Fem grunner til å være optimistisk om Europas fremtid

Europa står i en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon, og mange frykter den i ferd med å bli vanskeligere når Donald Trump igjen blir president.

Det er lett å bli negativ, men Stian Jenssen mener at vi ikke må glemme å sette situasjonen i perspektiv.

Jenssen er tidligere stabssjef for forrige generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg. Han mener at veldig mange er opptatt av å beundre problemet.

– La oss huske på at Europa, Nato og Vesten har god kapasitet til å håndtere en vanskelig situasjon. Det er fullt mulig å håndtere en større geopolitisk usikkerhet, sier han til TU.

– Bra track record

Jenssen er i dag direktør i investeringsselskapet ICP i Aker. Før han ble stabssjef var han rådgiver for Stoltenberg, og har ti års erfaring fra Nato-ledelsen. Han delte sitt perspektiv under Årskonferansen i Bergen nylig.

Han forklarer at situasjonen vi står i nå ikke er enkel, og at den vil kreve ting av oss. At vi bruker mer penger på forsvar, og sikrer kritisk infrastruktur.

– Vi vil måtte tenke sikkerhet på en annen måte. Dette vil også påvirke næringslivet, og alle deler av livet vårt. Men likevel: Det er fullt mulig å håndtere. Og det syns jeg er et perspektiv som ofte glemmes, sier han.

Han forklarer at han har kommet til denne oppfatningen etter å ha sittet tett på veldig mange av de sikkerhetspolitiske krisene gjennom de siste ti årene.

– Min er faring er at vi stort sett evner å håndtere det, selv om det er krevende. Vi har en ganske bra track record. Så er ikke det noen garanti for at vi også kommer til å lykkes også i fremtiden. Men det er jo fullt mulig, sier han.

Under konferansen delte Jenssen fem grunner til at det er grunn til optimisme i dag.

1: Demokratienes fall er betydelig overdrevet

Fire milliarder mennesker har gått til valg i år, og selv om alle valg ikke er like frie, viser det at demokrati fremdeles er en attraktiv styreform, mener han.

De menneskene som søker seg til bedre liv reiser verken til Kina eller Russland, men Vesten. Det er fundamentalt positivt, mener Jenssen.

2: Trumps andre periode blir bedre enn mange frykter

Jenssen har erfaring med Donald Trump, og tror det blir både humpete og sagt og gjort ting vi i Europa kommer til å ha oppfatninger om.

Men det er viktig å skille mellom stil og substans. Trumps utenrikspolitikk i første periode handlet at Europa må bruke mer på forsvar, være mindre avhengige av russisk gass, og å passe på at Kina ikke stjeler våre hemmeligheter eller undergraver vår økonomi og sikkerhet.

Dette er holdninger Europa er enige om i dag, påpeker han. Biden-administrasjonen har videreført dette, som i bunn og grunn er tradisjonelle amerikanske synspunkter.

– I denne perioden tror jeg, når man ser litt gjennom stilen, at man vil se et USA som er gjenkjennelig, tross alt, sier Jenssen.

3: Vi har et mye sterkere Nato enn før

Det er undervurdert hvordan alliansen har gått gjennom en fundamental transformasjon de siste årene, mener Jenssen.

– Jeg blir litt oppgitt når jeg hører ting som «Hvis Ukraina faller, så blir Nato neste», eller at vi må forberede oss på krig mot Russland i løpet av noen år. Jeg mener det ikke samsvarer med virkeligheten, sier han.

Han påpeker at Nato representerer halvparten av verdens militærmakt, og er brutalt overlegen Russland. Om vi fortsetter å bruke penger på forsvar, blir terskene for et angrep mot Nato utenkelig høy.

Russland vil fortsette å utfordre oss i cyberspace og med desinformasjonskampanjer.

– Men la oss sette den trusselen i perspektiv. Vi har betydelige midler til å forsvare oss selv, sier han.

4: Ukraina kan vinne, og det er viktig for oss

De kan overleve som selvstendig stat med fremtidig vei mot Europa og Nato, mener Jenssen. Det er krevende nå, og vi må regne med at amerikansk støtte kommer til å bli noe redusert.

– La oss huske på hvor dette begynte. Mange trodde at Ukraina kom til å klappe sammen i løpet av dager og uker. Det har langt fra skjedd, sier han.

Han sier at dette grunnleggende handler om Ukrainas sjel og fremtid. Om de skal være del av russisk innflytelsessfære, eller skal de få anledning til å være del av Europa og Nato, er opp til oss å bestemme.

– Vi har mulighet til å gi dem den støtten de trenger, og veien de trenger fremover for en selvstendig og fri fremtid, sier han.

5: Vi snakker oss selv ned og motstandere opp

– Det snakkes om at Russland kommer så godt ut av krigen i Ukraina. Det forstår jeg ikke. De har tapt over en halv million mennesker. De har satt hele økonomien sin på krigsfote. De har blitt politisk helt avhengig av Kina. Sverige og Finland har blitt medlem av Nato.

– Dette er en strategisk katastrofe for Russland, sier han.

Han mener det ikke står så veldig bra til med Kina heller. At de skal vokse inn i himmelen, ta igjen USA og bli verdens største økonomi og bli dominerende har kanskje ikke rot i virkeligheten.

Jenssen mener Kina fører en næringsfiendtlig politikk som gjør at vestlige selskaper rømmer. Det er ikke sikkert at et autoritært styre er i stand til å innovere i stedet for å kopiere.

Jenssen tror også det er utenkelig at den økonomiske veksten i Kina kan fortsette inn i evigheten. I dag er det 1,5 milliarder kinesere, men de neste 20 årene vil arbeidsstyrken reduseres med 250 millioner, og innen utgangen av århundre vil Kinas befolkning ligge på rundt 600 millioner mennesker.

Han mener det er rart at vi kjøper historien om at demokratiene er på vikende front mens de autoritære er på fremmarsj.

– Når jeg ser på verden rundt oss, så er det ikke det jeg ser. Jeg ser et Europa, Nato og Vesten som fullt ut kan håndtere det som geopolitisk har blitt en mer krevende situasjon, sier han.