– En god, ambisiøs, men krevende plan

– En god, ambisiøs, men krevende plan, sier Torbjørn Bongo, som leder Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), om langtidsplanen for Forsvaret som regjeringen la frem fredag.

Fredag la regjeringen frem langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) under en pressekonferanse om bord på kystkvaktskipet KV Bjørnøya. Forsvaret styrkes med 600 milliarder kroner over de neste tolv årene. Det skal komme nye kapasiteter og flere folk i alle forsvarsgrener.

Bongo mener planen er krevende av flere grunner. For Norge vil det koste mye penger, og kreve mye fra de kommende statsbudsjettene. Han peker på personell som det mest krevende.

– Den største utfordringen for å faktisk få det til, er at vi må skaffe folkene, og det blir krevende, sier han.

Forbudslederen peker på at det både vil kreve mer personell å bemanne kapasitetene regjeringen vil anskaffe, men også at det kreves mer personell for å gjennomføre kjøpene.

– Vi skal planlegge prosessene med anskaffelsene, slik at det kan tas i bruk på en god måte. Det vil også bli krevende og det er et område hvor vi mangler folk i dag, sier han.

– Kraftig opptrapping vil gi betydelige utfordringer

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier at den store utfordringen er å bruke denne voldsomme økonomiske satsingen på en rasjonell måte.

– Her er det ikke pengene som er begrensningen, men hvordan man skal oppfylle personellbehovet, altså å rekruttere og beholde tilstrekkelig mye folk og kompetanse til å fylle strukturene, sier Diesen.

Hvordan de skal klare det, kommer an på insentivene i planen, mener han.

– Som forsvarsministeren sa, så har det ikke bare sammenheng med lønn, men også andre arbeidsrelaterte forhold som pensjon, særaldersgrense, og et helt spektrum med forhold.

– Men vi må fastslå at en så kraftig opptrapping vil gi noen betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde personell.

Roser planens fokus på sjø og luft

Diesen ble positivt overrasket over hvor tydelig planen er med tanke på hva som har høyest prioritet.

– Jeg tror det var viktig og riktig at regjeringen fastslår at forsvaret av Norge i all hovedsak er et sjø- og luftmilitært problem, og ikke i samme grad et landmilitært.

– Det er litt kontraintuitivt for mange, fordi det finnes en nokså inngrodd forestilling om at forsvar først og fremst handler om landforsvar, men det gjør det ikke i vår sikkerhetspolitiske situasjon. At dette er klart uttrykt syns jeg er et veldig positivt trekk, sier Diesen.

Uklart hvorfor det er behov for flere vernepliktige

Han stiller seg undrende til hvorfor man vil kalle inn 4600 ekstra vernepliktige i året. Det etterlyser han en forklaring på.

– Jeg skjønner hva en del av dem skal brukes til, for eksempel helt nye avdelinger som den varslede rakettartilleribataljonen. Men man må ikke kalle inn flere tusen nye hvert år for å bygge en styrke på 14.000 reservister. Det tilsvarer ikke mer enn to-tre års produksjon med dagens antall vernepliktige som vi knapt nok utnytter i det hele tatt, sier han.

Reservister er soldater som har gjennomført førstegangstjeneste, og som i et antall år deretter kan kalles inn for å sette sette opp avdelinger som kompletterer og forsterker de som er i tjeneste.

– Det krever at vi anskaffer materiell til disse avdelingene, og at treningsnivået vedlikeholdes med årlige repetisjonsøvelser, men det krever ikke at vi utdanner flere vernepliktige enn vi gjør i dag.

– Det gjør at man kan lure på om den kraftige økningen i vernepliktige gjøres fordi det oppfattes som et mål i seg selv, eller man ser det som ønskelig med tanke på vernepliktens legitimitet. Det kan bidra til å skape et inntrykk av alvoret i situasjonen, sier han.

– Lovende plan

Cecilie Sendstad, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener planen virker veldig lovende.

– Det er høy satsing på forsvar, og gapene vi har sett tidligere dekkes. Det som blir spennende å se nå er tilretteleggelse og gjennomføring, og hvordan de legger opp til å lykkes med dette, sier hun.

Hun mener at en veldig kraftig økning i økonomiske midler er en positiv overraskelse. Det trengtes for å dekke de operative gapene og å kunne møte den alvorlige sikkerhetssituasjonen vi står i.

– Fokus på luftvern er også veldig viktig. Det er en økning rund baut, som vil tilrettelegge for et godt forsvar av Norge. Det er også betryggende at de tegner økonomiske rammer for lang tid fremover – dette vil bidra til å sikre økonomisk bærekraft også på lenger sikt, sier Sendstad.

Hun trekker også frem at at regjeringen har adressert investering i klimavennlig teknologi fremover, og hvordan vi skal lykkes med dette.

– Det er bra at det er fokus på det, og dette er et godt utgangspunkt, sier hun.

Dette er viktig med tanke på at materiellet som skal anskaffes i tiden fremover skal være i drift lenge. For eksempel vil en ubåt anskaffet i 2030 potensielt være i drift til 2070.

– Da er det sårbart å være avhengig av fossil fremdrift dersom resten av samfunnet er avkarbonisert. Det handler om å redusere den operative risikoen, og selvfølgelig også samfunnsansvar, sier hun.

Personellopptrappingen er viktig utfordring

Sendstad sier at det kan tenkes at det er ting i planen som kunne vært bedre, eller som ikke ble adressert, men at hun ikke la merke til noe spesielt.

– Men det blir spennende med personellopptrappingen, og om man lykkes med den. Det blir en viktig utfordring for gjennomføringsevnen.

– Det ble pekt på i Forsvarsanalysen at gitt dagens rekruttering og utdanning, så vil ikke Forsvaret klare å opprettholde antallet. Jeg fikk med meg at Regjeringen ikke bare planlegger å øke utdanningstakten, men også iverksette andre tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kompetanse. Jeg vet ikke hva disse er, men det er opplagt at det vil være avgjørende å lykkes med slike tiltak for å kunne klare å bygge opp personellstrukturen i Forsvaret, sier Sendstad.