Ekspert tror flere land ønsker en fransk atomparaply

Under en TV-sendt tale onsdag, sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han ønsker å starte samtaler med europeiske allierte om å benytte Frankrikes atomvåpenarsenal for å beskytte Europa.

Bakgrunnen er de dramatiske endringene i USAs utenrikspolitikk. Danmarks statsminister Mette Frederiksen har uttalt at hun ikke vil avvise utplassering av franske atomvåpen i Danmark.

Frankrike og Storbritannia er Europas to eneste atommakter. Det er ikke tilfeldig at Macron tar opp dette spørsmålet nå. Den kommende tyske kansler Friedrich Merz har allerede tatt til orde for at Europa trenger å diskutere om Frankrike og Storbritannia kan tilby en atomparaply. Uttalelsen kom i en TV-debatt.

Tyskland har ingen egne atomvåpen, men lagrer amerikanske våpen.

Gamle takter fra Frankrike

Det Macron nå sier er imidlertid ikke en ny tanke fra fransk side. Senest i 2020 inviterte han EU-land til en strategisk dialog om Frankrikes kjernefysiske avskrekking. Han advarte om at Europa kunne forbli en tilskuer mot en trussel mot Europas kollektive sikkerhet.

Kjølv Egeland er seniorforsker i Norsar og ekspert på atomvåpenpolitikk. Han tror det er realistisk at Frankrike kan få med seg flere land i Europa på en felles atomavskrekking i fransk regi, og at det er stemning for dette i flere land på kontinentet.

Frankrike har siden 1950-tallet med ujevne mellomrom foreslått å tilby sine atomvåpen i en strategisk autonomi-sammenheng, forklarer han.

Britene har ikke hatt samme innstilling, og har knyttet sine atomvåpen til Natos kommandostruktur.

Atomvåpendoktrinene til de to landene er forholdsvis like, forklarer Egeland. Begge baserer seg så langt vi vet på en såkalt counter value-strategi. Det krever ikke å ha store arsenaler av stridshoder.

– Så lenge vi kan true med å utslette Moskva, St. Petersburg og Vladivostok, så holder det, sier han.

– Men om det blir en troverdig løsning på Europas sikkerhetsproblemer er jeg mer tvilende til, sier Egeland.

Uklart hvor troverdig fransk atombeskyttelse er

Det er urealistisk å få til gjennom EU, da land som Irland og Østerrike er prinsipielt imot atomvåpen. Det er mer sannsynlig at Frankrike lager avtaler med enkeltland om at de vil bruke atomvåpen for å beskytte dem.

Troverdighetsproblemet handler om hvorvidt det er realistisk at Frankrike vil innlede atomkrig for å forsvare for eksempel en grenseby i Estland.

Det var slike spørsmål, om USA ville risikere atomkrig for et angrep mot Paris, som ledet Frankrike til å starte sitt eget atomvåpenprogram på 1950-tallet.

– Så det er litt historiens ironi at det nå er franskmennene som foreslår dette. Kanskje de tror på det selv, og at de ser for seg at det vil gi Frankrike en lederrolle i europeisk forsvar, sier Egeland.

En annen faktor er at Frankrike har vært under press om å ruste ned. Om andre land sier at de føler seg beskyttet av deres atomvåpen kan det bidra til å lette den politiske og moralske byrden det å drifte et masseødeleggelsesvåpenprogram.

Ukraina har vist at konvensjonell kamp er effektiv

Egeland er mer tvilende til at en slik ordning vil ha den avskrekkende effekten man ønsker seg.

– Så lenge Europa er en samling suverene stater vil det være vanskelig å stole på at ett av disse landene vil løpe den helt vanvittige risikoen atomkrig innebærer for andre land, til dels ganske langt unna. Det er et problem vi lenge har hatt med Nato, sier han.

Egeland mener at mens det nå er snakk om atomvåpenparaply, så er den gode nyheten at Ukraina har vist seg å være veldig effektive i sin konvensjonelle forsvarskamp.

– Europa burde være fullt ut i stand til å forsvare seg med konvensjonelle våpen, sier han.

Har både strategiske og taktiske atomvåpen

Frankrikes atomvåpenforsvar, Force de dissuasion, beskytter landets interesser. Landet har rundt 290 atomstridshoder i sitt arsenal. De har både strategiske og taktiske atomvåpen.

Atomvåpenforsvaret består av Force Océanique Stratégique (FOST), som inkluderer de sjøbaserte ballistiske missilene på ubåter, og Forces Aériennes Stratégiques (FAS), som inkluderer de luftbårne kryssermissilene levert av Rafale-fly.

FOST består av fire atomubåter i Le Triomphant-klassen. Én av disse er alltid på patrulje for å sikre kontinuerlig atomavskrekking.

Hver ubåt er bevæpnet med 16 M51-missiler som har flere stridshoder og rekkevidde på inntil 10.000 kilometer. Det betyr i realiteten at de kan treffe ethvert mål i Russland. Disse missilene er strategiske atomvåpen.

Det er kjent at ubåtene er basert ved marinebasen île Longue i Bretagne, hvor atomvåpnene antakeligvis også er lagret.

FAS opererer de luftbårne atomvåpen. De leveres via ASMP-A supersoniske kryssermissiler med stridshode på rundt 300 kilotonn. Disse bæres av franske kampfly av typen Rafale, og har en rekkevidde på rundt 500 kilometer. Dette er taktiske atomvåpen.

Rafale-flyene opererer fra basene Avord sentralt i Frankrike, og Istres-Le Tubé nordvest for Marseille, og det oppbevares antakeligvis atomvåpen begge steder.

Frankrike har i motsetning til USA og Russland ingen missilsiloer for atomvåpen på land. Disse ble avviklet i 1996. Men alle de gjenværende franske atomvåpnene er operasjonelt tilgjengelige på kort varsel.

Nato-uavhengig avskrekking

At Frankrike ikke er del av Natos atomvåpenparaply betyr at de har en uavhengig atomavskrekking. Landets politikk har alltid vært at deres atomvåpen er for nasjonalt selvforsvar og strategisk autonomi.

De forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen uten godkjenning fra allierte.

Den franske atomdoktrinen bygger på avskrekkingsprinsippet, og innebærer at atomvåpen kun benyttes som siste utvei.

Men i motsetning til USA og Russland har Frankrike ingen absolutt krav om at atomvåpen bare skal brukes til gjengjeldelse.

De kan derfor gjennomføre angrep med atomvåpen for å vise besluttsomhet. Det vil si at de kan gjennomføre et begrenset atomangrep som en siste advarsel dersom vitale interesser er truet. Det franske utgangspunktet er at atomvåpen kun kan brukes som forsvar, ikke et middel for å true eller overtale.

Storbritannia har kun strategiske våpen

Verken Frankrikes eller Storbritannias atomvåpendoktriner tillater oppbevaring av våpen utenfor eget territorium.

Storbritannias arsenal er dessuten del av Natos felles kommandostruktur, men de har full operasjonell kontroll på våpnene. Altså kan de om situasjonen tilsier det selv velge å skyte med disse våpnene.

Storbritannia har færre enn 250 kjernefysiske stridshoder, ifølge Center for strategic & international studies (CSIS).

I britisk atomdoktrine heter det at det er statsministeren som avgjør om det skal brukes.

Britene har kun strategiske atomvåpen. De siste flybårne strategiske atomvåpnene ble faset ut på 1990-tallet.

Stridshodene er plassert på amerikanske Trident II D5-missiler på ubåter i Vanguard-klassen.

Til sammen flere atomvåpen enn Kina

Storbritannia har fire ubåter, og én er alltid på patrulje. Missilene har en rekkevidde på rundt 12.000 kilometer, som i praksis betyr at de kan treffe mål hvor som helst i Russland.

De britiske atomubåtene er stasjonert ved Naval Base Clyde i Skottland. Missilene lagres rett i nærheten.

Det er ikke kjent i hvilken grad Storbritannia kan spille en rolle i et felles europeisk atomavskrekking. De er for eksempel avhengig av amerikansk teknologi.

Frankrikes og Storbritannias samlede atomvåpenarsenal er på noe over 500 stridshoder. Det er ifølge Sipri under ti prosent av Russlands eller USAs, men flere enn Kinas anslått 410 atomstridshoder.