EU vil kun støtte kjøp av våpen fra land med forsvarsavtale

Våpen fra produsenter i Storbritannia, Tyrkia og USA er foreløpig utelukket fra EUs fond som skal bidra til å gjenoppbygge Europas forsvarsevne.

Planen ble presentert som et lovforslag i EU onsdag, og innebærer opprettelse av et finansieringsfond med en ramme på inntil 150 milliarder euro (ca. 1700 milliarder kroner).

Det er bare våpenprodusenter i land som undertegner avtaler om sikkerhets- og forsvarspartnerskap med EU som kan selge våpen og våpensystemer til EU-medlemmer som skal benytte midler fra fondet, skriver Financial Times.

Ukraina er omfattet av dette. Norge er som EØS-medlem automatisk omfattet.

Kravet stilles for å hindre kjøp av våpensystemer hvor tredjeland kan utøve kontroll over hvordan et system er utformet, eller har restriksjoner knyttet til konstruksjon, bruk av enkelte komponenter eller den endelige anvendelsen av systemet.

Det innebærer i praksis at en rekke amerikanske våpensystemer ikke kan finansieres med EU-midler. Det er imidlertid ingenting som hindrer EU-land i å kjøpe forsvarsmateriell fra for eksempel USA dersom det finansieres helt av landet selv.

Europas største våpenindustri foreløpig utelukket

Storbritannia som har Europas største forsvarsindustri, med selskaper som BAE Systems og Rolls-Royce, ligger foreløpig an til å være utelukket.

Et forsvars- og sikkerhetspartnerskap mellom Storbritannia og EU mangler, men EUs sjefsdiplomat Kaja Kallas håper at dette kan komme på plass i mai, ifølge Financial Times.

Det skal foregå slike samtaler, men en avtale vil også innebære forhandlinger mellom EU og Storbritannia om fiskerirettigheter og innvandring.

Midlene skal etter planen gjøres tilgjengelig gjennom SAFE-forordningen, hvor EU-kommisjonen skaffer penger på kapitalmarkedene. Pengene skal distribueres til medlemsland etter behov, basert på deres nasjonale planer.

Det er ikke snakk om direkte tilskudd, men langsiktige lån som EU stiller sikkerhet for.

Ifølge forslaget til forordningen kan medlemsland bruke inntil 35 prosent av lånefinansieringen på forsvarsmateriell som inneholder komponenter fra godkjente tredjeland. Det vil si at 35 prosent av av systemets verdi kan komme fra tredjeland.

Dette skal sikre at kjøp som støttes med EU-midler i så stor grad som mulig er basert på europeisk produksjon og teknologi.

Dette inkluderer ifølge Financial Times kjøp fra Norge, Sør-Korea, Japan, Albania, Moldova, Nord-Makedonia og Ukraina.

Uklart hvordan Nasams påvirkes

Luftvernssystemet Nasams fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er utviklet i samarbeid med amerikanske Raytheon.

Det leveres med komponenter fra Raytheon, som missiler. Men systemet er fleksibelt, og kan benyttes med missiler som ikke er produsert av en amerikansk leverandør. For eksempel jobber Kongsberg med å etablere et selskap i Ukraina som skal produsere missiler til Nasams.

At systemet er modulært betyr også at amerikanske komponenter som radar kan erstattes med tilsvarende fra et land med forsvars- og sikkerhetsavtale med EU.

KDA kunne ikke umiddelbart svare på en henvendelse om hvordan SAFE-forordningen eventuelt vil påvirke deres mulighet til å levere Nasams til land som vil finansiere forsvarsmateriell gjennom programmet.

Forordningen må godkjennes før den trer i kraft

SAFE-forordningen er så langt et lovforslag som ikke har trådt i kraft. Den skal behandles av EU-parlamentet og EU-rådet før den eventuelt blir bindende. Innen da kan det gjøres endringer.

Fondet er forbehold EU-medlemmer, så Norge kan ikke søke om midler. Men EU-land kan gå sammen med EØS- og EFTA-land i en felles anskaffelse hvor EU-landet mottar midler fra ordningen. Ukraina er omfattet på samme måte.

EUs planer innebærer også at den europeiske investeringsbanken EIB skal tillate å låne ut penger til forsvars- og sikkerhetsprosjekter.