Europas første håndholdte kruttvåpen

For tre år siden ble noen små bronsefragmenter funnet i tyske Brandenburg. De skal kunne omskrive historien om hvor tidlig noen typer kruttvåpen var i bruk i Tyskland.

En seks centimeter lang bronsebit er identifisert som fremre del av en hakebørse, eller en håndkanon. En hand gonne, som de ble kalt.

Kanskje ble våpenet brukt under beleiringen av Kletzke slott i nærheten i 1390.

I så fall er våpenet eldre enn det eldste tyske håndholdte kruttvåpenet som har sikker tidsangivelse: Den kjente Tannenberg-kanonen, som senest er fra 1399.

Våpenfragmentet fra Kletzke var nylig tema på en arkeologisk konferanse i Brandenburg.

I en pressemelding fra Landkreis Prignitz (nærmest å sammenligne med en fylkesadminstrasjon i Norge) heter det at det arkeologiske funnet kan omskrive historien om middelalderens våpenbruk i området.

Fant opp kruttet

Svartkruttet som sådan er omtalt i 1265 av den engelske naturforskeren Roger Bacon, men i form av kinaputter. Han nevnte ikke kanoner.

Også her skal kineserne ha vært først ute (som med magnetkompasset, papiret og trykkekunsten). Det finnes kinesiske oppskrifter på krutt fra 1000-tallet. Bruksområdet var først og fremst til fyrverkeri og etter hvert til raketter til (begrenset) militær bruk.

Tidlig på 1300-tallet skal kineserne ha laget kanoner, både såpass store at de var montert på en slags lavetter og håndholdte versjoner.

Fra samme tid finnes det opplysninger om at kanoner både eksisterte og var i bruk i Skottland, Frankrike og Italia.

De små håndkanonene i bronse ble montert på et treskaft.

Ladningen og prosjektilet ble stappet inn i løpet. Så ble de avfyrt ved at en tennstav eller lunte ble ført bort til fenghullet i bakkant. Der lå en porsjon fengkrutt som antente kruttet i kammeret.

Håndkanonene eller hakebøssene utviklet seg etter hvert til det vi kan kalle gevær, særlig da de fikk egne tenningsmekanismer, som luntelås.

Men lenge etterpå var de så tunge og lange at de med fordel kunne støttes opp med et stativ eller en gaffel som skytteren plasserte på bakken.

Kinkig datering

Å datere håndkanonene er ikke enkelt.

Det er allment akseptert at Tannenberg-kanonen er det eldste eksemplaret av denne typen, mest fordi alderen kan dokumenteres som ganske så presis og sikker. Det handler om hvor den ble funnet.

Kanonen lå nede i en brønn i ruinen av det gamle Tannenberg-slottet i sentrale Tyskland. Slottet ble angrepet, inntatt og revet i 1399, så våpenet er laget ved de tider eller tidligere. Kanonen var fortsatt ladd da den ble funnet i 1849.

Kruttvåpenet fra Tannenberg er støpt i bronse. Det er 32 centimeter langt og veier drøye 1,2 kilo, omtrent det samme som nåtidens revolvere eller pistoler.

Kaliberet er 15–16 millimeter, heller ikke det så veldig forskjellig fra nåtidens håndvåpen.

Den vakre Mörkökanonen

I Sverige er det funnet en rekke håndkanoner. Flere er vanskelige å tidfeste, noen er løselig datert til 1300-tallet.

Et eksempel er Mörkökanonen, som skal være fra «før 1400».

Den ble funnet i vannet utenfor Nynäs i Sörmland i midt-Sverige i 1828.

Også den er av bronse og veier 945 gram. Den har vært festet til et treskaft. Kaliberet er 21 millimeter.

Fra overdelen av pipa stikker et mannshode opp. Under er det en hake som settes an mot en støtte før avfyringen.

Kunne eksplodere

De tidlige kruttvåpnene var en slags nye vidundervåpen, men i starten var kanskje selve smellet det mest skremmende for fienden.

Presisjonen var nok ikke noe å skryte av. Våpnene kunne være like farlige for skytteren som for motstanderen. Verken det å lage krutt eller støpe kanoner var foreløpig noen veldig presise vitenskaper.

Det fikk den skotske kongen Jacob II erfare da han beleiret slottet Roxburgh i 1460. Han var svært interessert i artilleri og døde da han sto nær ved en beleiringskanon som eksploderte.

Kilder: Landkreis Prignitz, wikipedia, arkeliet.no