F-16 vil gi Ukraina nye muligheter til å forsvare seg

Ukraina har mottatt sine første F-16. Dette er maskiner av variantene F-16AM/BM, overført fra Danmark.

AM- og BM-variantene har henholdsvis ett og to seter. De er såkalte midlife-oppgraderinger som ble rullet ut fra midten av 90-tallet.

Disse flyene er en av de første versjonene av F-16, som fikk store oppgraderinger, forklarer Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

– Og så er de oppgradert videre med programvare slik at man får integrert andre våpensystemer og sensorer, sier Haga.

Resten av de rundt 80 F-16-flyene Ukraina skal motta er grovt sett av samme type. De norske er også oppgraderte utgaver som har vært oppdatert jevnlig frem til de ble tatt ut av tjeneste.

«Lego-fly»

F-16 ble opprinnelig utviklet til å være et enkelt luft-til-luft-jagerfly, men har med årene blitt det Haga beskriver som et «Lego-fly» hvor flere kapabiliteter har blitt klosset på i ettertid. Versjonen Ukraina mottar er dermed flerbruksfly som kan brukes til å angripe mål i lufta og på bakken.

Nøyaktig hvilke kapabiliteter disse flyene har er likevel avhengig av hvilke ekstra sensorer og våpen det ukrainske luftforsvaret har fått.

– Det er våpnene som utgjør egenskapene til et kampfly. Uten våpen egner de seg bare til luftshow, sier Haga.

Ukrainske myndigheter viste frem to F-16 under en seremoni i forrige uke. Bilder av flyene viser at de er utstyrt med luft-til-luft-missiler av typene AIM-9 Sidewinder og AIM-120 AMRAAM. Dette er standardutrustning på F-16, forklarer Haga.

AIM-9 er et kortdistansemissil med infrarød målsøking. Avhengig av versjon registrerer det varme fra flymotor eller bygger et bilde som det sammenligner med et bildebibliotek. Ukraina har tilsvarende våpen på sine eksisterende fly.

AIM-120 reduserer rekkeviddeulempe

AIM-120 er et mellomdistansemissil med radarstyrting som kan avfyres utenfor synsrekkevidde, og er mer revolusjonerende for Ukraina, forteller Haga.

– Hvert missil har aktiv radarsøker i nesa. Når radaren i F-16 oppdager et mål kan det gi missilet en utgangsretning. Når missilet er nært nok skrur det på sin egen radar som ser flyet og flyr inn i det, sier han.

Dette gjør det mulig for F-16-piloten å fly unna etter at missilet er skutt ut. De missilene Ukraina har fra før er halvaktive, som vil si at de bare har radarmottaker. Da må flyet som skyter det ut «lyse opp» målet med sin egen radar, og dermed fortsette å fly mot fienden. AIM-120 har bedre rekkevidde og øker flyets evne til å overleve.

– Det har vært et problem for Ukraina. Russerne har aktive missiler, og har hatt en stor rekkeviddefordel i luft-til-luft-operasjoner, sier Haga.

Han tror imidlertid ikke at de missilene Ukraina har fått har bedre rekkevidde enn tilsvarende russiske missiler. Ukraina vil derfor neppe få overtaket, men de vil utligne mye av rekkeviddefordelen russiske missiler har.

– En effekt av det kan fort bli at Russland må ha større avstand til fronten, og dermed får mindre virkning av glidebombene de bruker, sier Haga.

Kan ha bedre selvforsvarssystemer

Bildene av flyene viser også at flyene er utstyrt med systemer for selvforsvar. PIDS (Pylon Integrated Dispensing System) er et såkalt chaff- og flare-system, hvor chaff enkelt sagt er metallstrimler som slippes ut i store mengder for å forstyrre radarer og radarstyrte missiler. Flare er et mottiltak mot varmesøkende missiler, og slipper ut bluss som brenner med høy temperatur.

Flyene skal ifølge Forbes også være utstyrt med ECIPS (Electronic Combat Integrated Pylon System), som inkluderer radarjammer og utstyr som oppdager innkommende missiler. Til sammen bidrar systemene til å bedre beskytte ukrainske piloter mot angrep.

Tilsvarende systemer finnes på de gamle flyene Ukraina opererer. Haga mener det kan tenkes at systemene på F-16 er et hakk opp i kvalitet.

Kommer inn i vestlig forsyningskjede

– Hvilke kapabiliteter har Ukrainas F-16 som deres gamle fly ikke har?

– De får redusert rekkeviddeulempen med luft-til-luft-missiler, og om de får targeting pods (utstyr som gir forbedret evne til å identifisere og spore mål, red.anm.) så vil de ha en bedre kapabilitet enn før til å utføre presisjonsangrep mot bakkemål, sier Haga.

Men det krever at Ukraina får kontroll på luftrommet.

Den viktigste endringen for Ukrainas luftforsvar handler om at de får hektet seg inn i det vestlige økosystemet som finnes rundt F-16.

– Det finnes våpen, programvare blir oppdatert, og de kommer inn i en logistikkjede. Til nå har de hurtigintegrert vestlige våpen, men mye er sovjetiske våpen de har hatt på lager. Nyproduksjon skjer i Russland, og det har vært et problem å skaffe flere våpen. Logistisk er derfor dette et kjempeløft for Ukraina, sier Haga.

I tillegg finnes det treningsprogram og folk som har erfaring med bruk av F-16 i operasjoner. Haga sier at Ukraina derfor også kobler seg på en kunnskapsbase rundt flyet og luftoperasjoner.

Utdanning begrenser kapasitet til å ta imot F-16

– Endrer F-16 Ukrainas strategi?

– Etter hvert, men Ukrainas flyvåpensjef har sagt at de skal ha en krype-gå-løpe-tilnærming. I begynnelsen blir det som før, de bruker flyene til å beskytte luftrommet. Siden de får redusert rekkeviddeulempen kan det neste bli at de utfordrer russiske kampfly langs fronten, og dytte dem bakover.

Med erfaring, og støttet av overvåkningsfly de får donert fra Sverige, kan F-16 etter hvert utføre mer sammensatte operasjoner som dytter unna russiske fly og bekjemper russisk luftvern. Det kan sette Ukraina i stand til å vinne kontroll i luften i begrensede områder og tidsrom slik at de er i stand til å beskytte bakkestyrker som rykker frem.

– Men det skjer neppe i år. De må ha nok fly og trente piloter med erfaring, da dette er mer komplekse luftoperasjoner, sier Haga.

Det er ikke bekreftet, men anslått at Ukraina har ti F-16 i dag. De vil neppe utgjøre noen dramatisk endring i krigen i nær fremtid. Haga mener det viktigste er at Ukraina har kommet i gang innfasing av F-16, som vil sørge for at de ikke blir stående uten flyvåpen etter hvert som de sovjetiske flyene går tapt.

At de så langt har fått ti fly handler antakeligvis om hvor mange piloter og teknikere som er utdannet.

– De tar lang tid å utdanne. Og så må de ha infrastrukturen på plass. Da han det hende de ikke har kapasitet til å motta flere enn ti fly. Det ville vært vanskelig å unngå at fly som står lagret hadde blitt mål for russiske angrep, sier han.