Fant mine ved populær bålplass – mye krigsammunisjon på avveie

Ved en populær bålplass utenfor Kirkenes lå en tysk stridsvognmine fra andre verdenskrig skjult. Området var flittig brukt av barnehager, skoleklasser og turgåere.

Dette er et stort turområde, som har vært ryddet flere ganger på 2000-tallet siden det er kjent at det har vært et tidligere tysk ammunisjonslager her. Men det er utfordrende å finne alt. Ikke bare fordi det er mye, men også fordi finansieringen er ujevn.

Oberstløytnant og seniorforsker Geir Petter Novik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har selv deltatt på flere av ryddeaksjonene i dette området. Minen ble oppdaget under en aksjon for 20 år siden.

Minen lå bare en meter fra bålplassen, og varmen fra et bål kunne i teorien vært nok til å få den til å eksplodere. Til alt hell skjedde det aldri, og minen ble fjernet.

Men gammel ammunisjon fra andre verdenskrig har krevd flere liv i Norge.

– Det skjer heldigvis færre og færre ulykker. I områder som er tett befolket så har det vært flere ulykker historisk. Spesielt på 40- og 50-tallet var det over 300 som døde som følge av ulykker med ammunisjon, sier han.

Ingen oversikt

Men faren er ikke over. Novik sier at det stadig rapporteres om ulykker med ammunisjon, også i nyere tid.

– Men det er dessverre ingen nasjonal oversikt over dette. I 2019 var det en tysk 250 kilos flybombe som gikk av av seg selv i Kirkenes, sannsynligvis som følge av et lynnedslag. Den ødela en helikopterhangar og et helikopter ble skadet. Heldigvis var dette på kveldstid, så det var ikke noe personell i nærheten, sier han.

Siden noe av sprengstoffet stammer fra kamphandlinger, finnes mye av det i nord, der tyskerne dumpet og forsøkte å destruere ammunisjon på vei ut av Finnmark. Noe er også bomber som aldri detonerte.

Men det er også dumpet mye ammunisjon i hele landet, forklarer Novik.

– Spesielt langs kysten og i fjorder, men også i enkelte innsjøer og elver, sier han.

Tyskerne dumpet under krigen, engelskmennene i 1945, og Forsvaret fortsatte frem til 1970-tallet. Hvor ammunisjonen havnet, ble ofte dårlig dokumentert, spesielt til sjøs. Navigasjonen var unøyaktig, arbeidet var farlig og målet var å bli raskt ferdig.

Én million tonn

Dermed ligger det store mengder sprengstoff i Norge uten at noen vet hva eller hvor mye som er under vann.

FFI anslår at det totalt kan ligge opp mot én million tonn etterlatt ammunisjon i norsk natur, både på land og under vann.

Samtidig er ikke gammel ammunisjon nødvendigvis mindre farlig enn da den ble produsert. Sikringsanordningene på ammunisjonen kan også korrodere med tiden, slik at de blir opphevet.

– I tillegg er det enkelte typer høyeksplosiver som endrer seg kjemisk over tid, og reagerer med fuktighet og metaller for å danne mye mer sensitive komposisjoner, sier han.

Novik understreker at i all hovedsak blir ikke eksplosivene mer eller mindre farlig, men er like farlige som da de var nye.

En annen fare er forurensning. Under vann kan korrosjon gjøre at både sprengstoff og tungmetaller lekker ut, blant annet TNT, kvikksølv og bly.

FFI har undersøkt miljøeffektene. Noen steder ligger ammunisjon så tett at sedimentene har forhøyede nivåer av sprengstoffkomponenter og metaller. Det er også funnet spor i fisk, men nivåene har stort sett vært svært lave.

Store mangler

En stor utfordring er at det i dag er umulig å gi et helhetlig bilde av problemets omfang. Norge har aldri hatt en samlet plan for å finne og vurdere risikoen med dumpet ammunisjon.

– Vi har fått et mye bedre grunnlag nå enn det vi hadde bare for ti år siden. Men fortsatt er det store mangler, sier Novik.

Han viser til FFIs arbeid med å samle informasjon om dumpefelt, funnsteder og krigsvrak, som etter hvert utgjør et omfattende kartgrunnlag. Men mye av informasjonen kommer fortsatt fra tilfeldige funn eller tips.

Det er mange land i Europa som har de samme utfordringene. Tyskland er aktive, og har nylig satt av 100 millioner euro til et statlig nødprogram som skal starte systematisk opprydning av dumpet ammunisjon i Østersjøen.

Noe lignende finnes ikke i Norge.

Passiv holdning

– I motsetning til de fleste andre land, så har Norge inntatt en veldig passiv holdning til dette problemet, sier Novik.

Kontrasten til Norge er tydelig, forklarer han.Selv om Forsvaret håndterer rundt 500 eksplosivryddeoppdrag i året, gjelder dette nesten utelukkende enkelthendelser der privatpersoner har gjort tilfeldige funn.

Novik mener Norge trenger en nasjonal plan før eksplosivene korroderer så mye at muligheten til å gjøre å gjøre noe med det forsvinner.

– Nå begynner ting å forvitre. Det er egentlig nå vi har muligheten til å gjøre noe med det før det er for sent, sier Novik.