F-16 er operativ i Ukraina: «Ingen tvil» om at svenske Gripen er bedre egnet

Det var med stor glede og stolthet at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj forrige søndag presenterte de første danske F-16-kampflyene på en pressekonferanse i Ukraina.

Men F-16 vil neppe endre balansen i Russlands krig mot Ukraina.

Antallet F-16 er fortsatt svært begrenset, og det er ikke uten utfordringer at Natos mest brukte kampfly nå trer inn i den langvarige krigssonen i Ukraina.

Situasjonen ville vært markant annerledes hvis Ukraina i stedet hadde fått tak i det svenske kampflyet JAS Gripen 39, ifølge en rekke militæranalytikere og flyeksperter.

Etter lang tids nøling åpnet Sverige våren 2023 for å donere en rekke av landets Saab JAS 39 Gripen-kampfly i den eldre C/D-utgaven til Ukraina, og kort tid etter begynte de første ukrainske pilotene å trene på Gripen-plattformen i Sverige.

Samtidig var en gruppe land, med Danmark, Norge, Nederland og Belgia i spissen, i gang med å forberede overdragelsen av opptil 85 F-16-kampfly til Ukraina.

I mai i år måtte Sverige sette Gripen-donasjonen på pause etter press fra F-16-donorlandene.

– Vi har blitt oppfordret av de andre landene i koalisjonen til å vente med Gripen-systemet, sa forsvarsminister Pål Jonson til nyhetsbyrået TT, ifølge Reuters.

Kampflyekspert: Gripen er rett og slett bedre

– Det er ingen tvil om at Gripen operativt er et mer egnet fly, og at det fra første dag ville gjort mer nytte for ukrainerne. Men Sverige kom en dag for sent med tilbudet. Å implementere to nye plattformer samtidig vil ikke gagne noen, sier Karsten Marrup, major og sjef for Senter for Luft- og Romoperasjoner ved Forsvarsakademiet.

Gripen fløy første gang i 1988 og er opprinnelig designet for å kjempe mot nettopp det sovjetiske og senere russiske flyvåpenet.

Ukraina ba allerede i 2022 Sverige om tilgang til Gripen. Den gangen avslo Sverige forespørselen, da landet på det tidspunktet ikke var en del av Nato, og derfor ønsket størst mulig kapasitet til sitt eget flyvåpen.

Dette hindret imidlertid ikke Sverige i å starte opplæring av ukrainske piloter på Gripen. Da Sverige tidligere i år ble medlem av Nato, ga de tilbud om Gripen-donasjoner til Ukraina, men på det tidspunktet var Ukraina betydelig lengre i planleggingen av F-16.

Gripen har flere fordeler sammenlignet med F-16. Flyet kan ta av og lande på korte rullebaner, samt på motorveier, mens F-16 stiller langt større krav til rullebaner.

Gripen kan brukes hvis man ønsker å anvende et såkalt spredningskonsept, på engelsk kalt «dispersed operation».

Dette gjøres for å minimere risikoen for at flyene blir angrepet mens de står på bakken.

Hvis flyene kun har én hovedbase, vil basen raskt bli et attraktivt mål for Russland. Det begrensede antallet luftbaser i Ukraina og frykten for russiske angrep har fått Ukraina til å varsle at de vil oppbevare flere av de kommende F-16-flyene på utenlandske baser.

Langt fra amerikanske til ukrainske luftbaser

I tillegg til å kreve en lang rullebane, har F-16 også utfordringer knyttet til vedlikehold.

– Den er designet for det amerikanske flyvåpenet, som har relativt ubestridte baser som er enorme og ekstremt velholdte, med store mengder støttepersonell på bakken og støtteutstyr, sier Justin Bronk, seniorforsker ved den britiske tenketanken RUSI, i podcasten Geopolitics Decanted.

Gripen krever langt mindre vedlikehold og mindre personell på bakken, og det er også mindre og lettere støtteutstyr, for eksempel kjøretøy.

Faktisk kan Gripen klare seg med så få som fire til fem personer på bakken under en operasjon.

Dette betyr at det vil være lettere å etablere mobile verksteder og rullebaner rundt om i Ukraina.

– Selv få Gripen-fly ville virkelig gjort en forskjell, sier Justin Bronk og fortsetter:

– Fra et kapasitetssynspunkt er det åpenbart (at Gripen er bedre enn F-16, red.anm.), og det blir ikke motsagt av noen.

Han peker på at valget av F-16 snarere handlet om politikk enn teknikk. Ønsket om å koble seg på en amerikansk plattform har vært større enn de operative behovene på slagmarken. Justin Bronk bruker Sveits som eksempel. Alpelandet, som ligger mellom Tyskland og Frankrike, har valgt å kjøpe F-35, selv om truslene i luftrommet over Alpene er så beskjedne at det neppe rettferdiggjør kjøpet av det svært avanserte kampflyet som også Danmark har investert i.

Når det gjelder våpen- og sensorsystemer er både F-16 og Gripen C/D fullstendig Nato-tilpasset, noe som gjør det langt enklere for Nato-land å donere våpen til Ukraina. Det er imidlertid små forskjeller på flyene som potensielt vil ha stor betydning i Ukraina.

Effektivt forsvar mot glidebomber

Siden våren har Russland trappet opp bruken av store glidebomber som skaper stor skade når de treffer mål i Ukraina. Akkurat nå er de ukrainske F-16-flyene utstyrt med AIM 120 AMRAAM-missiler med en rekkevidde på litt over 100 km. Svenske Gripen kan avfyre de nye europeiske MBDA Meteor-missilene med en rekkevidde på 200 km, muligens opptil 260 kilometer med en ramjet-motor.

Dette ville gitt Ukraina en langt bedre posisjon til å angripe de kampflyene som avfyrer glidebombene, uten å komme i nærkontakt med de russiske luftforsvarssystemene som kan skyte missiler 150 km inn over Ukraina.

Bare det å vite at Ukraina hadde Gripen-fly med Meteor-missiler, ville tvunget Russland til å avfyre glidebombene lenger unna fronten, slik at rekkevidden reduseres.

Selv om F-16 fortsatt er det mest brukte kampflyet i verden – det finnes rundt 2.200 fly – er det fortsatt USA alene som står for å levere utstyr, reservedeler og hoveddelen av våpnene som F-16 kan bære.

Hvis Donald Trump vinner presidentvalget i november, og gjør alvor av sine trusler om å trekke støtten til Ukraina, vil forsyningssikkerheten for F-16 bli betydelig svekket.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.