Forsvaret aner ikke hvor mange ingeniører det er behov for

Forsvaret vet ikke hvor mange ingeniører og teknologer de har ansatt, og de vet heller ikke hvor mange ingeniører Forsvaret vil trenge i nær fremtid.

Både regjeringen og Stortinget ønsker å styrke Forsvaret. Det krever personell, men slike det ser ut nå, er ikke Forsvaret en forlokkende arbeidsplass.

NRK Dagsrevyen meldte 20. mai at av 858 stillinger som var lyst ut hittil i år, var kun halvparten besatt da søknadsrunden var over. TU ønsket å se hvordan situasjonen er for ingeniører og teknologer, og sendte en e-post med spørsmål.

I langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble lagt frem 5. april i år, går det frem at et nytt ingeniørkompani skal legges til Finnmark, og det er vedtatt å opprettet en «tung» ingeniørbataljon. Et kompani har gjerne 100-200 soldater, mens en bataljon består av to til tre kompanier, ifølge Store norske leksikon. Hæren har allerede en ingeniørbataljon, som er hærens største avdeling.

Ukjent type utdanning

– Vi klarer ikke å hente ut informasjon om antallet ingeniører og sivilingeniører fra våre databaser, skriver kommunikasjonsenheten i Forsvarets personell- og vernepliktssenter i en e-post.

Årsaken er at Forsvaret skiller mellom utdanningens lengde, ikke type. Det betyr at ingeniører, sykepleiere og økonomer havner i samme gruppe, om de alle har en bachelorgrad eller en mastergrad.

Forsvaret har heller ikke oversikt over hvor mange ubesatte ingeniørstillinger det har, eller fremtidig behov for ingeniører og andre teknologer.

Stillinger uten søkere

Anders Barman Stenberg, generalsekretær i KOL, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, har bedre oversikt enn Forsvaret selv har. Stenberg har sett litt på tallene for TU. Han fant da at ved siste utlysning var det 225 stillinger uten en eneste søker.

– Av disse var rundt 60 ingeniørstillinger. Stillingene er beskrevet med ganske intrikate koder, så tallene må tas med noen forbehold, sier Stenberg.

Uansett, det er en høy andel, og fra KOLs ståsted er ingeniørmangelen alvorlig.

– Ja, det er et stort behov for ingeniører og teknologikompetanse. Militæret er det feltet som har drevet frem teknologi, sammen med romfart. Vi synes dette er så viktig at i år velger KOL å delta på Kongsberg Agenda i stedet for Arendalsuka.

Pensjonsalderen nærmer seg

Ingeniørmangelen kan fort bli verre. Stenberg peker på at mange i Forsvaret er godt oppe i 50-årene, og at pensjonsalderen er 60 år. Det er ikke bare å gjøre stillingene mer attraktive for å hente inn søkere fra annen virksomhet.

– Nei, vi bruker vertikal rekruttering, som militærvesener over hele verden gjør. Det betyr at vi ansetter unge, vi utdanner dem gjerne selv, og så stiger de i hierarkiet. Det betyr at dagens situasjon er et resultat av sviktende rekruttering for mange år siden.

Forsvaret tilbyr en rekke ingeniørutdanninger i egen regi. Noen i Oslo, noen i Bergen og noen på Lillehammer. Forsvaret tilbyr bygg, geomatikk, marineingeniør, maskinoffiser, våpen, elektronikk, data, telematikk, cybersikkerhet, samt sekkeposten «fordypning i ingeniørfag». Alle fagretningene fører til en bachelorgrad. Stenberg forteller at mange av KOLs medlemmer tar mastergrad. Noen med lønn fra Forsvaret, noen på egen hånd.

NTNU åpner senere i år for første kull i en ny utdanning, skapt i samarbeid med Forsvaret. Det er en linje for flyingeniører. Søkertallene viste at å bli flyingeniør er det mest forlokkende for unge vordene studenter. Med 453 søkere med flyingeniør som førstevalg, ble det den mest søkte linjen på NTNU i år. Mange blir skuffet, det er ikke plass til mer enn 25 studenter.

Vesentlig lavere lønn

Tekna, som organiserer hovedtyngden av sivilingeniører, har i underkant av 1000 medlemmer i forsvarssektoren, hovedsakelig sivilt ansatte.

– Lønnen til våre medlemmer varierer med kompetanse, ansvar, erfaring, press i markedet osv. Men hovedsakelig er den vesentlig lavere enn i privat sektor, skriver kommunikasjonsavdelingen i Tekna i en e-post.

Nito, den største ingeniørorganisasjon, har nærmere 1100 medlemmer i forsvarssektoren, av disse er 401 i Forsvaret. Kommunikasjonsavdelingen melder at snittlønnen i statlig sektor er 745.068 kroner for Nitos ingeniører. I Forsvaret er den 767.969 kroner, i Forsvarets forskningsinstitutt får ingeniørene 759.969 kroner mens Forsvarsmateriell topper listen med 774.870 kroner.

KOL skiller ikke mellom utdanninger, offiserene har en snittlønn på rundt 900.000 kroner.

– Mange av våre medlemmer har aldri sett 900.000, Tallene inkluderer tillegg, de går gjerne til de yngre som er ute i skogen. Tilleggene er i dag heller ikke pensjonsgivende, sier Stenberg.

Yrkesbetegnelsen ingeniør er opprinnelig en militær tittel. En ingeniør designer og konstruerer våpen og forsvarsanlegg. Betegnelsen stammer fra eldre fransk, «engigneor», som igjen er hentet fra latin, «ingeniator», ifølge Oxford languages.