forsvar

FFI: Norge trenger et «billig-missil»

Svaret kan være forenklede versjoner av NSM/JSM.

Naval Strike Missile (NSM) skytes fra fregatten KNM Fridtjof Nansen.
Naval Strike Missile (NSM) skytes fra fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i årevis bidratt til å utvikle avanserte missiler av typene NSM og JSM som produseres av Kongsberg Defence & Aerospace.

Nå jobber de med et nytt og supersonisk sjømålsmissil som heter 3SM Tyrfing og som med sin langt større rekkevidde og hastighet vil supplere NSM – i første omgang på norske og tyske fartøyer.

Alle disse missilene har stor ytelse, men en ubeleilig tilleggsegenskap er at de også er kostbare.

Derfor bør det vurderes å utvikle eller anskaffe «lavkostnadsmissiler», det vil si enklere missiler beregnet på mindre krevende oppgaver.

Det var blant innspillene FFI kom med i sin tredje årlige forsvarsanalyse som ble publisert tirsdag morgen og presentert på et arrangement samme ettermiddag.

Utholdenhet

Missilanbefalingen er et av flere grep for å utvikle evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord.

Det er ikke utenkelig at russiske konvensjonelle styrker blir bygget opp igjen slik at missilsystemer og andre langtrekkende presisjonsvåpen blir enda mer sentrale i bastionforsvaret.

I så fall blir det enda mer relevant for et norsk nektelseskonsept å ha evnen til å bekjempe prioriterte mål. Men for å ha utholdenhet må Forsvaret kunne planlegge med å levere ild over tid, trolig også på store avstander.

På presentasjonen påpekte forskningsdirektør Espen Skjelland ved FFI at Forsvaret har Naval Strike Missile (NSM) og vil fra 2025 ha Joint Strike Missile (JSM) til F-35. Og fra rundt 2028 også landbasert langtrekkende ild, mens 3SM etter planen kommer fra 2035.

– Alle våre missilsystemer er og vil bli avanserte og effektive våpen. Men angrep mot de viktigste målene vil kreve mange missiler og stykkprisen er høy. For å ha utholdenhet må vi se på flere opsjoner. For eksempel enklere og mindre dyre missiler, sa Skjelland.

Instrumentert Joint Strike Missile (JSM) under en test i USA. Foto: Forsvarsmateriell
Instrumentert Joint Strike Missile (JSM) under en test i USA.

Forenklet nytt missil

NSM og JSM er konstruert for å virke mot godt forsvarte land- og sjømål.

FFI skriver at når de såkalte A2/AD-systemene («anti-access/area denial») er tatt ut eller degradert, kan det i et begrenset tidsrom være mulig å bruke mindre avanserte våpen for å ta ut mål med begrenset egenbeskyttelse.

Et eksempel på mindre avanserte våpen er glidebomber, men FFI advarer mot at disse er sakteflygende og sårbare selv mot relativt enkelt luftvern.

– Det synes derfor å være et behov for å fylle effektortrinnet mellom bomber og NSM/JSM, heter det i rapporten (pdf).

Effektorer som er tilpasset oppgaver (oppgave/effektor-trapp). Spørsmålstegnet antyder oppgaver som det ikke er kostnadseffektivt å løse med dagens NSM eller JSM, men som heller ikke er effektivt å løse med for eksempel bomber fra F-35. Foto: FFI
Effektorer som er tilpasset oppgaver (oppgave/effektor-trapp). Spørsmålstegnet antyder oppgaver som det ikke er kostnadseffektivt å løse med dagens NSM eller JSM, men som heller ikke er effektivt å løse med for eksempel bomber fra F-35.

Dette er imidlertid krevende. Bomber har begrenset hastighet og er mest effektive mot mål uten luftforsvar.

– Høyere angrepsfart kan være viktig, og dette vil antagelig kreve et missil. Det bør derfor vurderes om det finnes eller kan utvikles enklere og billigere missiler. En slik utvikling kan skje ved å lage et nytt missil, muligens ved å ta utgangspunkt i dagens glidebomber, eller ved å forenkle NSM/JSM, skriver FFI.

Kan gi positiv nettoeffekt

Resonnementet videre går på at det antakelig må brukes store mengder av rimeligere effektorer for å oppnå ønsket effekt på godt forsvarte mål:

– Det bør undersøkes om de kan gi et kostnadseffektivt bidrag i en salve sammen med mer potente effektorer. Hvis de rimeligere effektorene bidrar til å mette selvforsvarssystemene, kan de gi en positiv nettoeffekt, men hvis de blir skutt ned umiddelbart er bidraget lite.

Rapporten peker også på at utvikling av svermteknologi for missiler vil muliggjøre heterogene sverme, der missiler med ulike søkeregenskaper er en del av samme koordinerte angrep.

M142 Himars fra det amerikanske marinekorpset på Andøya i april 2023. Dette er blant systemene som vurderes når Forsvaret skal få evnen til landbasert langtrekkende presisjonsild. Foto: Lance Cpl. Eric Dmochowski
M142 Himars fra det amerikanske marinekorpset på Andøya i april 2023. Dette er blant systemene som vurderes når Forsvaret skal få evnen til landbasert langtrekkende presisjonsild.

Rakettartilleri

Landbasert, langtrekkende ild vil ha komplementære egenskaper til NSM og JSM og påfører motstanderen dilemmaer i prioritering av selvforsvarssystemene.

Hærens kommende langtrekkende presisjonsild i kombinasjon med JSM fra F-35 vil være sentrale kapasiteter i nektelsesoperasjoner/multidomeneoperasjoner.

Som Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i år, har Norge henvendt seg til aktuelle produksjonsland av denne typen rakettartillerisystemer.

Beslutningen om hvorvidt det blir en åpen anbudskonkurranse eller en direkteanskaffelse i en myndighet-til-myndighet-avtale skal fattes i løpet av høsten.

Inkludert i planene for nytt rakettartilleri er anskaffelse av ulik ammunisjon med missiler i hele spekteret fra under 70 kilometer rekkevidde til rundt 500 kilometer.

Heller ikke dette er noen billigløsning. For de lengste skyteavstandene er kostnadene per skudd omtrent som for NSM/JSM, ifølge FFI.

Powered by Labrador CMS