Droneekspert: Russiske droner kan lage et stort LNG-bål i Hammerfest

Etter fremleggelsen av den justerte langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) i slutten av mars, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik i et intervju med TU at man må se på det lagdelte luftvernet i Norden i sammenheng.

– Noen har brukt et eksempel: Hva om Norge blir angrepet med 200 Shahed-droner? De må jo fly over Nato-territorium før de kommer til Norge. Da er det viktig at de Nato-landene som de passerer, allerede har aktivert Natos integrerte missil- og luftforsvar. Og hvis noen slipper gjennom det, så må de norske interseptorene kunne bruke samme måldata for å få dem ned, sa Sandvik.

Et stort bål

Nils Håheim-Saers, overingeniør i dronegruppen i teknologiavdelingen i Norce Research, reagerer kraftig på påstanden om at dronene må fly over Nato-territorium før de kommer til Norge.

Han peker på at Russland kan sende 200 Shahed-droner fra Kolahalvøya og nå Kirkenes innen en time, Lakselv på et par timer og lage et stort LNG-bål i Hammerfest etter tre timers flytur.

– Det er barnelærdom. Alle som har fullført grunnskolen, vet jo at Norge deler grense med Russland, sier Håheim-Saers til TU.

Han understreker at det ikke bare er snakk om militære angrep og viser til hendelsen i Polen i september i fjor, der 21 slike russiske droner ble brukt som en provokasjon. Polen utløste Natos artikkel 4 om konsultasjoner som følge av dette.

Forsvarets hovedoppgave

– Det dreier seg om Forsvarets hovedoppgave. Det er det vi snakker om når det legges fram en langtidsplan for forsvarssektoren. Da er det hvordan man skal ruste Forsvaret til å ivareta sin hovedoppgave, og i dette tilfellet å beskytte luftrommet over Norge, sier Håheim-Saers og påpeker at luftrommet i Norge på land starter ved riksgrensen.

– Luftrommet over Finnmark skal beskyttes av Forsvaret, og Russlands militærkompleks på Kola er jo formidabelt, sier han.

Håheim-Saers mener at resten av Europa, i denne sammenheng EU, har erkjent dette.

Dronemur

– De bygger jo dronemur mot Russland. Og det fikk veldig mye fart på seg, ikke bare etter den hendelsen i Polen. Det var jo også da statsministeren i Danmark sto på fargefjernsyn og sa at «vi blir angrepet av Russland». Det var jo åpenbart at Russland brukte droner som en effektor i en hybridkrig.

– Da er det sånn at kjerneoppgaven til Forsvaret er blant annet å beskytte norsk luftrom, altså forsvare Norge.

Håheim-Saers mener at det da ikke spiller noen rolle om det som kommer over grensen er en angrepsdrone med 90 kg sprengstoff eller en tom måldrone, altså noe som bare skal skremme.

– Man har altså feilet dersom man ikke klarer å beskytte luftrommet mot slike ting. Og så har det jo sånne vidstrakte konsekvenser hvis man ser for seg et angrep der Russland ønsker å påføre skade på mål på bakken.

Null varslingstid

– Norge er jo energileverandør til Europa, blant annet av naturgass. Og det å sikre den gassleveransen, det betyr blant annet å beskytte luftrommet over Norge mot den type trusler, slik at ikke én eller flere droner med 90 kg sprengstoff kan ramle ned i gassprosesseringsanlegget i Hammerfest.

Håheim-Saers sier det i dag er null varslingstid før et slikt angrep.

– Forberedelsene som russerne trenger for å komme til skudd, er jo at de triller Shahed-dronene ut av garasjen på Kola og skyter dem ut.

– I løpet av tre timers flytid fra det russiske basekomplekset på Kola vil en slik drone kunne ramme gassproduksjonsanlegget i Hammerfest og eventuelt et gasstankskip som ligger til kai, sier han og viser til videoen i denne VG-saken som eksempel på hvordan det kan se ut.

– Så vet vi at jo, det kan man gjøre fra sjøen og så videre. Men la oss tenke isolert på at vi har en riksgrense.

Savner kontroll og varsling

Håheim-Saers mener at selv om det er viktig med avskjæringsdroner, noe han peker på at særlig Peter Frølich i Høyre har vært veldig på offensiven med, er det like viktig med det som kalles kontroll og varsling.

– Altså systemer på bakken for å oppdage og spore den type trussel i luftrommet der Norge er Nato i nord, altså i Finnmark. Og det vil ha innebåret at man investerte i egnede effektorer, altså luftvern. Det som Frølich er opptatt av, avskjæringsdroner.

Håheim-Saers sier det ikke lå noe av dette i det regjeringen presenterte om den justerte langtidsplanen før påske.

– Hvor i all verden er den politiske ledelsen i Norge, spør han, og peker på at en norsk dronemur tilsvarende den EU-landene er i ferd med å bygge opp langs grensen til Russland, ville ha innebåret at man bygde ut kontroll og varsling.

Radarkjeden

Selv om Norge har anskaffet nye radarer til en radarkjede, trengs det ifølge Håheim-Saers andre og egnede sensorsystemer for å oppdage en slik dronetrussel.

– Og så må de være distribuert i et nettverk på bakken og koblet til egnet luftvern. Det nærmeste luftvernbatteriet befinner seg som kjent på Evenes flystasjon, sier han.

Forsvarsministeren svarer

TU har bedt forsvarsminister Tore O. Sandberg kommentere uttalelsene til Håheim-Saers. Vi har mottatt et skriftlig svar fra Forsvarsdepartementet, der Sandberg i stor grad redegjør for hva som er gjort eller planlegges for å møte dronetrusselen i nord.

– Det å kunne forsvare seg mot droner er helt sentralt for vår trygghet. Droneangrep og sammensatte angrep og trusler kan ramme i hele landet og i mange former, og derfor må vi være etterretningsdrevet når vi nå bygger opp Forsvaret. Regjeringen har gjennom den oppdaterte langtidsplanen, som kom rett før påske, lagt til rette for å styrke Forsvarets evne til å avskrekke og ved behov forsvare Norge mot ulike former for droneangrep. Dette gjøres i en totalforsvarssammenheng og sammen med våre allierte i Nato, skriver forsvarsminister Sandberg.

– Vi skal blant annet installere nye og moderne luftvarslingsradarer i perioden frem mot om lag 2030. Det er innført håndholdt luftvern i Finnmarksbrigaden, og lettpansrede vogner med kortholdsluftvern for beskyttelse av Hærens avdelinger er under innføring. Det er hurtiganskaffet droneforsvarssystemer til Ørland og Evenes for å ytterligere styrke beskyttelsen av blant annet kampfly, som er på kontinuerlig beredskap for suverenitetshevdelse, skriver Sandvik.

– I den reprioriterte langtidsplanen er det lagt til grunn en ytterligere styrking av blant annet elektronisk krigføring og droneforsvarssystemer. Dette vil bidra til å styrke evnen til beskyttelse mot lufttrusler.

– Norge samarbeider tett med våre allierte og partnere innen en rekke initiativ knyttet til luftvern og droneforsvar for å sikre kostnadseffektive og oppdaterte løsninger og systemer som kan håndtere den hurtig utviklende trusselsituasjonen innen særlig droner og missilsystemer, skriver Sandvik.