Foreslår ny fjellvettregel for mobilsøk

Karmøy: Rotorlyden fra redningshelikopteret dundrer over det myrlendte landskapet. Et sted på bakken ligger et menneske, godt skjult og ikke i stand til å gi seg til kjenne. Tiden er knapp.

Systemoperatør Eirik Ahlstrøm taster inn noen tall på systemene sine. Sekunder senere dukker det opp en trekantet prikk på skjermen. Redningsmann Gaute Løvfall og lege Kristin Fagereng gjør seg klare til å forlate helikopteret.

Denne påsken har mannskapene i 330-skvadronen fått et nytt verktøy i jakten på savnede personer, en håndholdt mobilsøker. Vi har fått bli med på treningsoppdrag for å se hvor effektivt det fungerer.

Lager basestasjon

Alle de statlige redningshelikoptrene i Norge har installert mobilsøkesystemet MPDLS (Mobile Phone Detection and Location System). Systemet gjør det enklere å finne savnede personer, spesielt når tiden er en kritisk faktor.

Redningshelikopteret oppretter i praksis en egen basestasjon som mobilen til den savnede kobles til, og slik også får dekning. Gjennom signalene kan mannskapene sirkle seg inn på posisjonen.

Håndholdt mobilsøker

Nå er systemet utvidet med en håndholdt retningssøker, en såkalt DF (Direction Finder), som redningsmannen tar med seg ut i terrenget. Nesten som en ønskekvist er det mulig å søke seg fram til nøyaktig posisjon for den savnede. Det nye systemet har vært operativt siden før jul på alle fastlandsbasene.

I denne videoen kan TU for første gang vise den nye retningssøkeren i praksis, sammen med 330-skvadronen på Sola:

Nøyaktig retningssøk kan bli avgjørende der den savnede er skjult i terrenget, for eksempel etter et skred eller i sprekker. Det krever at mobilen er skrudd på, men ikke at den har dekning. Nøyaktigheten kan være ned til en halv meter.

Systemet kan ikke erstatte kameratredning og andre systemer for skredsøk, som sender og mottaker (transciever) som gjerne brukes av erfarne folk på fjellet. Spesielt fordi tiden kan være svært knapp ved en akutt hendelse som skred.

Ny fjellvettregel?

Ole Fredrik Bitnes regnes som selve guruen på både MPDLS og den nye håndholdte enheten i 330-skvadronen. Han foreslår rett og slett en ny fjellvettregel:

– Alltid ha telefonen på kroppen, med strøm tilgjengelig og påskrudd, når du ferdes i naturen. Sjansen for å varsle eller bli funnet økes betydelig, sier Bitnes til Teknisk Ukeblad.

MPDLS gjør at helikopteret kan oppdage en mobil på 15 kilometers avstand, og dermed spare betydelig tid på å søke etter savnede.

Systemet kom til 330-skvadronen sammen med de nye AW101 Sar Queen redningshelikoptrene. Nå har det blitt en sentral del av verktøykassa for redningshelikoptertjenesten, også på de sivile helikoptrene i Tromsø og på Svalbard.

Systemoperatør Eirik Ahlstrøm begynner søket etter mobilen med MPDLS-systemet.

Ved å sirkle rundt stedet blir søkepunktet satt med stadig større nøyaktighet, ned mot 20 meter.

Så settes lege og redningsmann ned i søkeområdet.

Med DF-en kan de peile seg stadig nærmere.

Lege Kristin Fagereng og redningsmann Gaute Løvfall nærmer seg raskt den påslåtte mobiltelefonen.

Kan den ligge inne i denne busken?

TU får bli med på en treningstur med AW101 Sar Queen og det nye DF-systemet, der en markør med mobiltelefon først blir satt av i terrenget utenfor Karmøy. Deretter letter helikopteret vårt igjen, og systemoperatøren kan snart begynne søket.

Helikopteret oppretter sin egen mobilbasestasjon, og kan tvinge den savnede mobilen til å koble seg på denne. Ved å måle retning og signalstyrke kan helikopteret sirkle seg inn på det riktige området gjennom såkalt triangulering.

Kryptert

MPDLS bruker primært 2G-nettet, som også tillater at mannskapet på helikopteret kan ringe direkte til den savnede. Med 4G er nettet kryptert på en måte som ikke gjør dette mulig, men selve søket fungerer fortsatt like bra.

Det har for øvrig ingen praktisk betydning at norske operatører har skrudd av 2G-nettet, så lenge mobilene fortsatt støtter teknologien.

Det tar ikke lang tid før mobilen kommer opp som et punkt på skjermen hos systemoperatør Eirik Ahlstrøm, som kan peile seg inn til riktig sted med 20 meters nøyaktighet. Kort tid senere blir redningsmann Gaute Løvfall og lege Kristin Fagereng satt inn i terrenget, og søket på bakken kan begynne.

Fra systemoperatøren i helikopteret får redningsmannen oppgitt informasjon til å plotte inn i DF-en, for å sikre at det er riktig mobil han søker etter.

Viser retning

Deretter sveiper redningsmannen den relativt lille enheten over terrenget mens han beveger seg framover. Han følger med på et tall som viser signalstyrken, og snart blir det tydelig hvilken vei de må gå.

I mellomtiden har helikopteret fjernet seg fra området, for at signalet fra mobilen skal bli sterkest mulig.

Noen minutter senere er det helt tydelig: Mobilen ligger i en koffert gjemt i en stor busk, og redningmann Gaute Løvfall kan trimferende løfte den fram. Straks etterpå er helikopteret kalt tilbake, vi heises ombord, og øvelsen er over. Oppdraget ble løst på noen minutter.

TU omtalte utviklingen av den håndholdte mobilsøkeren allerede for fem år siden. Siden den gangen er systemet grundig testet av Luftforsvarets test- og utviklingsgruppe for AW101, OT&E. Prosedyrer er blitt utviklet underveis, og før jul ble det altså operativt på alle baser.

For mannskapene i 330-skvadronen er konklusjonen enkel før påsken: Ha telefonen på deg. Ha nok strøm, og sørg for at den er påskrudd. Det kan være det som gjør at de finner deg i tide.