FFI-forsker i retten: – Du blir bare hentet ut. Du blir sendt ut døra

Denne uken startet ankesaken i Borgarting lagmannsrett. I fjor tapte forskeren mot staten. Forskeren som fortsatt jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskrev onsdag opplevelsen av å miste sikkerhetsklareringen.

– Det er vanskelig å beskrive, det føles helt forferdelig. Du blir bare hentet ut. Du blir sendt ut døra rett og slett, sa FFI-forskeren under sin forklaring.

I 2018 måtte den svært erfarne forskeren levere inn nøkkelkortet og slapp ikke lenger inn på arbeidsplassen uten ledsager. «Avskjed light» sa advokaten om situasjonen etter at Forsvarets sikkerhetsavdeling den gang nektet forskeren ny sikkerhetsklarering.

Forskeren har russisk ektefelle i Norge og svigerforeldre i Russland. Vedkommende har arbeidet med avansert teknologi gjennom store deler av karrieren og har vært klarert til hemmelig.

– Et stempel

– Det er stigma knyttet til å miste klareringen. Du har på en måte fått et stempel på at du er upålitelig, sa forskeren.

Forskeren satte i gang det som skulle bli en langvarige innsyns- og klagerunde. Først etter å ha klaget til EOS-utvalget, fikk forskeren se deler av den interne begrunnelsen for å nekte klarering, men flere opplysninger var av sikkerhetshensyn sladdet.

Til slutt avslo Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) å gi forskeren sikkerhetsklarering i 2022. De mener forskeren kan bli stilt overfor valg om enten å beskytte gradert informasjon eller ektefellens foreldre.

«I helhetsvurderingen er det lagt avgjørende vekt på at du har tilknytning til Russland gjennom din ektefelle, som medfører en risiko for at du kan bli presset, forledet eller fristet til å handle i strid med sikkerhetsmessige interesser i fremtiden», skrev NSM.

Ekspertens ektefelle i over 20 år ble norsk statsborger tidlig på 2000-tallet, men beholdt samtidig sitt russiske statsborgerskap.

Forskeren mener vedtaket er ugyldig og har gått til sak mot staten.

Plassert på utsiden

Etter å ha mistet adgangen til FFI, fikk forskeren fortsette med ugraderte arbeidsoppgaver fra et eget bygg ved siden av FFIs lokaler.

– Jeg ble plassert der sammen med et par andre som hadde mistet klareringen, forklarte forskeren i retten.

En av kollegaene som også mistet klareringen i 2018, gikk også til sak og vant i 2020 mot staten. Kollegaen ble plassert i en brakke utenfor FFIs område, går det frem av dommen fra den gang.

FFI-forskeren, som nå er i lagmannsretten, gikk over til å jobbe fra hjemmekontor da pandemien kom, og har fortsatt med det siden.

– Jeg savner litt å se faktiske personer, svarte forskeren i retten.

Da hadde dommeren spurt om hvor mye det hemmer forskningen å være utestengt fra lokalene.

LO-advokatene mener forskeren i realiteten har vært forvist til hjemmekontor. Regjeringsadvokaten var uenig og viste til tilbudet om å jobbe fra «tilleggsbygget» til FFI.

Hadde gradering «hemmelig»

Forskeren anslo at bare fem prosent av arbeidsoppgavene omfattet gradert materiale. FFI-forskeren var gradert for hemmelig. Å bare være gradert for konfidensielt hadde vært nok, fordi det hadde gitt tilgang til lokalene og nettet, ifølge forskeren. Men NSM ville ikke gi forskeren gradering på lavere nivå.

Regjeringsadvokaten beskyldte i innledningsforedraget forskeren for ikke å ta inn over seg den geopolitiske situasjonen.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg har vært ekstra oppmerksom på det helt siden vi ble sammen, sa forskeren på spørsmål om dette.

– Sånn opererer vi ikke

LO-advokatene mener NSM sjablongmessig har vurdert at forskeren er gift med en person som har bakgrunn fra Russland, at etterretningstrusselen har økt og at det er nok til å avslå ny sikkerhetsklarering. De mener det ikke er gjort en en individuell og konkret vurdering, slik sikkerhetsloven krever.

NSM avviste dette fullstendig. Seksjonssjef Iselin Ryeng-Lande avviste at ekteskap med en russisk borger alltid fører til at man blir nektet sikkerhetsklarering.

– Det er ikke automatikk i det. Jeg får ofte spørsmål om det, fordi det er et inntrykk utenfra at vi har en liste med no-go land som vi bruker når vi behandler saker, sa Ryeng-Lande i retten.

– Sånn opererer vi ikke. Vi går konkret til verks i hver eneste sak, sa seksjonssjefen.

Veier for og i mot

Hun fortalte at det må være noe mer, at det må være en risiko for at gradert informasjon kan havne i gale hender, for ikke å bli klarert.

Seksjonssjefen fortalte at myndigheten vurderer det som taler mot klarering opp mot det som taler for klarering, at det er en konkret skjønnsvurdering i hver enkelt sak. Finner de sårbarheter, så ser de også etter om det er noe som er risikoreduserende.

Seksjonssjefen kunne imidlertid ikke si mye om den konkrete vurderingen i saken til forskeren.

– Nå er det sånn at vår praksis som sådan er gradert informasjon, så jeg kan ikke gå grundig inn på den, men det jeg kan si, er at denne saken er innenfor praksis, sa hun.

Ryeng-Lande fortalte at de ser at forskeren til en viss grad er sikkerhetsmessig bevisst, men de mener det er en del svakheter i bevisstheten.

Seksjonssjefen bekreftet at det er personer med tilknytning til Russland som er sikkerhetsgradert, men kunne ikke oppgi hvor mange dette er, fordi det er gradert.

Kan ikke gi oppskrift

NSM-seksjonssjefen ble spurt om hva forskeren måtte ha opplyst for å bli vurdert annerledes.

– Vi kan ikke i åpen rett gi en oppskrift på hva man skulle ha sagt, sa seksjonssjefen.

Hun bekreftet imidlertid at det er mulig å komme med tiltak som reduserer risikoen, men la til at det skal mye til dersom det gjelder et land av høy sikkerhetsmessig betydning for Norge.