Droneangrep og sikring tema også i Norge: – Haster med beredskapstiltak

Lørdag skapte 10 droner overskrifter verden over, da de i et koordinert angrep rammet Abqaiq – verdens største oljeanlegg – og Khurai-oljefeltet i det østlige Saudi-Arabia.

En FN-rapport fra januar i år dokumenterer at Houthi-bevegelsen har fått tilgang til droner med en rekkevidde på opptil 1500 kilometer. Dermed kan opprørsbevegelsen komme langt inn i Saudi-Arabia.

Nå blir denne terrormetoden også tema i Norge.

«Hvordan vil justisministeren sikre norsk sivil infrastruktur mot droneangrep og uvettig bruk av droner, hvor langt har han kommet i å følge opp innspill som har kommet til Politidirektoratet om å få på plass midler for deteksjon, samt motmidler som hjemmelsgrunnlag for politiet og fysiske løsninger for å ta ut dronene, og vil han sikre at konkrete beredskapstiltak er på plass innen årsskiftet?» Det spørsmålet stiller Emilie Enger Mehl (Sp) nå til justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp).

Deteksjon, identifikasjon og reaksjon

Leder for politioperativ seksjon i Politidirektoratet, Elisabeth Rise, opplyste til TU tidligere denne uka at det som hovedregel er den som eier et objekt som har ansvaret for sikringen av objektet.

– Når det gjelder beskyttelse mot ulovlig dronebruk, er det en samfunnsutfordring som ikke bare kan håndteres av politiet. Ulike samfunnsaktører har ulike utfordringer, og vi er avhengige av å samarbeide. Håndtering av ulovlig dronebruk kan deles i tre: deteksjon, identifikasjon og reaksjon. Mens andre samfunnsaktører kan håndtere deteksjon og identifikasjon av ulovlige droner, er det politiet som har myndighet til å reagere mot ulovlig dronebruk, skriver Rise i en epost til TU.

– Haster med gode tiltak

«(...) trusselen begynner å bli konkret, og det haster med å få på plass gode beredskapstiltak. Spørsmålet er da hvordan vi skal sikre norsk sivil infrastruktur slik som for eksempel flyplasser og olje/gassterminaler mot slike hendelser. Tiltak vil gjelde både midler for å detektere dronene, samt motmidler som 1) et konkret hjemmelsgrunnlag for politiet og 2) fysiske løsninger for å ta ut dronene», oppgir Mehl som deler av bakgrunnen for det skriftlige spørsmålet til Kallmyr.

«Jeg er kjent med at det er sendt faglige innspill til Politidirektoratet om nettopp dette temaet, og jeg ønsker derfor å vite hvor langt direktoratet har kommet i oppfølgingen av dette når det gjelder både konkrete hjemler for politiet og fysiske løsninger, og når justisministeren planlegger å ha en konkret beredskapsplan klar på dette området», skriver Sp-representanten.

Billige droner

Ifølge seniorforsker Wim Zwijnenburg ved den nederlandske fredsorganisasjon PAX, kan en drone med samme kapasitet som helgens 10 droner, kjøpes for rundt 100.000 kroner.

For to år siden skrev TU om hvordan terrornettverket IS brukte billige droner i sin krigføring. Det første kjente angrepet med bestykkede droner skjedde i oktober 2016, da to soldater fra de kurdiske peshmerga-styrkene ble drept og to franske soldater ble alvorlig såret. Dette skjedde da de avskar en fiendtlig drone som deretter eksploderte.

Jamming aktuelt tiltak

Ifølge senioringeniør Jostein Godø i Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg er jamming av kommunikasjon mellom operatørens kontrollkonsoll og dronen mest aktuelt.

Utfordringene er større om det dreier seg om preprogrammerte eller selvstyrende droner. Da må direkte-energivåpen tas i bruk, det vil si våpen som kan rettes direkte mot målet, enten i form av mikrobølger, laser eller partikkelstråler.

– Mikrobølger kan forstyrre elektronikken i dronene slik at de ikke treffer målet, sa Godø til TU tidligere denne uka. Han forsker selv på mikrobølgeteknologi.

Statsråden fikk spørsmålet denne uka, og har ifølge Stortingets reglement seks arbeidsdager på å svare skriftlig.