Ekspert forbløffet over dommen: Mener vaktsjefen blir straffet for systemfeil

Onsdag ble vaktsjefen på den forliste fregatten Helge Ingstad dømt til 60 dagers betinget fengsel i Gulating lagmannsrett. Det er samme straff som han fikk i tingretten i mai.

Eric Arne Lofquist, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på BI, har 28 års erfaring fra den amerikanske marinen. Han er forbløffet over rettsforfølgelsen og dommen.

– Det er helt utrolig. I USA ville en vaktsjef aldri vært i en sivil rettssak og aldri blitt kastet i fengsel for å gjøre jobben sin på best mulige måte, sier han.

I militær sammenheng i USA er sjefen av fregatten ansvarlig, selv om hen ikke er på broen i det hele tatt, sier Lofquist.

– Hvis det skjer en alvorlig situasjon i den amerikanske marinen, er det ledelsens rolle å granske og fikse problemet.

– Gjorde det beste han kunne under omstendighetene

I Lofquists mange år som marineoffiser fløy han blant annet F14 Tomcat verden rundt. Han trekker frem vaktsjefens arbeidssituasjon da ulykken inntraff.

– Vaktsjefen hadde et mentalt bilde av hva som var foran ham. Han forsto ikke alle tingene som kom inn utenfra før det var for seint. Han gjorde det beste han kunne under omstendighetene og med sin forståelse av situasjonen.

Han viser til hvordan flere ledende samfunnssikkerhetsteoretikere mener man bør jobbe med sikkerhet:

Mennesker ønsker ikke å gjøre en dårlig jobb, men feil skjer som følge av forholdene i systemet. Derfor hjelper det ikke å straffe menneskene for å bedre sikkerheten – man må heller endre systemet (se faktaboks for utdyping).

– Sett på som syndebukker

Lofquist mener det i Norge er en kultur for å straffe mennesker for organisasjonsulykker og trekker frem Sleipner-ulykken i 1999, hvor kapteinen ble dømt til seks måneders fengsel.

– Så menneskene blir i Norge nærmest sett på som syndebukker?

– Ja, det skjer ofte, sier han.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg vet ikke. Kanskje det norske samfunnet forventer det, sier han.

Under fregatt-rettssaken sa forsvarer Christian Lundin til NRK at tiltalte «er hengt ut som syndebukk for et system som har svikta». Aktoratet har på sin side avvist syndebukk-stempelet.

Jussprofessor håper på anke

Sigmund Simonsen, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet, forklarer til TU at norsk strafferett forfølger enkeltpersoner som kan ha gjort noe feil og er hva retten kaller straffverdige. Hensikten er å gi en allmennpreventiv og individpreventiv virkning.

– Det signaliserer at vi må være skjerpet?

– Ja. Retten ser på hvordan andre ville opptrådt i en lik situasjon. Dersom man ikke har handlet fornuftig, risikerer man straff.

– Samfunnssikkerhetsteori tar utgangspunkt i at mennesker gjør feil. Den sier at man heller må lage systemene slik at feilene ikke får store konsekvenser. Hvordan rimer det med strafferetten?

– Strafferetten er tradisjonelt mer personfokusert, men virksomheter kan også straffes. Med skipssikkerhetsloven fra 2007 bestemte lovgiver at rederiet måtte ha hovedansvaret for sikkerheten og at skipet i større grad måtte betraktes som et system. Dette prosederte vaktsjefens forsvarere på, men de ble ikke hørt, sier Simonsen.

Han håper saken ankes til Høyesterett, slik at de tar stilling til de prinsipielle sidene.

– Forsvarerne har gode poenger. Vaktsjefen fikk overlevert feil situasjonsbilde ved vaktbytte, og han fikk ikke den forventede hjelpen og støtten fra andre. I tillegg var vaktsjefen lite erfaren. Han var satt i en vanskelig situasjon og systemet sviktet. Dette er elementer som påvirker en vurdering av straffverdighet for enkeltpersoner, sier Simonsen.

Forsvarer Christian Lundin skriver i en e-post til TU at de ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes, men at de vil vurdere det grundig.

– Forholder oss til norsk strafferett

TU har forelagt statsadvokat Høgseth kritikken fra Lofquist. Hun svarer at Lofquists uttalelser stort sett er de samme som er anført av forsvarerne, og ser ikke grunn til å kommentere det spesielt.

– Vi forholder oss til norsk strafferett og straffeprosess, hvor det for det første utvilsomt eksisterer et personlig straffeansvar og for det andre at det eksisterer straffeansvar for uaktsomme overtredelser. Vi er alle i stort og smått en del av et eller annet system. Oss bekjent er dette ingen straffriende grunn, skriver hun i en e-post til TU.

TU har spurt dommerne i Gulating lagmannsrett om en kommentar til saken. Lagmannsretten svarer at dommerne ikke uttaler seg om avsluttede saker.