomiske muskler i den norske staten. Det er ikke slik at de pengene tas derfra og de pengene tas derfra. Det vil føre til litt økt oljepengebruk, men det skjer godt innenfor handlingsregelen, sier Vedum.

Han fremhever at de er opptatt av å sørge for å ha gjenkjøpsavtaler for norsk industri.

– Det er muligheter for å utvikle norsk teknologi og industri innen alt fra verftene til Nammo eller Kongsberg våpenindustri. Det er kjempemuligheter som vi må bruke for å utvikle norsk industri.

Støre sier til TU at de har hørt på tilbakemeldinger fra Forsvaret for å finne ut hvor penger kan komme til nytte i år. Statsministeren understreker at de vil følge med på at pengene brukes riktig.

– Å styrke kontrollrutinene er en veldig viktig del av langtidsplanen. Vi er trygge på at de kan håndtere dette, og vil følge veldig noe med på det, sier Støre.

Snart revidert nasjonalbudsjett

14. mai legges revidert nasjonalbudsjett for 2024 fram.

I oktober i fjor la regjeringen fram sitt forslag til forsvarsbudsjettet for 2024. Forslaget innebar et forsvarsbudsjett på 90,8 milliarder kroner. Det er en økning på 15 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Nå økes altså dette til 104 milliarder kroner. Det inkluderer rundt syv milliarder til Ukraina.

Ekstrabevilgningene gjør at forsvarsutgiftene øker fra det tidligere foreslåtte 1,8 prosent av BNP i 2024 til over to prosent.

La frem langtidsplan i april

Ministertrioen la nylig fram Forsvarets langtidsplan, hvor det kom fram at Forsvaret styrkes med 600 milliarder kroner over de neste tolv årene. Samlet skal det brukes 1624 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2036. Det innebærer at forsvarsbudsjettet blir nær dobbelt så stort som i dag, målt i reell kroneverdi, ifølge regjeringen.

Dette var hovedområdene regjeringen sa de ville prioritere i langtidsplanen:

• Utbedre dagens forsvar ved å ta tak i mangler og øke beholdninger av ammunisjon og materiell.
• Flere folk i forsvaret, 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte.
• Maritim innsats med minst fem nye fregatter med antiubåthelikoptre, minst fem ubåter og inntil ti store og 18 mindre fartøy.
• Styrking av Hæren ved utvidelse fra én til tre brigader (Finnmark, Troms og sør), og Heimevernet økes til 45.000 soldater.
• Satsing på luftvern. Regjeringen vil kjøpe kjøpe langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Dobling av NASAMS-luftvernet, og kapabilitet til å motstå droner og missiler. Luftforsvaret og Hæren får flere systemer.
• Bedre situasjonsforståelse med mer overvåkning og tilstedeværelse. Drone- og satellittkapasitet.