Forsker mener Ukraina-seier er urealistisk med Trump som USAs president

Donald Trump har vunnet det amerikanske presidentvalget. Trump har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til at USA bruker så mye penger på Ukraina-krigen. Han har også sagt at han vil få slutt på krigen i løpet av 24 timer.

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), sier til TU at president Trump kan innebære dramatiske endringer i Vestens støtte til Ukraina.

– Til nå har den offisielle parolen fra USA og Nato vært at man skal støtte Ukraina så lenge som det trengs. Trumps uttalelser indikerer en dramatisk endring i Vestens støtte til Ukraina.

Wilhelmsen har doktorgrad i statsvitenskap, og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun tror ikke det er mulig for Ukraina å vinne krigen nå og ta tilbake alt territoriet Russland har okkupert.

– Det er urealistisk nå. Det har vært urealistisk i over et år, slik det har sett ut på bakken. Russland har mange flere soldater å ta av, mer ammunisjon og krigsmateriell. Ukraina er avhengig av ekstern vestlig bistand. Ønsket om å prioritere støtte er svekket både i flere europeiske land og USA. Samtidig får vi meldinger om at ukrainske soldater er krigstrøtte og deserterer.

– Mye ønsketenking i norsk presse

– I tillegg: Russland er en kjernevåpenmakt. Det legger sterke begrensninger på hva USA tør gjøre, ettersom de er redde for eskalering. De tør blant annet ikke gi Ukraina langtrekkende våpen.

– Er det mer urealistisk med en ukrainsk seier med Trump som USAs president?

– Ja, definitivt. Det er urealistisk for Ukraina å få tilbake hele sitt territorium med Trump som president, sier Wilhelmsen.

Hun mener norsk presse ikke har skrevet nok om den faktiske situasjonen på bakken i Ukraina.

– Det er mye ønsketenking i norsk presse. Man fokuserer på de høye tapstallene på russisk side. Så tør man ikke være ærlig om hvor ille dette er i Ukraina. Ja, det hadde vært fint hvis Ukraina vant, og det hadde vært fint om verden var rettferdig. Men dette har ligget i kortene ganske lenge, sier hun.

– Da kan Trump fort snu

Hun mener Russlands president Vladimir Putin føler han har en sterk posisjon i Ukraina nå. Hun viser til at Kreml er svært opptatt av å vinne krigen, og satser svært mange liv på seier. Det gjør at det ikke blir lett for Trump å diktere en rask slutt på krigen.

– Det kan bli en situasjon hvor Trump støter på en Putin som den amerikanske presidenten ikke vil like så godt. Og da kan Trump fort snu, han er ganske uforutsigbar. Uforutsigbarheten gjør også at Moskva er mer avventende og usikre på hva som kommer nå enn ved Trumps forrige presidentperiode, sier Wilhelmsen.

Hun tror likevel Putin er glad for at Trump med stor sannsynlighet blir USAs neste president, ettersom Russlands hovedmål er at USA skal bli mindre dominerende i verdenspolitikken.

– «Make America great again»-parolen har et innadvendt perspektiv – det handler om USA innenriks. Sånn sett er Trump bedre enn Harris sett fra Moskva, sier hun.

Tror Russland vil presse på videre

Hun tror ikke Russland vil endre strategien i Ukraina som følge av den nye USA-presidenten.

– Jeg tror de legger vekt den ukrainske svakheten. Ukraina mangler våpen og menn. Derfor tror jeg Russland vil presse på videre.

– Hva kan Biden gjøre for å støtte Ukraina før han går av?

– Det kan tenkes at han vil gi Ukraina lov til å bruke langtrekkende våpen mot mål inne i Russland. Men jeg tror ikke det, fordi de er redde for å eskalere krigen ytterligere.

Bukkvoll: Tre mulige scenarioer

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener Trump-seieren er dårlig nytt for Ukraina. Han sikter til at Trump flere ganger har ytret misnøye med USAs pengebruk på Ukraina-krigen, og har sagt at han vil ende krigen innen 24 timer.

– Det er mer usikkert hvor dårlig nytt det er, sier Bukkvoll.

Han skisserer tre mulige scenarioer for Ukraina fremover:

1. Hjelpen fra USA blir kuttet uten videre, uten at Trump engasjerer seg ytterligere.

– Hvis ikke Europa klarer å kompensere for et bortfall av amerikansk støtte, kan Russland ta betydelig større deler av Ukraina, og kanskje prøve seg på Kyiv. Russlands ønske om å kontrollere Ukraina er ikke borte. Dette er den verste løsningen for Ukraina, sier Bukkvoll.

2. At Ukraina blir tvunget til en byttehandel, territorium for fred.

– Det er ille, men ikke så ille som å miste kontroll over eget land, sier Bukkvoll.

3. At Trump ikke går så langt som han har sagt, og/eller at Europa klarer å kompensere for bortfallet av USA-hjelp.

– Dette er et slags håp-scenario. Jeg vet ikke hvor reelt det er, sier Bukkvoll.

Tror scenario 2 er mest realistisk

Han mener scenario 2 er det mest realistiske. Da sikter han til at kommende visepresident JD Vance har beskrevet at en fredsavtale skal ta utgangspunkt i dagens krigslinjer. Han tror imidlertid ikke dette scenarioet gir noen kjapp løsning på krigen.

– For Ukraina vil det bety at de må oppgi betydelige deler av egen befolkning til russisk okkupasjon. Det vil være veldig vanskelig for enhver ukrainsk regjering å gjøre. Samtidig har det vært en endring i den ukrainske befolkningen det siste året. De er mer åpne for en løsning som innebærer territorium for fred enn tidligere, sier Bukkvoll.

Sjefforskeren tror den russiske ledelsen i Moskva ser optimistisk på Trump-seieren, og at Russland kan bli mer selvhevdende og mindre kompromissvillig nå. Samtidig er de litt skeptiske, ettersom de vet at Trump kan være uforutsigbar, mener Bukkvoll.

– Nå håper de på en såpass stor reduksjon i vestlig militærhjelp til Ukraina at deres styrker kan gå fortere frem. Dette styrker dem innad i den russiske administrasjonen som tenker at «her er det bare å stå på»