Droner er bare en midlertidig utfordring, tror fransk hærsjef

Bruken av kommersielle droner har eksplodert på slagmarken i Ukraina. Slike brukes til overvåkning av fienden, kan utstyres med bomber som slippes fra luften, eller utføre kamikazeoperasjoner.

Det har gitt en situasjon der vanlig taktikk gjøres vanskelig ved at fienden alltid har oversikt over ansamlinger av styrker. Da er det nærmest umulig å utføre overraskelsesangrep, og det bidrar til fastlåste frontlinjer.

Begge sider benytter slike droner. Men deres rolle kan snart være utspilt, sier general Pierre Schill, sjef for den franske hæren, ifølge Defense News.

Droneforsvar er under utvikling, og allerede i dag avskjæres 75 prosent av dronene i bruk i Ukraina ved hjelp av elektronisk krigføring, hevder han.

Et øyeblikksbilde

Han beskriver bruken av små og enkle droner som et øyeblikksbilde, og at det er en taktikk som utnyttes her og nå. Men om to år vil den franske hærens kjøretøy være utstyrt med systemer som beskytter mot slike droner ved hjelp av missiler eller luftgranater.

Flere produsenter av håndvåpen sier til Defense News at de har fått økt etterspørsel etter hagler konfigurert for å nøytralisere droner.

I Ukraina endrer også bildet seg raskt. I dag utgjør såkalte FPV-droner (first person view), hvor piloten styrer etter video fra et kamera på dronen, 80 prosent av ødeleggelsene på fronten, ifølge den franske generalen. Det er en ny utvikling.

Samtidig har bruken av billige militære droner som den tyrkiske Bayraktar-dronen nærmest blitt avsluttet fordi russiske styrker lett kan avskjære dem.

Mener dronekrigen er mer nyansert

Nils Håheim-Saers, overingeniør ved forskningsgruppen for droner og autonome systemer i forskningsinstituttet Norce, tror den franske generalen har rett i at dronekrigen er et øyeblikksbilde.

– Et middel for å drive krig vil alltid utløse et motmiddel. Da fly ble brukt for å drive krig kom man etter hvert i gang med å skyte dem ned, sier han.

Samtidig mener han at bildet er mer nyansert. Det er to forutsetninger på plass som gjør at Ukraina har lykkes med å ta i bruk droner i sitt forsvar.

– De har i motsetning til oss andre land brutt kostnadsspiralen for forsvarsmateriell ved å ta i bruk droneteknologi hvor komponentene er lett tilgjengelige og billige å erstatte, sier Håheim-Saers.

Ukraina har lagt til rette for innovasjon

Det andre er at Ukraina har lagt til rette for militær innovasjon. Utvikling av forsvarsmateriell er tradisjonelt fastlåst og avansert, men ukrainerne har klart å implementere innovasjon i sin forsvarsindustrielle strategi.

– De har klart å mobilisere hele kunnskapsbasen i landet til å bidra til å skape dronekapasitet. De er ikke begrenset til noen få selskaper som driver med tradisjonell forsvarsindustri, verken på produksjons- eller kompetansesiden, sier han.

Sivil IT-kompetanse har vært en av nøklene for å få dette til, og de har senket listen for hvem som kan være med og bidra til videreutvikling av systemene.

Bruk av enkle kommersielle droner er imidlertid ikke en taktikk Ukraina er alene om. Russisk side bruker også slike droner i stor grad.

– Mange har sagt at dette er en industriell krig. De med størst ressurser har størst mulighet for seier. Men Ukraina har som Norge mange med sterk teknisk kompetanse. Det er mange som kan mye om IT i Ukraina, sier Håheim-Saers.

Han påpeker at dronene i praksis er enkle og billige komponenter som drives av en datamaskin. Da er det basal IT-kompetanse som må til.

Tviler på at Russland har like mye kompetanse

Han tror ikke Russland har like stor tilgang på IT-kompetanse, eller har implementert en forsvarsindustriell strategi som mobiliserer innovasjon på tvers av sivil og militær sektor mot felles militært formål.

En annen fordel Ukraina har er at hele Vesten drar i deres retning. Kan du tilby noe som kan løse et problem på slagmarken i Ukraina, så er det et produkt du kan selge til for eksempel Nansen-programmet her i Norge. Det gjør at Ukraina ikke på samme måte som Russland er begrenset av sin kompetansebase.

Men at det vil dukke opp et enkelt motmiddel som gjør droner irrelevante på slagmarken har han ingen tro på.

Ingeniører med kunnskap om radioteknologi kan bygge systemer for elektronisk krigføring. Men det krever ressurser, og at man har noen med rett erfaring og en operativ kontekst å sette teknologiutviklingen inn i.

– Bildet er komplekst. Med en gang det kommer et motmiddel så er det noen som tenker hvordan innovasjon i egen teknologi eller prosedyre kan komme forbi dette, sier han.