Ekspert om Norges nye ubåtpartner: – Ikke utelukkende positivt

Tidligere i sommer ble det klart at Canada slutter seg til Norge og Tysklands prosjekt for anskaffelse av nye ubåter.

Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har hyllet det canadiske valget og viktigheten det har for Norge.

De får støtte fra Ståle Ulriksen, som er forsker og høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen.

– Det er veldig bra at Canada plutselig blir en aktiv aktør igjen, for det har de ikke vært på aldri så lenge. Det er bra for industrien i Tyskland og Norge, sier han til TU.

Kostnadene kommer til å gå ned når flere land deler på regningen for felles utgifter.

– De kan samarbeide mer om både utdanning og øving, og kanskje utvekslet personell og alt det der, det er jo nyttig, sier Ulriksen.

– Kan være farlig

Totalt skal 24 identiske ubåter bygges, hvorav Canada skal ha halvparten. Ifølge regjeringen vil Canadas inntreden føre til tettere operativt samarbeid, mer effektiv trening og lavere kostnader til vedlikehold og drift.

Ulriksen spår at det kommer flere ringvirkninger ut av samarbeidet.

– Det er mye positivt i det som skjer nå.

– Men det er jo ikke utelukkende positivt, for det betyr jo forsinkelser, legger han til.

Som en del av tilbudet overtar landet på den andre siden av Atlanteren én ubåt fra både Norge og Tyskland i produksjonskøen.

Det betyr at den aldrende Ula-klassen fra tidlig 90-tallet, som Norge har seks ubåter av, må driftes videre.

– Dagens ubåter begynner å bli rimelig gamle. Da må de kanskje oppgradere flere for å holde antallet operative ubåter oppe. Jo eldre ting blir, jo mer koster det å oppgradere.

– Det som kan være farlig i en overgangsfase, er å hive ut de gamle når vi får de nye. Det håper jeg virkelig ikke at vi gjør nå.

– Hvis vi ikke skal gjøre det, da må vi sørge for at noen av disse Ula-båtene blir gående enda lenger enn planlagt. Og det vil jo bety ekstra oppgraderinger.

En utsettelse vil bety at Ula-klassen fortsatt vil være i drift i minst ti år til, ifølge Ulriksen.

Overrasket

Avtalen med Canada markerer et helt nytt kapittel i samarbeidet mellom de to allierte landene i nord.

Under den kalde krigen var det en canadisk brigade stasjonert i Norge. Siden har det ikke vært et like tett samarbeid, sier Ulriksen.

– At de kommer på banen igjen og velger sin europeiske partner, det synes jeg er veldig bra.

Ubåtvåpenet til Canada har skrantet, og dagens flåte består bare av fire ubåter i Victoria-klassen, som er omtrent like gamle som Norges. Men ofte er bare én operativ.

– Canada har nesten ikke vært synlig i Nato, så dette betyr jo også at Canada satser hardt på å bli en aktør igjen, sier forskeren.

Han er likevel overrasket over at Canada følger etter Norge og Tyskland.

– Jeg er litt forundret over at Canada ikke gjør som Australia og går for atomdrevne ubåter. Det handler om avstanden og farten, hvor en ubåt kan seile mye fortere og ha lenger seilingstid.

– Canada har hele denne stillehavskysten sin, så det er en del ting der som jeg synes det er litt rart at de har valgt, sier han.

TU har spurt Sjøforsvaret, Forsvarsdepartementet og sjef for ubåtvåpenet Jim Robertsen om hva som endres for Forsvaret når Canada blir med på laget, men de har enten ikke besvart henvendelsen eller hatt noe nytt å melde.