Fire Sea King-veteraner fløy til Bodø for å pensjonere både helikopter og seg selv

Rygge: En svært betydningsfull æra i norsk luftfart var over mandag morgen.

Da overtok redningshelikopteret AW101 Sar Queen beredskapen på Rygge, og dermed var det slutt for Sea King etter over 50 års tjeneste i Norge.

Dette ble markert med formasjonsflygning med fire Sea King og én Sar Queen.

Et av helikoptrene ble stående i hangaren over natta i påvente av den aller siste flygningen – til Norsk luftfartsmuseum i Bodø.

Karriereslutt for fire mann og et helikopter

Det skal godt gjøres å sette sammen en mer erfaren besetning enn de fire som tirsdag morgen tok av fra Rygge for å fly Sea King med halenummer 073 til museum.

– Vi må være litt forsiktig så vi ikke havner i utstillingsmontre selv, spøker Svein Tore Pettersen (58) som er fartøysjef, og som går av etter tolv år som sjef for 330 skvadron.

På den siste turen besto besetningen i tillegg til Pettersen (58) av styrmann Anders Rossing (61), heisoperatør Nils Eldby (59) og navigatør Henry Ingilæ («ungutten vår», 56).

– Når vi lander i Bodø slutter alle å fly. Da er vi ferdige med vår luftoperative karriere alle sammen, forteller Pettersen.

Han forklarer at det at fire går av med pensjon samtidig med helikopteret er resultatet av nøye planlegging skvadronen har gjort for å få kabalen til å gå opp, og ha en oppgående tjeneste i overgangsfasen mellom nytt og gammelt materiell.

Disse fire er blant dem det ville vært bortkastet å spandere AW101-utsjekk på, og de har holdt Sea King-systemet i gang på den siste etappen sammen med bakkepersonalet.

– Bare det å få til en fireskipsformasjon med 50 år gamle helikoptre når vi kun har fire igjen, sier litt om dedikasjonen til dem som har jobbet med Sea King. Helt rått. Det er bare å ta av seg hatten for teknikerkorpset vårt, sier den avtroppende skvadronsjefen.

Tre på utstilling

330 skvadron ble operativ med Westland Mk43B Sea King i 1973. Først ute var basene Bodø, Sola og Ørland 1. mai, mens Banak ble operativ i august dette året. Siden har det kommet til to baser: Rygge og Florø.

Helikoptrene som skal stilles ut på museum, er 073 (Bodø), 189 (Gardermoen) og 060 (Sola). I tillegg skal helikoptrene 062, 074 og 069 benyttes til undervisning på henholdsvis Sola, Bardufoss og Ørland.

Sea King-maskinene som ble faset ut først, er det plukket mye deler fra og de er ikke lenger i luftdyktig stand.

Tirsdag gjennomføres det en liten feltseremoni ved Norsk luftfartsmuseum før helikopteret flys til 330 skvadrons hangar i Bodø, der det skal plukkes av komponenter som ikke kan stilles ut, samt olje og drivstoff.

John Skogøy, som var med på å hente dette helikopteret fra Westland-fabrikken i Yeovil i England i 1972, er med på det siste løftet fra museet.

Deretter er det en god del arbeid inne på museet før det planlegges for en offisiell avduking i mars 2024, opplyser major Anders Utgård som er sjef for Luftforsvarsmuseet og Forsvarets flysamling.

– Hva slags historie skal helikopteret fortelle på utstillinga?

– Etter over 50 år og over 45 tusen redningsoppdrag, er vi plaget med at det er altfor mye å fortelle. Vi har et par spesialister som jobber med dette nå, men vi kommer nok til å velge noen typiske oppdrag. Halenumrene er også valgt ut fra lokal tilknytning, sier han.

Lokal tilknytning

Utgård forteller at Sea King 060, som er på Sola, bidro i redningsarbeidet etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, mens Bodø-maskinen 073 blant mye annet bidro til å redde cruisepassasjerene fra «Maksim Gorkij» i 1989. Gardermoens Sea King 189 heiset opp en rekke mennesker etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020.

– De hvite og oransje helikoptrene er en viktig del av den kollektive bevisstheten, kanskje særlig her langs kysten, sier Utgård som opplyser at museet kommer til å samle inn folk flests historier på nettstedet minner.no.

Helikoptrene skal stilles ut som om de sto på beredskap og var klare til å fly ut på under et kvarters varsel. Imidlertid har Utgård en bekymring knyttet til hvor komplette redningshelikoptrene faktisk ender opp med å bli.

Det pågår nemlig fortsatt et arbeid i Forsvaret for å selge noen komponenter som eksempelvis girbokser og EO/IR-sensorer.

– Vi er kritiske til denne praksisen. Det handler om å ta vare på historien, og jeg mener den norske statskassa tåler at vi koster på oss det som i denne sammenheng er småpenger for å beholde helikoptrene helt komplette. Det er ingen som skrur av planker fra vikingskipene på Bygdøy for å selge dem, illustrerer han.